Gå til innhold

Når noen forteller det DU vil holde hemmelig.....


Anbefalte innlegg

Skrevet

ønsker noen synspunkter på denne:

 

Jeg er en kvinne på 35 som er i uke 20... jeg har valgt å holde dette hemmelig fordi jeg har mistet 3 ganger før, og synes det er forferdelig å snakke med folk etter en slik hendelse. En gang blir man lei av motgang osv.

I natt fikk jeg en mld fra en bekjent som er på besøk i byen jeg bor (han kommer fra en helt anen by og kjenner ikke spesielt mange her). Han hadde tydeligvis hadde vært på byen siden den tikket inn 05.10 mld lød: Du er gravid?

Da jeg våknet fikk jeg sjokk.... Hvordan kunne han vite det? Det vises ikke på meg ennå... så ingen har kunne sett det...

Min først mistanke går til en venninne jeg har holdt det hemmelig for inntil en uke siden, men som jeg ettertrykkelig ba om å holde munn. Jeg er ingen dramaqueen, men får jo lyst til å konfrontere henne og be henne holde seg på lang avstand.

Hva ville dere gjort/ikke gjort? Er det bare med som er full av trollhormoner og ikke ser klart?

 

 

Videoannonse
Annonse
Skrevet

siste setning: ikke MED, men MEG skal det være :)))

Skrevet

Så lenge du uttrykkelig bad henne holde munn så ville jeg spurt henne om det var hun som sa det videre. Kan jo teoretisk være noen i familien også? Men hvis det er venninnen din som har vært løsmunnet så har hun vel eliminert seg som fortrolig samtalepartner i framtiden.

 

Når det er sagt så skal det vel godt gjøres å holde en graviditet hemmelig så lenge som uke 20, så det kan godt hende at folk rundt deg har gjettet det ut ifra kostholdet ditt eller andre ting.

Skrevet

Jeg hadde nok konfrontert henne, og spurt om det var henne som hadde lekket. Men det er jo en spesiell sak å være sååå redd for å snakke om en graviditet, da. Men det er jo din sak, selvfølgelig.

Skrevet

Syns ikke det er så spesiall sak å være så redd for å snakke om det, når man har mistet flere ganger og det er et sårt punkt. Det er tungt at man skal dele en veldig glad og fin nyhet, for så å måtte, gang på gang, fortelle at man har mistet ungen. Det kan være tungt for noen, andre ikke. Alle er forskjellige, og det er et sårt punkt.

 

Jeg hadde konfrontert henne eller eventuelle andre det kunne vært. Det handler ikke om at hun bare mååtte si det til noen eller lignende. Du ville ikke at noen skulle vite det, det visste hun og du sa det i full fortrolighet. Det burde henner eller eventuelt andre respektere.

Skrevet

Egentlig tror jeg at selv om du tror ingen kan se at du er gravid at mange kan ha gjettet det likevel. Jeg husker godt jeg syntes ingenting var synlig til jeg var 16 uker på vei, men allerede da jeg var 11 uker på vei klarte en kollega av meg å gjette seg til det ...

 

Men selvfølgelig. Du kan jo spørre venninna di om hun faktisk har klart å holde hemmeligheten for seg selv. Dessuten er det jo greit å gi en dato for når folk kan si noe om svangerskapet for de fleste antar vel at du ikke kommer til å holde det hemmelig evig :)

 

Skrevet

Eller egentlig er vel det greieste å spørre kompisen din om hvem han fikk vite det av, så vet du at du tar det opp med rette person. Kjipt med folk som bare måååååå snakke om ting.

Skrevet

huff...vanskelig dette her. Grunnen til at jeg ikke vil ha dette ut på "byen" er fordi jeg er ett rimelig kjent ansik i media her (ryktene går som varmt hvetebrød) og jeg orker ikke snakke om gjentatte nedturer med folk jeg kjenner eller folk jeg nesten ikke kjenner. Liker mitt privatliv, hvis dere forstår. Hadde siste runden med slike forklaringer i slutten av august. Man vil jo så gjerne tro det går bra, men mine opplevelser sier at det ikke gjør det.

Når det kommer til kosthold, har jeg en kronisk lidelse som gjør at jeg nå er sykemeldt fra jobben og har en diett som ikke skiller seg stort fra en gravid.

