Hva børr jeg gjøre?

[Anonym bruker]

 

Min far og stemor synes barna mine er uoppdragene, uhøfflige, ekstremt krevende og generelt ufyslige.. ( Jeg står ikke så høyt i kurs hos min familie så da missliker de like greit oss alle)

De få gangene de har passet barna har de snakket stygt om oss alle rundt om. ( det er der jeg har listen over ifra) Til meg sier de jo selvfølgelig at barna ikke har vært til bry.

Dette har "ødelagt" meg litt så jeg vil ikke låne bort mine kjære små til noen, jeg betviler jo hvorfor noen vil passe barna mine som tydligvis mangler det meste av grunnleggende oppdragelse.

 

Pga dette har jeg havnet i "konflikt" med svigermor, hun er verdens beste og passer gjerne barna selv om det tar livet av henne. Hun er over 70 år, men "maser" konstant om å få låne barna litt. Da får jeg jo handlet i fred, kost oss litt..

Jeg vil ikke slite ut svigermor, men jeg vil jo at barna skal ha det bra.

Jeg vil ikke påstå at de er så ille som min far og hans fru skal ha det til, men innerst inne så lurer jeg på om det de sier er rett. Kan jeg være en så utrolig dårlig mor som ikke klarer å oppdra mine egne barn?

 

Jeg henger meg mer og mer opp i dette og tørr nesten ikke å sende barna bort på lekebesøk, for de (ifølge mine familie) ikke kan å oppføre seg...

Hvordan skal jeg finne igjen til den gode selvfølelsen i det å være mor?

 

 

 

[Anonym bruker]

Skjerp deg! La farmor passe og la din familie seile sin egen sjø. Svigermor ville ikke ønsket å passe om hun syntes ungene var ufyselige, det er de helt sikkert ikke! Din familie høres imidlertid noe ufyselige ut!

[Anonym bruker]

Ja, min familie suger... De klarte faktisk å glemme fødselsdagene til oss alle... Min mann var innom og da hang fødselsdagskalenderen oppe og der stå alle barnebarna og inngifte barnabarn utenom våre.

 

Prøver veldig hardt å ikke la dette gå innpå meg, men jeg får tilstadighet høre hva min far og hans kone sier om meg og mine gjennom bekjente.

Skjønner ikke hvorfor de skal gjøre det hvis det ikke ligger noe sannhet i det. Da jeg fortalte at min mann hadde kreft fikk jeg beskjed om at de var jo fælt, men det var sikkert ikke så farlig. Så får jeg høre igjen av andre bekjente at jeg hos oss var det jo bare elendigheten, jeg bare klagde hele tiden. Vi hadde en peride med ni måndeder med oprasjoner, luftveisproblemmer, mageproblemmer, øreproblemer og kreftbehandlig på toppen og dette var måten min familie støttes oss på..

 

Klarer ikke å forstå hvorfor mitt eget blod skal være så forbanna jævlige mot oss... Hva har jeg gjort mot dem som kan ha satt et sånt hat i dem? aner ikke hvordan jeg skal skjerpe meg heller fordi jeg har skrepet meg i mange år, det har bare toppet seg nå...

 

 

[Gjest]

Når noen snakker slik om sin egen familie bak ryggen deres, hvem er det da som egentlig er ufyselig og uoppdragen? Og falsk i tillegg? Jeg ville ikek hatt noe imot å bruke svigermor som barnevakt. Hun trives tydeligvis godt med barna og det er jo flott. Jeg ville også gitt faren min en kort, enkel beskjed om at jeg har fått greie på hva de har sagt om meg og at de derfor ikke skal klø seg i huet om jeg ikek renner ned døra deres for fremtiden ..

[Anonym bruker]

Tenkte egentlig jeg skulle vente til de tok det opp for å så smelle det rett tilbake til dem, men jeg har parkert dem en gang før så de tørr vel ikke å ta det opp med meg...

 

Skal prøve å sende barna til svigermor med god samvittighet. Hun er iallefall ei skikkelig bestemor, og har hun et problem med meg så sier hun faktisk ifra til meg!!

 

Tusen takk for svar...

 

Hi