Skal.... skal ikke.....barn nr.4?

[Alle gode ting er tre + en til]

Kan noen som har gjort dette før meg, dele sin erfaring med meg?

 

Har tre flotte unger, men vi har nå begynt å vurdere en til. Utgjorde 4.mann stor forskjell i arb. mengde og organisering av hverdagen, eller var det liksom ikke så stor forskjell mellom tre og fire barn? Jeg tenker at med tre barn er man jo så i farta hele dagen likevel at en til vil kanskje ikke utgjøre noen kjempe stor forskjell.....?

[melkekua™]

Her vurderer vi også barn nummer 4 hehe....mannen er klar, men er heller meg det står på :-p

 

Nå er yngste 10 mnd, så det blir ikke helt ennå, men ikke så lenge til heller hvis det er aktuelt.

[Pølsa]

Vi har fire barn - de er 9, 6, 3 og 9 måneder. Jeg synes egentlig ikke det var så stor forskjell mellom 3 og 4 barn, syntes i grunnen det var større omveltning i livet når vi fikk nr. 3.

 

Det er jo enda mer organisering, enda mer mas osv. i tillegg til at det er dyrt å ha så mange barn - det har vi virkelig begynt å merke nå som de to største deltar på endel fritidsaktiviteter. Det går jo også mye mat i storfamilien, og så måtte vi ha større bil når nr. 4 meldte sin ankomst. Nå har vi en ni-seter, som heller ikke er billig i drift!

 

Men alt i alt synes jeg altså ikke at det er så fryktelig mye mer slitsom å ha fire. Dessuten mener jeg det er en gave å ha fått fire friske barn som kommer til å ha masse glede av hverandre i årene som kommer. Ungene lærer i hvertfall å være selvstendige og vente på tur, og de er veldig flinke (stort sett) til å ta hensyn til hverandre.

 

Lykke til med vurdeingen!

[Pysa]

Jeg har tre søsken, og husker foreldre som alltid var opptatt med "riktige" ting, men likevel gjør det at jeg stopper etter to barn selv. Jeg vil ha bedre tid til barna mine, enn mine foreldre hadde til meg.

[Gjest]

Jeg må si meg enig med hun over her, min far var fjerdemann ut og foreldrene hans hadde lite tid til å følge opp fritidsaktiviteter, lekser osv. Uten å vite hvordan dere er og hvordan dere er som foreldre, vil jeg personlig ikke ha fler barn enn to.

 

 

[erteposen + 4]

Jeg fikk 3 og 4 i samme slengen, men akkurat når et kommer til merarbeid har jeg ikke merka så mye av det. Eldstemann trenger jo mindre og mindre praktisk hjelp, og dagen organiserer seg selv. Noen har jo mer arbeid med en enn andre med fire, og det kommer jo helt an på hvordan barna er og hvordan en organiserer barna.

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Jeg fikk litt uventet barn nr 4 ca 2 år etter barn nr 3, og jeg er utrolig glad for det! Våres er nå 7 år, 5 år 2,5 år og 7 mnd, og jeg føler familien er mer i balanser nå med 4 barn enn den var med 3 barn. Nå har vi liksom 2 store og 2 små, selv om skillet mellom nr 2 og 3 ikke er så kjempestort, så er det greiere å dele det opp slik synes jeg. Overgangen fra 3 til 4 var veldig ok synes jeg, vi hadde allerede stor bil og plass til en til i huset vi har tegnet (men mister gjesterommet da, hehe..) og har relativt god økonomi.

 

Jeg er lærer og elsker å følge opp skolearbeid, så for meg er ikke den biten noe problem. Man oppdrar automatisk ungene til å bli mer selvstendige når de er mange enn når man bare har få barn tror jeg, så de klarer seg godt selv og hjelper hverandre med mye. Kjøring til og fra treninger, bursdager osv samkjører vi med andre foreldre, så blir det ikke så mye. Nei, vesla er det beste uhellet som noensinne har hendt oss, ikke tvil om det :-) Men, nå er det nok barn da!

[Fire småtroll]

Jeg synes ikke det er så mye mere jobb med 4 enn det var med 3 unger, vi har gode rutiner på hverdagen og mye klesvask blir det uansett

 

Jeg har selv vokst opp med 3 søsken (jeg er eldst) og kunne virkelig ikke tenke meg livet uten mange søsken selv. Jeg kan ikke huske jeg noengang syntes det var negativt i oppveksten heller jeg, vi fikk all den oppmerksomheten vi trengte vi, i tillegg til at vi alltid hadde noen å være sammen med.

 

Jeg koser meg som firebarnsmor, synes det er en investering i hele resten av mitt liv som jeg rett og slett fryder meg over. Jeg digger storfamilien, senest i går hadde vi både besteforeldre, søsken og søskenbarn til middag, full stua. Det er sånn jeg vil ha det, gleder meg allerede til tiden for svigerbarn og barnebarn..

 

Ungene har veldig mye selskap i hverandre, men det vet du selvfølgelig når du allerede har tre stykker. Jeg tror det er en styrke å vokse opp blant mange søsken jeg, ungene blir selvstendige og hjelpsomme. Mine krangler selvfølgelig, men er også veldig glad i og avhenging av hverandre. De viser tydelig gjensynsglede bare etter å ha vært fra hverandre på skole og barnehage.

 

Mange sier de er redd det blir for lite alenetid, men det er ikke alenetiden som skaper en god barndom. Når jeg tilbyr noen av mine alenetid, spør de gjerne om å få ha med søsken for da er det mye morsommere. De er utpreget sosiale vesener alle fire, og det kan da ikke være negativt?

[Alle gode ting er tre + en til]

Takk! Så ålreit med ulike synspunkter, det gir meg noe å tenke over )

[Elletuppa]

Jeg har 4 flotte barn, men har 2 store og to små, dvs to på ungd skole og to i bhg. For oss var nr 3 den største overgangen da vi fikk små barn etter de andre var blitt bra store. Baby måtte "dras" med på mye fotball, handball, kjøring på treninger osv osv. Men ho ble ikke "plaget av dette...

 

Over til hverdagen så har vi det ikke så veldig hektisk, jobber redusert siden vi har fire barn og en mann som reiser mye med jobben.

Er efferktiv og har gode rutiner. Barna må rydde opp etter seg, de små er kjempe flink til å rydde en leke før de henter ny boks. Når jeg hjelper de stor med leksene sitter de og med kjøkkenbordet å tegner, "gjør lekser" ...Av og til vist de er trett/ sur tar eldste de med seg på rommet dersom jeg trenger å fokusere på lekser til nest eldste...

Har og mulighet til barnepass av de store av de små dersom vi har behov selv om vi ikke er så flink å utnytte det...De store forguder de små, og hjelper uten av man spør med stell, lek, lesing på senga osv...

[Nordlandnøtta]

Mange her har barna tette ser jeg.. Mine barn i år blir 16år 14år og 9år, sådet var litt rart å starte på igjen.. lillemann er 2,5 år mnd og det var utrulig deilig å få baby igjen.. Jeg merker da ikke så mye på arbeidsmengden at det er kommet en til. De store hjelper til en del.Vi hadde stor bil, hus i fra før så det slapp vi å tenke på å bytte og kjøpe større.. Babyen var ikke planlagt heller..Vi koser oss kjempemye med "knerten" Angrer ikke på at det ble en til.. Er dine gamle da?

[Alle gode ting er tre + en til]

De er 8 år, 5 1/2 år og 15 mnd. Så det blir i tilfelle to puljer med barn; to "store" og to små...