Jeg holder på å bli gal av barnefar... (langt!)

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke helt hvor jeg vil med dette, jeg trenger vel bare en utblåsning...

 

Han gjør meg så svett. Vi har aldri vært kjærester, jeg ble gravid etter et one night stand i fylla. Fødte i oktober, og fikk selvfølgelig verdens fineste unge!! Gjennom svangerskapet ville han ikke ha noe som helst med ungen eller meg å gjøre, og sa at jeg ødela livet hans, prøvde å bestikke meg til å ta abort, og han prøvde ved en anledning å ta livet sitt. Når barnet ble født måtte jeg nærmest tvinge han på besøk, og jeg gjorde det kun fordi jeg så gjerne vil at far og barn skal få et godt forhold...

 

Men nå har jeg problemer med å bli kvitt han. Ikke misforstå, det er bra at han har kommet rundt og gjerne vil ta del i barnets liv, men det blir bare litt mye. Han skjønner ikke dette med at når han besøker ungen, besøker han samtidig meg. Og jeg syns ikke det er så veldig gøy å være sammen med han i et utall timer av gangen. Han skjønner ikke at etter noen timer er det vanlig å trekke seg tilbake, for å gi den man er på besøk hos litt tid til å puste - jeg må alltid be han om å dra hjem. En gang prøvde jeg å ikke be han om å dra, bare for å se hvor lenge han ble. Han kom på besøk til oss klokka 13.00, og klokka 23.00 måtte jeg kapitulere og be han om å dra hjem...

 

Han skjønner heller ikke at enkelte ting er private, og enkelte ting vil jeg gjøre på egen hånd. Hvis han er på besøk, og jeg ved et klokkeslett er nødt til å dra en annen plass, forstår han ikke at han ikke kan være med. En gang skulle jeg i banken for å søke lån, og tror du ikke jeg måtte forklare for han at han ikke kan være med meg når jeg har et ærend av sånn karakter. Jeg ønsker ikke at han skal få fullt innblikk i min private økonomi. En annen gang var vi i byen sammen, og jeg måtte på apoteket (hadde bakteriell vaginose og trengte penicillin). Jeg ba han om å vente utenfor mens jeg gjorde meg ferdig, men mens jeg satt og ventet, kom han inn og spurte meg hva jeg skulle ha på apoteket. Jeg mumlet noe om medisin, og da det ble min tur, fulgte han etter meg bort til kassen. Jeg måtte be han om å gå, fordi dette var privat. Jeg har tusen sånne eksempler.

 

Det virker i tillegg som at han er besatt av å leke familie. Det er alltid "ungen VÅR", "VI har begynt med fast føde", "Når skal VI på helsestasjonen neste gang" osv., når faktum er at han faktisk ikke skal på helsestasjonen neste gang, og at han ikke har begynt med noe som helst. I tillegg skal han holde rundt meg hvis vi er i offentlighet sammen (????), gi meg klemmer i tide og utide, kysse meg på kinnet ved hver eneste anledning, og han inviterer meg på middag i hytt og pine. Jeg har bedt han om å slutte med det klisseriet, og jeg har gjort det klinkende klart at vi to aldri kommer til å bli kjærester. Flere ganger.

 

Jeg piner meg gjennom samvær to dager i uka (og for å ha det sagt, jeg oppfører meg pent, og er aldri frekk mot han), og jeg lar han ha barnet alene et par timer hver uke, bare fordi jeg vil at barnet skal få et godt forhold til sin far. Men nå vet jeg ikke hvor mye lenger jeg kan strekke meg. Jeg holder på å bli gal.

 

Som sagt, jeg trengte bare en utblåsning, og kanskje litt sympati...

Takk for at du leste.

[Anonym bruker]

Huff, det hørtes slitsomt ut! Han har fått smaken på å leke "hus" han. Men det er jo positivt at han stiller opp og vil bli kjent med barnet, og snart er det kanskje stort nok til at han kan ha det uten oppsyn en gang i mellom, så du slipper å ha ham inn i hjemmet ditt...

[Anonym bruker]

Ja, det er veldig positivt at han stiller opp, og jeg skal ikke gjøre noe for å kludre det til. Det bare virker så lenge til han kan ha samvær hjemme hos seg (barnet er 5 mnd og jeg fullammer enda), og jeg ikke trenger å være med. Når den dagen kommer blir jeg en lykkelig alenemamma

 

HI.

[Anonym bruker]

Det burde ringt en varselsklokke hos deg allerede da han prøvde å ta livet av seg, det sier seg selv at dette er en mann som har visse problemer med seg selv. Kanskje overmåte avhengig av andre mennesker, luller seg selv inn i en falsk verden og føler kanskje "bedring" ifht sine egne problemer ved å leke familie med deg.

