39+3 og bare griner og griner..

[HippieChic]

.føler meg som et skikkelig troll. Hvis ikke tårene triller er jeg sint og sur. Kjenner ikke meg selv igjen og liker ikke den jeg er for tiden.

Er dette normalt eller?

Så blir jeg sint på den lille i magen som gjør meg slik(jada, teit jeg vet..det er jo ikke hennes feil) og blir enda mer lei meg for å tenke sånne tanker. Det føles rett og slett håpløst.. usj..

Hva om det ikke gir seg, hva om jeg ikke føler glede når hun blir født.

Med sønnen min var alt bare helt annerledes, å være gravid og føde han var det største jeg noen gang har opplevd..så hvorfor er det helt motsatt nå?? Argh..blir så himla frustrert. Kjennes som jeg er på vei inn i en alvorlig depresjon..

 

Pliiiis si jeg ikke er heeelt unormal??

[Mamma2010:-)]

Jeg kjenner at jeg kjenner meg litt igjen ja... Har hatt et veldig greit svangerskap, hatt mye plager, vært sykemeldt siden 5 mnd, men humøret har vært på topp heile veien! Ikke fordi jeg har syntes det har vært så FANTASTISK å gå gravid, men har jo trivdes med situasjonen fordi om... Har aldeles ikke vært noe hormontroll, og sambo skryter til venner og fam, at jeg har vært en fornøyelse å leve med. Men NÅ kjenner jeg at jeg har begynt å bli litt mer frynsete.... Har flere vondter, sover forferdelig dårlig, hoven i beinan, og gleder meg til å treffe lille nurket, skal gjennom fødsel, som jeg ikke gruer meg til, men vil alikevel ha unnagjort... Kjenner bare jeg er veldig klar for livet som mamma, og ikke fullt så motivert for livet som gravid lenger...

[Symbio]

Hvis du ikke er normal, så er vi unormal begge 2!! Kjenner jeg også er sliten, frustert å frynsete.. å av å til kan aktiviteten i magen bli litt vel mye at jeg begynner å gråte fordi det har holdt på Hele dagen. Å når jeg blir irritert på henne i magen, får jeg dårlig samvittighet. Heldigvis går det en stund mellom hver gang det er på det værste..

[2010 Mammaen]

Du er ikke unormal i det hele tatt! Men man skal likevel ta det på alvor når man føler at man er på vei inn i en depresjon. Svangerskaps/fødsesldepresjon er ikke noen spøk for verken mor eller barn. Jeg vil anbefale deg å prate med jordmor om dette for å få noen tips og råd og høre hva hun sier om det. Dersom det virkelig er en dpresjon kan det være viktig å få tidlig hjelp og oppfølging etter fødsel.

 

Jeg håper likevel at dette er noe som går over snart og at du "bare" er sliten nå - men lytt til kroppen din! Det vil du nok være glad for etterhvert.

 

Varme tanker!

[HippieChic]

Huff, godt jeg ikke er helt på viddene ihvertfall :-)

Det verste er jo den dårlige samvittigheten jeg får overfor alt og alle.. (selv om jeg innerst inne syns jeg skal ha lov å oppføre meg litt dust frem til fødselen.. :-p) Måtte de neste 6 dagene gå fort!