Familien deler samme synspunkter som meg og synes selv det er fryktelig trist å forklare når det går galt. Derfor tviler jeg stort på at noen av dem har lekket. Jeg er jo ikke SÅ sort/hvit at jeg nødvendigvis legger så mye i dette (jeg overlever jo :), men jeg er nysgjerrig på evnen til å sette seg inn i andres problematikk og hva dere i en slik situasjon ville gjort.

 

Takk for svar :)

Skrevet

poenget her er at ingen kan gjette jeg er gravid... Brystene er like store som de alltid har vært og magen like flat. Jeg bruker samme klærne og de strammer ikke. Både lege og jordmor ler når de ser meg :)) Men uansett, jeg liker bare ikke tanken på å igjen måtte fortelle om hvor "uheldig" jeg er. Noen av dem som har mistet "alle" gangene de har vært gravid, kan vel identifisere seg med at man får en viss følelse av å være mislykket når dette skjer gang på gang på gang.

Takker igjen for fine svar :)

Skrevet

Du er jo halvveis! Hvordan tror du at du skal klare og holde det hemmelig heretter? Vet en det vet ingen det, vet to det vet alle det...sånn er det bare. Regner med det ikke bare er venninnen din du har sagt dette til? Kanskje mannen din har en venn han har betrodd seg til? Kanskje din mor har en venninne hun har betrodd seg til? det kan være mange som har syndet her... men for å være ærlig, så tror jeg lett du mister kontrollen på rykteflommen heretter. Mange vil jo også kanskje snakke om deg, folk som ikke kjenner deg så godt? :"Tror du xxx kan være gravid? Hun har iallefall lagt på seg litt..."

 

Jeg trodde jeg skulle få gleden av å formidle dette til venner og bekjente, men rykteflommen hadde jeg ingen kontroll over...

Skrevet

kan jo hende han kompisen har snakket med noen ute på byen, og spurt etter deg, og de har sagt noe som om "hun er jo aldri ute på byen mer", "så er hun jo sykemeldt fra jobben" "sikkert gravid" eller noe slikt.

Eller at du har hatt besøk av noen (som i utg punktet ikke vet det) som har sett det på deg alikevel. Mange gravide forandrer seg i ansiktet, ser mer gravid ut om du sjønner, uten at det vises i særlig grad andre plasser. Noen har bare en egen evne til å se på folk at de er gravide også.

Skrevet

Vil bare slutte meg til de som sier at det kan være mange som har sett at du er gravid selv om du ikek tror det vises. Jeg har mange ganger sett at folk har vært gravide, selv om de er kommer mye korter eenn deg. Det er noe med kroppspråket som er lett gjenkjennelig for den observante, måten gravide går på, reiser seg, hvordan de holder hendene over magen osv. Kan ikke helt forklare hvorfor man kan se det, men tro meg - i uke 20 er det mange som har sett det!

Skrevet

Hi skriver jo at magen er like flat og brystene samme størrelse. Alle er forskjellige. Jeg var stor da jeg var halvveis, men det er jo tydeligvis ikke HI.

Skrevet

Jeg var i bursdag hos svigerfamilien da jeg var i uke 11 og det var fortsatt hemmelig. En venninne av svigerfar spurte da han om jeg var gravid. Hun så det på meg og jeg hadde ikke lagt på meg noe enda. Hun så det på ansiktet mitt!

 

Det sies at noen ser det på øynene eller ansiktet. Ikke vet jeg.

Skrevet

Ja, noen får en veldig spesiell glød over seg når de er gravide. En slags moderlig ting. Jeg oppdaget det ikke før noen kom til meg og fortalte meg hvordan jeg hadde forandret meg i fjeset.

Skrevet

Høres jo ut som du er rimelig høy på pæra! Kan du være Linni Meister?? Hehe du er kjent i media, javel.. men da trodde jeg også du ville holde en lav profil!

Skrevet

Det spiller ingen rolle om man ikke kan se mage etc. Se over.

Skrevet

Ikke videre imponert over svarene her inne må jeg si.

Tror jeg forholder meg til de litt mer sakelige.

En liten oppdatering:

Venninnen min ringte i ettermiddag og sa at hun hadde vært så full i går og hun trodde hun hadde kommet til å si noe. Men hun hadde bare fortalt det til ham, og det gjøre ikke all verden. Men ett brudd på tillit er det likevel.

