VOLDTEKTSOFFER? Hvordan takler DU minnene?

[Anonym bruker]

Akkurat nå takler jeg det ikke.. Jeg gråt i 4 timer før jeg sovnet i natt. Jeg føler meg skitten, sår, brukt og ødelagt.. Avsky. Hat.

 

Første gang var jeg 16 år, voldtatt av en fremmed, ikke av norsk opprinnelse. Fortalte det ikke til noen, fordi jeg var overbevist om at det var min egen feil. Jeg hadde sikkert ikke gitt tydelig nok signaler. Selv om gjentatte hyl og rop om nei skulle tilsi noe annet.

Andre gang var jeg 17, og en mann jeg visste hvem var. Han truet meg på livet, forfulgte meg og sikret seg at dette ikke ble fortalt videre. Jeg skjulte blåmerkene og smerten, og levde i frykt. Fikk en depresjon. Alle rundt meg var sikre på at det var en reaksjon på at min egen mor var syk. Denne gangen fikk jeg en kjønnssykdom. Herpes.

Som 19 åring flyttet jeg sammen med min kjære som jeg hadde vært sammen med i 1 år. Innen 3 år hadde gått hadde han forvandlet seg fra elskverdig kjærlig mann til en psykopat som stengte meg inne og drev med psykisk tortur. Jeg kunne bli vekt på natta av at han plutselig kastet meg rund på magen, holdt meg fast, tok kvelertak og bare tok for seg.. Jeg klarte heldigvis å komme meg bort etter 3 år.

En gang ble jeg overfalt av en maskert mann i en bakgate også, har dro ned buksene på meg.. men DA klarte jeg heldigvis å komme meg unna..Jeg er redd mørke bakgater nå. Og menn som er mørke i huden.

 

Jeg takler dette egentlig ganske bra i hverdagen. Jeg klarer å være sterk. Jobber hardt og takler MYE motgang. Klarer å fortrenge minnene. Men når viruset kommer.. da velter alt frem. Å ha det så vondt nedentil gjør at jeg føler meg like skitten, sår og brukt igjen. Jg ble også voldtatt analt av den mannen som smittet meg, så jeg får utbrudd begge steder.. og det gjør så vondt at jeg skjelver i smerte ved toalettbesøk.

Etterpå skjelver jeg pga minnene. ALt føles så urettferdig. Og når dette kommer trenger jeg hjelp. Da er jeg ikke sterk lenger..

 

HVordan takler du det? Har du søkt hjelp?

 

oss4

[Anonym bruker]

Gjennomgang av det som skjedde med en profesjonell. Deretter kognitivt arbeid. Hvorfor skal jeg la noe som skjedde definere hvem jeg er? Hva er det som stopper meg fra å gå videre? Et overgrep skal ikke ta fra meg min egenverdi! Teknikker for å skyve unna traumer. En ting er å gjennomarbeide traumer ved å snakke ut om alt. Deretter er dte noe i det å la ting ligge. Man har lov å synes ting var vondt og fælt, men man skal videre. Det krever MYE innsats!

 

Jeg er ikke et voldtektsoffer. Jeg ble utsatt for en voldtekt. Jeg overlevde den. Jeg er IKKE et offer.

[Anonym bruker]

Jeg ble voldtatt første gangen som 12 åring, av en venn av min fars familie, turte aldri fortelle det til noen, da han truet meg så godt som daglig, først når jeg var 15 år bestemte jeg meg for at truslene hans om døden, ville være en befrielse fremfor en trussel, fortalte det til min mor, mannen gikk fri, politiet gjorde ikke noe med anmeldelsen.

Når jeg var 17 hadde jeg mitt første forhold, men tanken på sex var ikke noe jeg taklet, etter 2 månder ble x'n lei av null sex, han slo meg så jeg datt over glassbordet i stua, før han dro meg opp etter håret og tok det han ville ha, han fikk 2 år..

Har mange arr etter det som hendte, når jeg var 12 år klarte jeg ikke takle problemet, og startet med selvskading og overspising. Overspisingen gikk over til null spising. Når jeg var 18 startet jeg hos psykolog, gikk der to ganger i uka i starten..

Nå har jeg bearbeidet det meste, er nå 22 år, har en fantastisk samboer og et noenlunde normalt sexliv (kommer litt ann på minner ol).. Men samboeren min er tålmodig, og flink til å "lese" meg, vet godt når han bør trekke seg unna..

Sliter fortsatt med marerittene den dag i dag, og det er ikke mer enn 1 år siden jeg sluttet med selvskadingen for godt.

Men synes livet er på bedre stier nå, enda det fortsatt kan komme tøffe tider, ser jeg lysere på livet..

[Anonym bruker]

Gikk i terapi i mange år, lever nå et godt og normalt liv. Har tatt makta tilbake, fungerer som partner for mannen min også og har stor glede av sex igjen. Så det er mulig å komme over det.

 

[Anonym bruker]

http://www.fratatt.com/

 

Få denne siden kan man ha kontakt med andre jenter som har opplevd det samme og få snakket ut om det man har opplevd. Hjelper mye.

[Anonym bruker]

Huff.. Stakkars mennesker som har måtte gå igjennom slike ting..

 

Jeg syntes det var jævlig nok å bli voldtatt som voksen, og sleit med å fungere i mange år etter.

Jeg fikk tabletter som fikk meg til å fungere normalt igjen.

Etter barnet mitt ble født har minnene og tankene om voldtekten nesten forsvunnet. Jeg har sluttet med tabletter og livet er egentlig fint igjen.

Det trodde jeg aldri skulle skje da det sto på som verst.

Jeg håper du skaffer deg hjelp, hi. Du bør ikke gjøre dette alene. Det er det få som klarer.

[Anonym bruker]

Jeg ble misbrukt seksuelt i årevis som barn, og gruppevoldtatt av seks menn når jeg var 19. Det viktigste er å ikke fortrenge det som skjedde, det må snakkes ihjel og deretter må man forsone seg med det som skjedde og gå videre. Ikke vær ett offer så de som gjorde dette "vinner".

 

Det tok meg en hel del år, men nå som 24 åring er jeg helt "frisk", tenker sjelden på det jeg opplevde, føler ingenting når jeg tenker på det heller, jeg har kommet over det jeg opplevde og føler at jeg er en vinner, jeg klarte meg !