Dere som har opplevd utroskap...

[Anonym bruker]

Hvordan kommer dere videre og bort fra tankene om å være sviktet, tråkket på, ikke har hatt respekt fra partneren etc...?

[Anonym bruker]

Hei

Før jul fant jeg ut at mannen min har hatt sex med en ukjent dame han traff i fylla når han var ute og reiste med jobben. Dette er ca to år siden. For ca. ett år siden havnet han til sengs med en kollega etter en konferanse, men han tror ikke de har hatt sex, da de hadde klær på når de våknet dagen etter (uansett utroskap i mine øyne). Denne damen har han også hatt mye flørte-kontakt med på jobbmail. Har også hatt flørte-kontakt med en annen kvinnelig kollega på mail/sms. Mye svik, løgn og respektløs oppførsel med andre ord.

Jeg har konfrontert han mange ganger, men han har nektet. Til slutt sprakk boblen!

 

Når jeg skriver dette nå, ser jeg at det er utrolig at jeg fortsatt er sammen med denne mannen.... men det er jeg.

Vi kom oss til terapi bare dager etter at alt kom på bordet. Vi har gått dit sammen, og han har gått litt alene. Dette hjalp oss godt i starten.

Var mye fram og tilbake med meg i starten, men jeg bestemte meg tidlig for at jeg ville prøve å tilgi dette. Mye fordi jeg vet at mannen min ikke er en grusom mann, men en mann som har gjort grusome ting. En av grunnene til at jeg velger å gå videre, er den oppriktige angeren og panikken til min mann. Tror nesten han hadde det verre en meg en periode.

 

Jeg er en sterk person, og vet at jeg klarer å legge ting bak meg. Men det er ikke lett!! Spesielt ikke siden min mann drar på jobb hver dag og treffer sine kollegaer. Jeg tenker mye på det, men tror vi skal komme styrket ut av det til slutt.

 

Jeg kan skrive mye mer om dette, men nå er middagen ferdig. Om du lurer på noe, bare spør.

 

 

[Anonym bruker]

Takk for svar. Her er det også en kollega.. ikke så lett. Skikkelig klassisk. Kjenner jeg er så sint og bitter, lei meg og syns han har oppført seg fullstendig respektløst, ikke bare for meg men for barna og familien og det vi representerer sammen. Men her er det lite anger fra han.. mer at han skylder på et dårlig forhold for at han gjorde det... sa ikke unnskyld en gang til å begynne med... kjenner at jeg har virkelig trøbbel.. men vi skal gå i parterapi så håper det hjelper litt, men innser at jeg også må jobbe med meg selv for ikke å slenge dritt til han om dette hele tiden hvis det skal gå...

[Anonym bruker]

Min mann var utro for 13 år siden. Vi hadde en tøff periode det jeg slet en del med depresjon, og han traff en dame som var der for han. Klassisk.

 

Det var en tøff periode etterpå, og det tok tid før jeg begynte å stole på han. Han måtte såklart gjenvinne min respekt og tillit. Men jeg måtte også ta en runde med meg selv i forhold til årsaken til depresjonen. Og vi måtte jobbe med selve kjæresteforholdet og vennskapet.

 

Men når vi først hadde bestemt oss for å seile gjennom stormen, gikk det i grunn av seg selv. Tiden leger alle sår, men det krever også egenvilje til å komme seg videre.

 

Vi er fremdeles sammen, og jeg stoler 100% på han. Og det er ikke vondt lenger når jeg tenker på episoden, for vi er helt andre personer nå enn vi var på denne tiden. Tviler ikke et øyeblikk på at beslutningen var riktig.

[Anonym bruker]

Samboeren min var utro for 10 år siden, klassisk sjømann møter ung og villig jente på et utested.. Heldigvis i en annen havn, så jeg slapp å være redd for å møte henne.. Vi hadde gått gjennom en tung periode, jeg hadde vært litt utro(kysset en annen, og blitt skikkelig betatt i ham) jeg også, på høsten (tror egentlig han var min sjelevenn, men jeg valgte å bli hos samboeren).. Så samboeren min var utro for å "hevne" det jeg hadde gjort.. Helt syk periode, og jeg skjønner ikke egentlig at jeg ble..

 

Men vi kom igjennom det, det tok nok et år eller så, hadde det dumme neket latt typen min i fred etter sidespranget hans, og ikke ringt/sendt meldinger, hadde det nok gått fortere over. Jeg er ingen person som dveler over ting som har skjedd, spist er spist..

 

Vi har det veldig bra nå, noe vi har hatt de siste ni årene, ikke noe mer utroskap og vi er nok bunnsolid som par!

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Var det en engangs-greie? Har han kuttet all kontakt?

Mannen min ringte selv til sine to kollegaer og fortalte at jeg nå visste alt, at de ikke lenger kunne ha noe kontakt utenom det som er helt nødvendig jobbmessig. Han fikk også byttet kontor, så nå sitter han helt i andre enden av bygget.

Det som er så uvirkelig for meg er at vi har hatt det så fint...trives godt i hverandres selskap, mange felles interesser, mye god sex, lite krangling osv. Mannen min sier han ikke var utro pga. noe med oss, eller at han likte de andre så godt. Det var mer spenningen, en lek som han ville se hvor langt han kunne strekke.

Forstå det den som kan....

 

Anni litt lenger oppe.

[Anonym bruker]

Kom oss ikke gjennom det! jeg fant ut at jeg etter lang tids prøving ikke ville leve med usikkerhet, bitterhet og misteksomhet. Jeg lever 1 gang og nekta meg selv å leve sånn. Nå er jeg lykkelig med den beste mannen som finnes og jeg finnes ikke usikker på han selvom jeg opplevde utroskap med x`en:)