Fikk telefon fra min bekjente (fra annen by) og hans reaksjon va: Hva???? Det går jo ikke ann?????? Det skal jo hvertfall vises litt, eller... ??? Jaja.. dere får kose dere så lenge med magene deres... og ikke tro at jeg ikke misunner dere for den... For det gjør jeg :) Lykke til med graviditeten til dere alle, både hyggelige og de man oppfatter som mindre hyggelige.

Skrevet

Det er i det minste bra at hun innrømmet det selv så slapp du å konfrontere henne med det. Jeg forstår godt at du er snurt. Kjipt med folk som ikke klarer å holde munn når de får vite hemmeligheter.

 

Kjekt at det ikke syns enda da, da jeg var så langt på vei så jeg ut som om jeg hadde spist en vannmelon uten å tygge, he he. Du har sikkert en fin og lang rygg som gir god plass til babyen :)

 

Lykke til, jeg håper virkelig det går bra.

 

 

Skrevet

Du vet at mange gravide får en slags glød... og så blir de litt distre, og ofte tankefulle.. man ser liksom på de at de ikke syns alle alminnlige samtaler er like spennende.. Mange får også en uro i blikket, nesten som en bekymring, men med ett snev av spenning og begeistring..

 

Jeg "ser"... ting.. og veldig få av mine bekjente klarer å skjule deres svangerskap for meg, selv i uke 5-6 har jeg klart å gjette at min nabo var gravid.. etterfulgt av et... ikke si det til noen, for jeg har ikke fortalt samboer det helt enda!!

 

kan hende at det er flere enn meg som ser ting=)

Skrevet

Jeg skjønner det er sårt når man har mistet så mange ganger, og at man vil holde kortene tett inntil fram til man er sikker på at dette vil komme til å gå bra... Dette må man kjenne på selv når det er "trygt" og fortelle omgivelsene.

 

Problemet kommer til de man velger betro seg til. En graviditet er så lystbetont, at man verker etter og fortelle. Tror det er lettere og ti stille om det som er negativt.

 

Du forteller at du er i uke 20, og at det fremdeles ikke vises noe særlig, så da klarer du nok å holde dette hemmelig en stund til. Men da anbefaler jeg og ikke si dette til noen flere. Det jeg sa til min svigermor som fortalte det på jobben sin samme dag som jeg fortalt det til henne (hadde nettopp tatt testen og var 4 uker på vei), at skal du overbringe den gledelige nyhet, så får det også være du som formidler den tragiske nyhet om det skulle gå dålig.

 

Det er veldig vanskelig og skulle kontrollere hva folk snakker om, og min erfaring er nå det at langt flere er klar over ens "hemmelighet" enn hva man tror.

 

Lykke til meg graviditeten!

Skrevet

Det absolutt letteste hvis man skal klare å holde noe hemmelig er å ikke si noe som helst til noen.:o( Samme hvor mye man trur man kan stole på noen så skjer det fra tid til annen at munnen glipper til noen. Ser jo etterhvert her at veninnen tilstår på en måte, så da vet du hvem det var. Skjønner at det føles trist at tilliten ikke strakk helt ut. Du får huske det neste gang du betror deg til henne, å ikke si mer en du tåler kan komme ut.

 

Og jeg er helt sikker på at man kan holde en graviditet skjult i uke 20, har ei veninne som var 7 mnd på vei da jeg fikk vite det, og hvor hun bar babyen er for meg et mysterium, for det syntes ikke. Dama er dessuten treningsinstruktør og hadde ofte tights og stram t-shirt og det var ikke sjans å se noen mage før kanskje rett før fødsel at det var en liiiiiiten kul der, som i grunn like gjerne kunne vært en helgs ekstra kosemat. Så trur deg på den. ;o).

 

Det jeg derimot tenker på er hvorfor du er så redd ennå? Du er i uke 20 og det er i grunn veldig uvanlig at noe galt skulle skje nå. Synes det høres litt trist ut at du ikke tør å glede deg over svangerskapet. At man blir redd når man mistet mange ganger det skjønner jeg GODT, for jeg har selv måttet føde en gutt i uke 22 som ikke var frisk nok til å klare livet utenfor magen, men at det ble oppdaget så sent er igrunn helsevesenet sitt feil. Normalt burde det vært oppdaget mye tidligere.

 

Hvis du er så usikker og redd hadde jeg villat anbefale deg å be om ekstra oppfølging av jordmor slik at du kan få UL oftere og ekstra samtaler slik at du kan føle trygghet overfor graviditeten. Lykke til. Du skal se det går bra denne gangen. Klem!!!

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...