Er det bare meg dom gruer seg???

[Maisy]

Syntes alle virker så klare til å gå i fødsel her inne, glad for hver tegn kroppen gir,inponerende hvor tøffe alle er. Jeg gleder meg selvfølgelig til alt er overstått og vi har vidunderet hos oss men kvir meg veldig til fødsel, er det bare meg?

Har hat en tøff fødsel før så mulig det har innvirkning men har egentlig glemt den nå for jeg har en nydelig frisk gutt. Kjenner jeg gruer meg mest til det uvisste, at jeg ikke vet når det starter, hva som skjer, når jeg skal dra til sykehuset osv. Tror det er greit når det bare er igang, smerten skal vi alltid tåle igjen.....Måtte bare lufte litt

Pysa:)

[Gjest]

Neida,du er nok ikke den eneste..:-)

Tror de fleste gruer-gleder seg,det er bare det at vi er så utrooolig lei på slutten at vi ser frem til å bli ferdig med det.

Klart det er verre hvis man har hatt en traumatisk fødsel fra før,har vært heldig der jeg.Mine har vært normale,men vi kommer jo ikke utenom dette her da.Det som har kommet inn må ut! ",)))

Håper du får en normal fin fødsel denne gangen,lykke til",))

[megoglille]

Hei,

Du er ikke den eneste!!Jeg gruer med til fødselen, selv om jeg så klart gleder meg enormt til å møte lille nurket i magen!Jeg hadde også en tøff fødsel sist, som varte lenge og endte med vakum. Fikk epidural sist, så lurer på hvordan det blir å skulle føde uten.. Er veldig spent på hvordan denne fødselen skal bli.. Ammingen tok det 3 måneder sist før vi fikk til og jeg ikke var sår lengre, så er litt spent på det også..

 

Jaja, det ordner seg sikkert og jeg synes ikke du er pysete selv om du tenker slik som du gjør!! :-)

 

[Helverine]

Du er ikke den eneste! Gruer meg noe helt forferdelig Vet hva jeg går til.

[Emilia m ♥j08, g10+maispire12♥]

Jeg har absolutt ingen hast med å føde! Har liksom ikke tatt det innover meg enda - at jeg skal føde og få en baby til. Er bare gravid liksom...

Men er ikke så lenge siden sist (juni-8)... Så jeg vet jo hva jeg må gjennom. Og siden jeg ikke kommer utenom, velger jeg å ikke forholde meg til det før det skjer. Da må jeg jo bare. Forhåpentligvis er jeg kjempelei av å være gravid og har alt i ordning her hjemme til da så jeg føler meg klar. Holder på å renovere kjøkkenet og venter bl.a.på vognen som er bestilt.

Også er det jo helt j... vondt, så selve fødselen er ikke noe å glede seg til synes jeg....

[Maisy]

Takker for svar:)

Godt å vite at det er flere. Er så mye følelser og tanker rundt dette at en kan bli sprø. Ene øyeblikket sitter jeg og gleder meg og i neste "kniper jeg igjen:)"

Er så redd at det skal skje komplikasjoner, at det skal skje noe med babyen osv. Må gi meg, stort sett går det jo bra. Måtte gjennom tangforsøk sist men da det ikke gikk ble det akutt keisersnittt med narkose. Klarer ikke helt glemme alle alarmene som ulte og stressete leger. Ja ja gutten min er frisk og fin så sånn sett gikk det jo veldig bra men ingen god opplevelse. Klarer ikke tro at barnet liksom kan komme ut jeg da så når folk snakker om at de ikke kunne holde igjen skjønner jeg lite.....Kan umulig hatt ordentelige pressrier da for min kom ikke uansett hav de eller jeg gjorde

 

Folk føder jo fra 14 - 70 så dette må vel jeg også få til:)

 

[Symbio]

Signerer på gruinga ja..

