Jeg orker ingenting.....

[Anonym bruker]

 

Jeg har de siste ukene blitt tiltaksløs, jeg orker ingenting, hater livet mitt for tiden.. Jeg orker ikke gå på skolen (universitetet)... Orker ikke treffe venner, jeg vil bare ut i verden og leve livet. Jeg vil ha spenning.. Jeg orker ikke å studere mer, jeg orker ikke dette kjedelige livet, alt er så kjedelig....

 

Jeg vil reise ut i verden, jeg vil gjøre noe spennende, jeg vil jobbe, jeg vil oppleve nye ting...

 

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, sitte her hjemme og drømme meg bort knuser alt for tiden.. Jeg er så misfornøyd:(

[Anonym bruker]

 

dytt.. jeg må ta meg sammen, jeg vet bare ikke hvordan jeg skal finne motivasjonen igjen!

[Anonym bruker]

Høres ut som du er i starten av en depresjon (hvilket de fleste har i en eller annen form til tider). Det som er viktig er det du selv nevner: Du må ta tak i det.

 

At du har lyst til å reise og oppleve spenning er at du egentlig ønsker å flukte fra der du er nå. Jeg har selv vært der du er nå og vært skikkelig drittlei alt.

 

Tenk heller på hva du er i ferd med å bygge opp i livet ditt. Du er i gang med en utdannelse som vil gi det et godt grunnlag videre i livet. Snart er det påske og da synes jeg du skal ta litt ekstra godt vare på deg selv, slik at du er klar til siste innspurt på skolen.

 

Ta deg en kaffe/te og sett deg i sola i 15 minutter. Nyt det fine været og sett pris på alt du har gjort og hva du er i ferd med å bygge deg opp. Etterpå tar du videre fatt på det du skal. Det her kommer til å gå bra :-)

 

De fleste blir litt rastløse på denne tiden, men tenk FOKUS FOKUS FOKUS!

 

Masse lykke til og nyt det livet du har :-)

 

 

 

[Anonym bruker]

 

Det går skikkelig dårlig på skolen, det har vært et tøft år, jeg har slitt med angst og fått behandling for det og blitt frisk fra angst, nå føler meg bare rastløs. Jeg begynnte på dette studiet og valgte bort en annen studiemulighet og ANGRER på det, for det andre er egentlig hva jeg vil gjøre selv om lønnen er dårligere men det finnes mange muligheter innom det. Nå skylder jeg den skolen penger og jeg vet ikke om jeg kommer inn på den skolen til høsten.. Jeg sliter sånn med studiet og føler jeg kommer iKKE til å klare det:(

 

[Anonym bruker]

Her er grunnen til at du har det dårlig.. Huff, synes synd på deg.

 

Å velge feil studie er ikke uvanlig, så du skal ikke straffe deg selv så hardt for det. Det viktigste i livet er faktisk at du har det bra og at du har en jobb du trives med. Aldri glem det. Det er når vi bruker våre evner at vi føler oss verdifulle.

 

Dersom du vet at det du gjør er feil så er det kun en ting som hjelper og det er og ta ansvar for det.

 

1: OK, du må betale skolepengene, men det kommer du deg igjennom

2: Du må snakke med rådgiver på skolen om hvordan du har det

3: Søke ny skole

4: Dersom søknadsfristen er gått ut, må du belage deg på å jobbe frem til neste studiestart.

 

 

Men, mange føler det slik der du er nå, uten at det egentlig feil valg, men at det skyldes dårlig samvittighet for lite gjort arbeid/innsats over året. For å gjøre det lettere for seg selv, så unnskylder man seg selv (ubevisst) på at man har tatt feil valg. Mange gjør dette! Dersom dette er den egentlige grunnen, så må du ta ansvar for det:

 

1: Snakke med rådgiver å finne ut om du har nok kunnskap til å gjennomføre (du bør nok belage deg på STEINHARD jobbing frem til sommeren)

2: Dersom det er en mulighet for det, trenger du noen som kan støtte deg igjennom siste runde. Det kan bli for hardt å bære det alene. Å be om hjelp er en viktig ting for å ha det bra i livet.

3: Dersom du ikke sitter på nok kunnskap og dere tror at gjennomføring ikke er mulig, må du ta ansvar for dette og evt. forberede deg på å ta skoleåret omigjen. Dersom det skjer, så bør du også ha litt ekstra hjelp og støtte til neste år, slik at du ikke havner i samme "uføret" igjen!

[Anonym bruker]

 

Vet du hva, du har helt rett!!! Dette trengte jeg å høre... Jeg har hatt det samme problemet i maaange år, spesielt når det gjelder skole, Fullfører ALDR det jeg begynner på..

 

Nå blir jeg redd, tenk om jeg blir sånn resten av livet.. herregud hvordan bryter jeg denne sirkelen, finnes det håp???

[Anonym bruker]

Ikke noe å bli redd for, hehe ;-) Lar seg absolutt kurere!

 

Det er et mønster du har utviklet over tid og som rett og slett blitt en vane. Det har på en måte blitt måten du kjenner til å gjøre ting på. Du må rett og slett lære deg en ny måte å leve på. Høres sikkert drastisk ut, men det er enkelt.

 

For å bryte sirkelen bør du få hjelp (mange klarer deg selv, men faller tilbake til gammelt mønster etter en tid).

 

Ta kontakt med en psykolog som jevnlig følger deg opp over lang tid. Vær klar over at du under prosessen kommer til å prøve å lure deg selv og finne unnskyldninger for å gå tilbake til gammelt mønster. Du må ha fokus og aldri glemme at du prøver å snu en uvane i livet ditt. Etthvert kommer du til å like ditt nye liv så godt, at du ikke vil tilbake til "aldri fullføre situasjon".

 

Men, første steg for deg er å ta kontakt med skolen (som jeg nevnte istad) og rydde opp i "uføret" du er i nå. Det blir sikkert litt tøft, men du vil garantert føle deg lettet og positiv etterpå. Ting blir aldri bedre av å utsettes.

 

Masse lykke til videre.