Litt frustrert over mannen min

[Anonym bruker]

Han ligger nesten alltid på sofaen og klager ofte over at han er så sliten.

 

Vi jobber begge 100% i samme type jobb, men jeg gjør ca 80% av husarbeidet (og det er ingen overdrivelse).

 

Han har også sjelden energi til sønnen vår og det er ofte jeg som tar meg mest av han. Men det gjør jeg med stor glede.

 

Her om dagen presterte han å bli kjempesur når jeg vasket hele huset alene fordi det var så vanskelig å slappe av for han var SÅÅ sliten!!

 

Men han sier nå at han skal prøve å begynne å trene 1 gang i uka og jeg prøver å støtte han så godt jeg kan, selv om jeg ofte synes han er urimelig og utakknemlig over min innsats.

 

Synes det er så lite glede i livet vårt.

[Anonym bruker]

Vet han om disse tankene? Jeg tror at det er viktig å si sånne ting, men ikke når man er sur eller irritert over det Forsøk, selv om det er vanskelig, å si det uten å høres ut som om du er sint for det. Forsøk å få ut av ham hvorfor han synes det er greit at du gjør alt arbeidet mens han ligger på sofaen. Å bli sur fordi du vasker mens han hviler skjønner han vel selv at er barnslig og tåpelig. Har han noe andre problemer som tynger ham? Er han syk? Tror han at det skal være så stor forskjell på kvinnearbeid og mannearbeid?

[Anonym bruker]

HI her.

 

Han har nylig vært gjennom en omfattende helsesjekk, han er ikke syk og sier selv han ikke er deprimert.

 

Jeg skal oppmuntre og støtte han til å komme i gang med trening i håp om at det hjelper.

 

Vi er ikke så flinke til å snakke sammen og han har en tendens til å se ting veldig svart / hvitt.

 

Vi er også alt for lite sosiale begge to.

 

Akkurat nå føler jeg at det er sønnen min som er solstrålen i livet mitt og jeg vil gjøre alt for han.