2 barn på ett år?

[chicomio]

hvordan har dette gått, og hvordan legger dere opp dagene?

 

[cathy 2 på under 1 år]

Godt noen spurte om dette.....

Dette håper jeg at noen kan svare på for jeg har en jente på akkurat 9 mnd og det er bare 8 uker til terminen min no.

 

[vaffeljernet <3]

jeg har to barn med akkurat 12 mnd i mellom. nå er de 1 1/2 år og 1/2 år. for å si det sånn, det går greit hvis man ikke lett lar seg stresse... til og begynne med stressa jeg veldig for jeg hater å høre de gråte og ville gjerne gi de begge all min oppmerksomhet til enhver tid pluss at jeg prøvde å gjøre alt jeg vanligvis gjør. brukte mange dager på å gråte over at jeg følte jeg ikke mestra det å være tobarnsmor. men så slutta jeg å stresse over alt jeg følte jeg ikke fikk til. begynte å slappe av litt mer og kose meg med barna. ikke bry meg om alt som ikke ble gjort. og i tillegg ble det enklere at barna kan "leke" mer sammen når minstemann ble litt større. nå stortrives minstemann når størsten kommer for å snakke med han.

 

men hvordan vi legger opp dagene; til å begynne med handla det mest om å mate og å skifte bleier og å sove. om å overleve. ikke lett å legge opp dagen med en som ikke hadde noen faste rytmer på noen ting og ei anna som var så lita. dagene handla mest om å komme seg gjennom og at begge skulle få det de trengte av mat søvn osv. nå derimot er det mye mye enklere. begge har ganske faste sovetider og minsten har begynt å spise grøt så måltidene er på ganske faste tider. i tillegg har storstemann begynt i barnehage, så jeg og minstemann har våre daglige trilleturer når vi leverer eller henter størstemann i barnehagen. prøver å ta de turene når lillemann skal sove. hvis størsten er hjemme pleier vi å gå ut å leke mens misnten sover i vogna.

for tida prøver jeg å få til en felles soving midt på dagen. slik at jeg kan få et par timer til enten å slapppe av, gjøre ting/husarbeid uten barn, eller bare å kunne gå på butikken eller en liten cafetur mens de sover. håper det går bra :-)

 

min erfaring er som jeg har hørt folk som har fått tvillinger sier; at det første mnd er litt sånn unntakstillstand. mye jobb og en prøver kasnkej å bruke en hver ledig stund til å sove. men alt går seg til når en blir litt bedre kjent med den nye bebisen og når en får litt mer rutiner på dagen.

 

nå sitter jeg her og har lyst på en bebis til :-) det hadde jeg ikke trodd at jeg skulle si for et par mnd siden. men vi får vente litt. kanskje et år eller to...

[Anonym bruker]

Jeg har to jenter hvor aldersforskjellen er på 1 år og 8 dager. Jentene er nå 2,5 år og 1,5 år. Svangerskap nr. 2 var ikke planlagt og det har vært veldig krevende og travelt med to så tette barn. Selv om vi selvfølgelig har opplevd mye glede med de to, dreide nok den første tiden seg mye om alt det praktiske og om å komme seg gjennom dagene. Den eldste jenta hadde kolikk som spebarn og har generelt vært litt urolig og krevende. Yngstejenta er heldigvis stort sett rolig og tålmodig. Men som sagt; det har vært krevende! Det har vært, og er fortsatt, ekstremt mye sjalusi og frustrasjon mellom dem. Det har vært vanskelig å få den eldste til å forstå at vi også må ta oss av yngstejenta. Storesøster har også vært litt sen i utviklingen på enkelte områder; dette er visst ikke helt uvanlig for den eldste av pseudotvillingene; de vil gjerne være "baby", de også, slik at de får oppmerksomhet. Det er faktisk først nå som den eldste jenta begynner å bli litt mer selvgående at vi har begynt å slappe mer av og kan glede oss skikkelig over familielivet. De begynner å få glede av hverandre; storesøster er tydelig stolt av lillesøster, når vi er ute blant andre barn og noen av dem kontakter lillesøster, sier storesøster at lillesøster er "hennes". Det er jo veldig søtt.

 

Selv om det går mye bedre nå, er min erfaring at det ikke er så sunt at det bare er ett år mellom barna. Den eldste får liksom ikke lov til å være "baby" lenge nok, samtidig som den yngste ikke får så mye oppmerksom som han/hun egentlig skal ha. En annen faktor er at det å gå gravid samtidig som man har en liten som man fortsatt går og bærer mye på, er veldig slitsomt.

 

Så per i dag vil jeg ikke anbefale å få barna så tett... Men om noen år kan det hende jeg tenker annerledes....