Jeg har en fantastisk svigermor - noen flere??

[Anonym bruker]

Vil bare skryte av henne. Jeg er kjempeheldig, kunne gjort det langt dårligere både med valg av mann og svigers.. Tro meg, hatt mine svin på skogen..

Vel, min svigermor er helt fantastisk. Venter vårt første barn, deres første barnebarn. Og hun strikker de nydeligste klærne til Bollen, strikker og strikker. Og hun kjøper barnevogn til oss, de har kjøpt gamlebilen vår slik at vi lett kunne kjøpe stasjonsvogn. Hun har spleiset på badet vi må ha ferdig til Bollen kommer. På toppen av det hele er hun hyggelig og grei, ringer ofte for å slå av en prat. Tidligere bodde vi i ferieboligen deres. Da delte vi samme hus i ferier/helger av og til. Hun vasket opp, vasket klær, vasket hus osv. Helt greit for meg. Dersom det ikke er greit, er det bare å si ifra - ingen sure miner. Vi har et kjempegodt forhold.

 

Foreldrene mine elsker svigersønnen sin, og priser seg lykkelig over at jeg ikke valgte noen andre. Men de tar ALLTID hans parti og sier "nå må du være snill med......" Menmen, greit nok det. Svigers og foreldrene mine kommer kjempegodt overens, ikke noe stress i det hele tatt.

 

Jeg er så glad for dette, særlig når jeg ser hvor vanskelig det kan være. En veninne av meg har svigermoren sin i samme hus, ikke like lystig stemning der i gården. Mamma og hennes sivgermor var hund og katt...

 

Jeg er bare kjempeheldig som har en slik fantastisk familie på alle bauer og kanter

 

[Anonym bruker]

Ja, du er heldig! Må være herlig å ha et slikt godt forhold til svigermor:)

 

Selv har jeg ikke noe godt forhold til min svigermor, vi har ingenting å snakke om (utenom mannen min og barnet vårt, knapt nok det:P Hun er utrolig vanskelig å prate med).

 

Jeg drømte i natt at jeg datet Erik Faber, haha, og moren hans var helt fantastisk! Jeg koste meg skikkelig mye sammen med hele familien hans, og følte meg kjempevelkommen da vi var på besøk der, og jeg skulle ønske vi kunne hatt det sånn på ordentlig. MEN, jeg ville ikke byttet ut den herlige mannen min såklart:) Jeg hverken orker eller gidder å prøve å få et bedre forhold til svigermor, det blir bare falskt uansett. Jeg tror hun er sjalu på meg, fordi jeg har "tatt fra henne minstebarnet hennes" og fått et barn sammen med ham. Men det får bare være!

 

Iallefall, du er kjempeheldig som har en sånn god svigermor:)

[Anonym bruker]

du er så heldig. min strikker og er hyggelig sånt generelt, men det er noe med hele familien at jeg ikke føler meg velkommen i. de har en svigersønn som er helt frisk og utdannet snekker, men går og har gått på sosialen i 2-3 år. på toppen av det hele er han litt rasistisk (jeg er fra midtøsten) og barnet er bare halvnorsk. så du kan tenke deg at jeg IKKE vil omgås ham, men når vi blir invitert hos de er han alltid med selvom de vet hva jeg føler og hvordan han er, og jeg føler meg bare så uvel.

 

huff nå ødela jeg skryte trådet ditt... men ble skikkelig misunnelig av å lese det :-P

[Anonym bruker]

Jeg også HADDE en fantastisk svigermor. De var gavmilde og hjelpsomme, og ville oss bare godt. Vi hadde et veldig greit forhold.

Helt til vårt første barn ble født. Da begynte jeg oftere og oftere å føle at svigermor tråkket over mine private grenser. Jeg/vi ble omtrent allemannseie.

 

Det spesielle med oss var at vi bodde i kjelleren hos svigers det første året vi hadde barn. Dermed ble det nok litt for tett og nært. Vi hadde en innvendig dør mellom vår og deres del av kjelleren, denne døren burde vært låst og hun skulle brukt ytterdøren ser jeg i ettertid, da tror jeg terskelen for å komme uanmeldt hadde vært litt større.

