Depprimert,bare gråter....

[Ate,mor til gutt nr3;-)]

Er jeg på vei til å få en deppresjon eller?? Jeg er så sliten,lei,sint og jeg bare kjefter å gråter til dem rundt meg,stakkars mann og barn.....Jeg gråter også når jeg er alene om jeg ikke sover da,orker ikke gjøre noe hverken hjemme eller orker å gå ut....Noen andre som har det sånn? 41+2 i dag jeg da...Og føler bare alle rundt meg maser ,det må jo skje noe snart sier alle...jo takk!!!!

[ღMadame_mim ღ]

jeg vil heller tro at du bare er veldig sliten og lei og at det går utover nervene dine.

 

Jeg var på samme måte som deg når jeg var ca like langt på overtid som det du er nå. For meg så hjalp det veldig den dagen hvor jeg satt meg ned å slappet av. Ikke noe mer stressing med at ungen skal komme i dag, og gjøre alt for at fødslen startet.

Selvfølgelig ønsker jeg fremdeles at hun skal komme snart, men jeg stresser ikke så mye med det, sykehuset setter meg jo igang dersom det ikke skjer noe av seg selv så da er det faktisk ikke så lenge til jeg har jenta mi i armene uansett hvilken måte det blir på!!

 

Dersom du virkelig føler det er en depresjon som er på vei så bør du snakke med noen fagpersoner om dette. Enten sykehuset eller jordmor.

 

Jeg sliter også med folk som bare maser om at noe skjer snart. Jeg har funnet ut at jeg har det mye bedre dersom jeg holder meg unna andre folk nå i denne tiden slik at jeg slipper alle spørsmålene. Jeg takler situasjonen så utrolig mye bedre når jeg bare slipper unna, hver gang noen maser om det skjer noe snart så får jeg en liten knekk på et par timer. Folk mener det jo godt, men for meg gjør det alt bare mye verre.

 

Lykke til Ate, jeg vil tro at vi begge har babyene våre i armene innen neste helg er over :-)

[Bumblebeee]

Jeg er ikke like langt som deg og ikke er jeg lei heller, men ville bare si at det ikke er det minste rart at du er sliten og lei...har fulgt med deg i lang tid, og ALLE ville blitt slitne av å gå slik. 41+2, da ER det faktisk ikke lenge igjen, det er snakk om timer eller dager, men det er vel en mager trøst når man er helt utkjørt. Ville bare sende deg en trøsteklem!

[mamma og my]

Hvis du har gått med spenningen rundt om det skjer noe snart eller ikke i lange tider, så er det ikke rart at du blir litt prega av det! Tror det er ganske normalt. En kan bli ganske frynsete av å gå og vente og vente- særlig når hele verden lurer på når det skjer noe. En går jo og venter på at noe veldig stort, smertefullt og livsforandrende skal skje- men en får ikke vite når og hvordan. Vil bare ønske deg lykke til- det å være emosjonelt sårbar er også med på å gjøre at en er i stand til å knytte seg til barnet sitt...

[Gjest]

Det er virkelig sårt å lese innleggene fra dere på overtid og det dere sliter med...Har så vondt av dere:-(

Er ikke mye vi kan si for å trøste heller,vi følger jo med dere og håper jo hver morgen og se at dere har reist på føden...

Jeg har vært så heldig hver gang ser jeg og aldri måttet gå på overtid,siste tiden før termin er jo tung nok,med evig venting,og det er faktisk ikke lett å pense inn tankene på noe annet heller..

 

Desto større blir kanskje gleden når barna endelig kommer! Sender litt fødestøv til alle dere på overtid...",)))

[minsin- j27.08.06, j10.04.10]

klap på ryggen til deg ate, kan tenke du sitter med en håpløs følelse siden du har ventet så lenge, hatt lure-rier mm. jeg gikk over med jenta mi sist, og det er ikke moro, så unn deg selv å være litt sur, vrang og grinete... snart er det over selv om du ikke tror det selv.... lykke til:)

forresten film, smågodt og brus hjelper på depresjon:)