Overreagerer jeg? Litt langt :-o

[Anonym bruker]

Mannen min overlater alt ansvar for barnet vårt til meg (syns jeg)

 

Vi er begge studenter, og har deltidsjobber ved siden av, men jeg er i permisjon nå.

Likevel tar jeg noen fag på skolen dette semesteret også.

 

*Han drar hjemme fra kl 8-9 og sitter på biblo og leser hele dagen.

*Han trener fotball mandag og fredag kveld. Med kamper ca annenhver torsdag kveld. Kommer hjem fra disse treningene alt mellom 21.23 ettersom når de begynte.

*Han jobber Tirsdag kveld. Og lørdag og søndag.

 

Så onsdager er han kun på bibloteket og kommer vel hjem i 16-17 tiden.

Når han føler for det så stikker han bare avgårde med kompiser. Spør meg aldri om det er greit. Han er stort sett alltid hjemme på kvelden, med meg.

 

Jeg har aldri tid eller ro til å lese det jeg må lese.

Uansett hvor jeg skal så må jeg ha med barnet vårt.

-Han ser det som helt utenkelig at han kan ha med seg barnet vårt når han skal noe.

Jeg lengter så etter litt alenetid for meg selv, men det har jeg ikke hatt siden barnet ble født for 8 mnd siden.

 

Og han melder seg helt ut av legge rutiner etc.

 

Jeg er litt lei, er jo nesten som alene-mor å regne, syns jeg selv. Utenom at jeg må lage middag og vaske for mannen min også.

 

Er jeg helt på jordet her?

Må jeg bare finne meg i at han er mannen, og gutta må jo få lov å gjøre som de vil?

Synspunkter? Tips?

 

Takk for at du leste!

[Gjest ->>-]

Han er teit, og det er du også om du har latt det gå åtte måneder uten å ta det opp. Snakk sammen?

[Anonym bruker]

Legg dine planer og si at denne kvelden skal du på biblioteket for å lese.

Si ifra at det er skjev fordeling i husholdningen, og at han må delta mer. Det er slutt på den tiden han kunne ta seg til rette, det ble det slutt på den dagen han ble far!

 

Hvis det ikke bedrer seg må du spørre deg selv om det er en mann du vil dele resten av livet ditt med? Svaret ved bare du ;-)

[Anonym bruker]

Men hva skal jeg sette fingeren ned på?

Si at han ikke kan trene fotball?

Jobbe må han jo...men det er akkurat som om han ikke forstår at han ikke kan leve som før vi fikk barn.

Han tror også at jeg ikke gjør noen verdens ting, siden jeg er tross alt hjemme hele dagen.

Men jeg blir liksom så ta fatt - av å gå sånn hjemme hele tiden.

Og en på 8 mnd krever jo også sitt.

 

Ja jeg skal ta meg en prat med han, men jeg trenger noen tips til hva jeg konkret burde slå ned på.

Hvordan har dere det?

 

Kommer mennene deres rett hjem fra jobb og hjelper til med barna?

 

HI

[Anonym bruker]

Ja det har jeg tenkt også...

at jeg bare skal legge planer og si at nå skal jeg faktisk en tur ut av huset.

Tidligere har jeg tatt hensyn og "spurt" på forhand, om det passer for han. men kanskje jeg skal dra en av hans versjoner :-)

 

Så ser han kanskje hvordan det er...

 

HI

[Anonym bruker]

Det er kanskje begrenset med "tips" jeg kan få, men flere?

 

Takk til dere som har svart.

[Anonym bruker]

Du overreagerer ikke nei.

 

Jeg undrer meg på når han er sammen med babyen da, blir ikke så mye tid til lek og kos heller? Tenker han ikke på hvor dyrebar denne tida er, den går så alt for fort og vips er småen stor, da er det for seint å angre at man prioriterte fotballtreninga...

[LillaGorilla♥♥]

Du skal spørre ham om UNGEN hans virkelig betyr så lite for ham at han ikke er interessert i å tilbringe mer tid med h*n.

En far som er glad i sitt barn gir ikke f*** på den måten.

 

Dernest spør du ham om han virkelig bryr seg så lite om deg at han ikke er interessert i å pleie forholdet deres mer enn han gjør- og om han er klar over at han risikerer å stå uten både baby og kone en vakker dag hvis han fortsetter i samme spor.

[Tante Gustava]

Si det til han som det er, at du lengter etter litt alenetid du også. Mest sannsynlig har han ikke tenkt på det på den måten, og tror at du er fornøyd med å være hjemme med barnet.

 

Uansett så tror jeg at det første jeg ville gjort var å si at siden du har ansvaret for barnet hele dagen er det rett og rimelig at han tar ansvaret for kveldsstell og legging. Dette kan jo bli riktig deres kosestund i løpet av dagen, i alle fall var det det for mannen min og vår eldste (med nestemann var det litt mer kaos og hurra meg rundt Rutiner, hva er det?)

 

Og nei, du er ikke helt på jordet. Du skal ikke finne deg i at "han er mannen", og skal få lov til å gjøre som han vil. Begge skal gjøre som de vil, og der det kræsjer så inngår dere kompromiss. Det er det som kalles å være i et forhold

[Anonym bruker]

Hallo! Har han fått barn så blir han bare pent nødt til å velge bort noe. Kan ikke være akkurat som før da lenger. Kjipt å velge bort fotballen, men har får trene noe annet som ikke er tidsbestemt, slik at han kan trene når han virkelig kan og ikke når han må. Er ikke noe synd på han hvis han må velge bort noe som han synes er gøy, han har valgt å få barn, ja da er det konsekvensene. Han hørte kanksje litt ung i hodet ut på meg, har hatt lyst på barn men ikke helt tenkt ut hva det egentlig vil si....!

Dere burde få dere en timeplan, slik at du også får satt av litt tid hvor du er alene og får gjort dine ting. Og han sine. Og innimellom der, ja der kommer pliktene!

[Anonym bruker]

Jobb og skole må selvfølgelig prioriterer, men den andre tiden skal deles mellom dere og som en familie og ikke bare brukes av han.

 

Om det er 4 dager i uken han ikke jobber bør dere ha en dag hver der dere kan gjøre noe dere vil og to dager sammen som familie.