 

Det ble alt for lett å svigermor å komme på besøk når HUN ville. Både sent og tidlig, troppet opp på badet om morgenen når jeg stelte meg, fordi hun hørte lillegutt var der, tok med seg sine gjester ned til oss, kunne komme påkledd med yttertøy og "forlange" at jeg tar han med meg å går en tur.

Jeg kunne nesten ikke planlegge noe selv. Kunne ikke ta meg en hvil i egen stue, for før jeg visste ordet av det kunne det stå "fremmede" i døra som ville på besøk. Kan ikke huske svigermor hadde besøk så ofte som de første ukene vi hadde baby jeg, så tydelig at de var inviterte. Vanligvis har hun nesten ikke besøk.

 

Ikke snakk om å spørre på forhånd så vi kunne forberede oss. Ikke snakk om å ta hensyn til måltid eller soving. Det kan vel vente, var svaret jeg fikk når jeg sa at det ikke passet helt akkurat nå pga det og det. Hennes behov og øsnker kom først når det kom til babyen. Hun overkjørte meg alldeles om jeg prøvte å si at det passet litt dårlig.

 

De første 14 dagene hadde hun vært så pågående at jeg tok med meg babyen og reiste til mine foreldre en stund, mer eller mindre på trass. Jeg følte meg frarøvet for privatliv i eget hjem.

Jeg burde sagt fra der og da ang døra, men var for redd for at det skulle bli "bråk", og tidde stilt.

I stedetfor har jeg nå fått en torn i siden til svigermor for lange tider ser jeg. Hun går meg rett og slett på nervene til tider. Veldig leit, og det er ene og alene hennes oppførsel de første ukene av barnet vårt sitt liv som gjør det.

Hun har vært og er veldig opptatt av å få vise fram barnet vårt til andre. "Sole seg i glansen" på en måte. Er ikke spesielt interessert i å passe det, men har hun en anledning til å få vise det fram, ja da kan hun ta det en liten stund. Ellers går hun fort lei, bryr seg ikke med å leke f eks.

 

Så ting kan snu fort. Håper du slipper å oppleve dette, og fortsatt får et godt forhold til dine svigerforeldre.

[Anonym bruker]

Signerer denne!

Jeg har også en fantastisk svigermor, hun blander seg ikke inn i noen ting og passer sine egne saker og det er deilig :-)

Nå har ikke vi barn så jeg vet ikke hvordan hun er med tanke på barnebarn, men kjenner jeg henne rett så er hun der for oss, det tviler jeg ikke på :-) Hun vet at vi prøver og hun har sagt i fra at er det noe vi har planer om og jeg skulle bli gravid så stiller hun gjerne opp som barnevakt når bebbissen kommer.

Kort sagt, jeg er evig takknemmelig for min svigermor :-)

[Anonym bruker]

Jeg har en fantastisk svigermor, men hun ligger desverre nå for døden=(

[Anonym bruker]

Å herreguuud, du Anonym med felles dør.

Dette er som å HØRE om vår situasjon! Klin likt!

Bortsett fra at det er min svigerFAR som er slik hos oss.

 

Han kunne komme ned og hente skittentøyet mitt for å vaske det hvis hans maskin ikke var full, han kom på besøk flere ganger for dagen, og han la seg opp i ALT!

 

Nå har vi heldigvis flyttet ut for flere år siden, men jeg sliter fortsatt big time med denne mannen.

 

Men så er det "allmen kunnskap" at han ikke er riktig rett også, da...

 

 

 

Svigermor, derimot, er ikke så verst, selv om jeg kanskje ikke føler meg så veldig velkommen der... Hun legger seg i alle fall ikke opp i livet vårt

[Anonym bruker]

HAr en helt greit svigermor som stiller opp når hun blir spurt. Kan være litt humørsyk ovenfor sine egne barn men ikke for meg og ungene.

Svigerfar derimot er helt utrolig, ungene bare elsker han og han kommer så fort han kan hvis det er noe. Løper fra matbordet eller møter hvis junior ringer og spør om å overnatte der f eks.