[mamma og my]

Ja, jeg også gruer meg. Gruer meg mer enn jeg gjorde til første fødselen. Nå vet jeg mer om hva jeg går til, på godt og vondt. Hadde styrtfødsel med stooor blødning og anemi etterpå, så den første tida med babyen var like tøff som svangerskap og fødsel tilsammen. Det med at en glemmer smertene med en gang etterpå, synes jeg ikke stemmer i det hele tatt. Mange gleder seg til å få tilbake kroppen sin etterpå, jeg var faktisk mye mer vel i min høygravide kropp enn kroppen jeg hadde etterpå, med vonde sting, såre pupper, vondt uansett om jeg låg, satt eller stod.

 

Det som hjelper meg nå er å snakke med jordmora. Å snakke med alle andre som skal fortelle meg altmuglig om fødsel gjør at jeg bare grur meg mer, fordi de forstår ikke hvordan jeg hadde det. Alle grur seg til forskjellige ting, men det er det ikke alle som tenker på.

[ღMadame_mim ღ]

Jeg gruet meg tidligere. Før jeg ble gravid hadde jeg faktisk ekstrem fødselsangst og ble kvalm og uvel bare jeg hørte ei dame føde på TV!!

 

Nå under graviditeten har det bedret seg. Etter jeg begynte på overtid og begynte å få vondter i alle retninger som ikke var godt for noe som helst har jeg bare begynt å glede meg!!! Selvfølgelig, jeg vet at det blir fryktelig vondt, men dette er i det minste vondter som fører til verdens største gave!!

[Lunda med lillegutt]

Jeg gruer meg også sinnsykt, så derfor håper jeg på fødsel jo før jo heller for å bli ferdig med det! Andre og siste her, så jeg prøver å tenke at jeg skal "omfavne" svangerskapet som det så fint heter, men nå er jeg lei. Halsbrann, dårlig matlyst, økende bekkenløsning, søvnproblemer, mareritt om fødsel osv, gjør at jeg bare vil bli ferdig. Prøver å overbevise meg selv om at andre fødsel blir såå mye bedre enn første, men med vekslende hell. Så her er det absolutt ikke tøffhet, men pysetendenser som gjør at jeg begynner å bli klar for å bli ferdig med fødsel ;-)

[Gleder_oss m. komplett familie]

Jeg har gruet meg veldig tidligere i svangerskapet fordi jeg hadde en helt j.. fødsel sist, som tilslutt endte i akutt ks.

 

Nå i det siste, så har skrekken gått litt over. Tenker som så at det skal mye til at det blir like ille som sist, dessuten så fortalte jordmor meg at vi som har hatt tøffe fødseler blir tatt litt ekstra hensyn til.

 

Når det setter igang, så tror jeg du kommer til å kjenne det godt igjen og takle det kjempefint:-). Litt nerver som kommer i forkant slik som nå er helt normalt.

 

Masse lykke til videre :-)

[Gjøkeredet③]

Jeg glede gruer meg...

Forrige fødsel (des08) endte i hastesnitt etter 17 dager overtid, så jeg må innrømme at det er det som skremmer meg aller mest. At det samme skal skje igjen..

Men får veldig god oppfølging fra sykehuset, så de gjør det de kan for at vi ikke skal få en gjentakelse. Det er jo veldig behagelig )

Men kjenner jeg gleder meg som en unge til å få det hele overstått, og ta fatt på livet som tobarnsmor:o)

[3 gullskatter]

Ja, gruer meg helt enormt. Tross at jeg har to flotte fødsler bak meg uten noen form for komplikasjoner. Men denne gangen har jeg det som deg. Gruer meg til det uvisste...

[turbomamma *fødte 21.mars*]

Tror ikke noen gleder seg til selve fødselen. Min selektive hukommelse har slått til etter at jeg ble gravid igjen. Kunne tidligere ikke skjønne hvordan folk kunne si at alt var glemt når barnet kom på magen. Hadde fødselsangst sist, men hadde en grei og ganske rask fødsel. Nå frykter jeg at jeg husker den som for lett...