 

Du må rett og slett sette ned foten, jeg vet det er ekkelt. Men sett klare tidspunkter på når han skal komme på samvær og når han skal dra. Ikke gi etter på å la han vær lengre, for da slutter han ikke. Gi han evt mulighet til å komme en dag ekstra i uka og hold samværet til feks tre- fire timer de dagene. Når han er hos dere så trekk deg tilbake, gå på rommet ditt å les en bok eller dra bort litt, eller la han ta barnet med på trilletur, vis veldig klart at han er på besøk til barnet sitt og ikke deg.

 

Det er tydelig at han trenger klare grenser og å få høre rett ut uten mildhet (men heller ikke på en slem måte, bare en fast og saklig måte) hvordan ting må være.

 

Jeg kan godt forstå det er ekkelt, i starten når barnefaren var på samvær hjemme hos oss var vi venner, så han fikk ofte ligge over, kanskje laget jeg middag og vi så en film og spiste litt snop. Først sov han på sofaen, men så flyttet han seg til min seng, han pleide også å ta mye på meg på dagtid. Jeg varslet mange ganger fra at det var ekkelt, at jeg ikke ville han skulle ta på meg.

Til slutt havnet vi til sengs en gang, jeg angret skikkelig og sa fra dagen etterpå at det ikke kunne skje igjen, da kom det mersom fram at han trodde vi kunne være fuckfriends fram til han fant seg ny dame.

 

Jeg satte ned foten, sluttet å la han ligge over, sluttet å gjøre vennskapelige ting med han og fokuserte kun på at han var der for barnets del, det fungerte faktisk:)

[Anonym bruker]

Jeg ville passet på å gjøre slike ting som apotek og bank de dagene han ikke har samvær. Evt spørre han om ikke han kan ha ungen en liten stund mens du gjør et erend.

Det er jo ikke lenge til han kan ha barnet hjemme hos seg en dag, så det at han vil være mest mulig sammen med barnet hos deg foreløpig er vel noe du bør se på som positivt:-)

[Anonym bruker]

Jeg skjønner jo det nå, hehe, anonym 23:42. Men jeg trodde han skjønte at man ikke blir med i banken når noen skal søke lån, han er jo en voksen mann. Og ja, det er veldig positivt at han vil være her for barnet, og det skal han for all del få lov til.

 

Du anonym lenger opp som foreslår dette med avtalte samværstider. Problemet er at han visstnok tenker på meg som sin beste venn (hvor han har det fra, det aner jeg ikke), og jeg behandler han som en venn også, fordi jeg ikke vil såre/skuffe han. Hadde dere det sånn? Det høres ut som en god løsning, men samtidig vil jeg ikke at ting skal bli kræsj mellom oss, fordi jeg vil kunne samarbeide uten å krangle eller måtte ta det gjennom offentlige instanser. Er redd for at hvis jeg setter ned foten kommer han til å bli vanskelig.

 

HI.

[Anonym bruker]

Ikke engang bestevenner tror de har rett på å være med i banken eller på apoteket, venner spør isåfall om man vil de skal være med, og venner har også antenner nok til å ikke sitte hjemme hos noen hele dagen såframt det ikke er avtalt. Du kan jo fortelle han det.

 

Tja han mente vi var venner og at han var glad i meg som en venn, men jeg måtte ærlig innrømme at jeg var ikke glad i han og kun hadde kontakt med han pga ungen.

Prøv å forklar han at du blir sliten om du skal ha folk rundt deg hele tiden, at noen ting må du gjøre alene, at det ikke er noe galt med han (selv om du kanskje synes det), men at du trenger noen deler av dagen for deg selv, at du er kjempeglad for at han stiller opp for barnet og vil han skal fortsette med det, men at det er vanlig med faste tidspunkter, nevn gjerne at det er viktig for barn med forutsigbare rutiner, som klokkeslett.

Klart nå er ungen liten, men det er faktisk sant dette med forutsigbarhet og veldig greit å etablere tidlig.

[Anonym bruker]

Og det en annen anonym her nevner var lurt, skal du på apoteket eller i banken feks, si til barnefar ar han heller kan få være hjemme hos deg, eller hjemme hos seg med barnet den tiden det tar for deg å gjøre de ærendene, at det hadde vært såååå fint om han kunne gjøre det,at han er så flink med barnet og det er så fint at han kan få være alene med barnet osv

[Anonym bruker]

Lite lurt å få onge med han da....Du har jo fått en onge med på kjøpet. Er redd du kommer til å slite resten av livet ditt med denne karen.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

10:07, tusen takk Jeg skal ta meg en prat med han. Livet mitt kommer nok til å bli 1000 ganger lettere når han har noen regler å forholde seg til.

 

Anonym 11:00, takk for din utrolige evne til å vise sympati, og takk for at du deler dine utvilsomt geniale tanker med oss.

 

HI.