Har du forandret deg mye i løpet av 20-årene?

[Anonym bruker]

Er 28 år, føler jeg er en helt annen i dag enn når jeg var 20..er blitt mer ydmyk, ser ting fra flere sider, forstår at personlighet er viktigere enn utseende, familie og venner er gull verdt osv. Baksnakking er noe herk!

[Anonym bruker]

Samtidig er det litt skummelt å være voksen, og ikke en ungdom lenger:) Andre krav og forventninger.

[Anonym bruker]

hehe... tror jeg må legge meg, syntes det sto har du forandrett deg mye de siste 20 årene?

hmmm.... fra 3 til 23 skjer det vell en del tenkte jeg fint for meg selv da:p

[Anonym bruker]

Er ti år eldre enn deg, og husker godt at jeg oppdaget at jeg hadde forandret meg mye da jeg var rundt 27-28. Har aldri vært opptatt av utseendet, så det endret seg ikke så veldig. Hos meg var det mest at jeg begynte å kunne se fremover på en realistisk måte, planlegge karriere, spare osv. Tidligere levde jeg mer for dagen i dag, og var nok litt umoden i pengesaker, for eksempel.

 

Jeg ble også flinkere til å holde avtaler, forsto at pålitelighet er en utrolig viktig egenskap, og jeg fikk mer respekt for meg selv. Generelt ble livet veldig bra fra da av. Hadde hatt det fint før også, men ble, som du sier, mer ydmyk, og.. ja, voksnere, rett og slett.

 

[Tommage♀♂]

Jeg er langt fra så beskjeden nå som jeg forlater 20-årene enn da jeg ankom. Og jeg har vel fått litt andre verdier. Men ellers er jeg ganske lik meg selv tror jeg.

[Lemonia]

Jeg er i begynnelsen av 30-årene og har absolutt forandret meg mye i 20-årene.

Mange er litt "verdensmester" når de er unge, tror de skjønner alt. Ser at mange har litt hastverk med å bli voksen, skal ha barn så tidlig, er bombesikker på at kjæresten man har når man er 20 skal man være sammen med heeeeele livet og tror at livet er over etter 30 derfor må man skynde se å gjøre alt med en gang. Mange vil nok ikke innse at man har mye forandring igjen.

Man blir mer ydmyk når man blir eldre, innser at det finnes mange sider av samme sak, innser at det er ingen hast i livet, for litt større forståelse av hva som faktisk er viktig, litt mer ansvarsfølelse.

Men slike ting kan uansett ikke læres bort, de må komme med tiden. Man kan ikke fortelle en 20-åring at hun om ti år vil se helt annerledes på ting, ha helt andre meninger og verdier og føle at det hun syntes var sååå viktig som ung plutselig er helt uvesentlig, og omvendt. Enkelte ting må man bare føle på kroppen selv ettersom årene går.

[Anonym bruker]

Ja har lagt på meg endel siden jeg var 20.

Skulle ønske jeg ikke var så naiv som 20åring, husker enda jeg så på kroppen min å tenkte, "jeg har faktisk en sånn kropp som ikke kan få cellulitter jeg"

Trodde jeg kunne leve akkurat som jeg ville uten at utseende kom til å falle, der tok jeg grundig feil, jeg er dvask med cellulitter og ser sliten ut i ansiktet.

Jobber knallhard for å få tilbake min ungdommelige glød, men må nok innse at som 30åring er ikke det så lett som før, hehe!

(snakker nok om en aldri så liten 30års krise her)

 

Når det gjelder ting som er litt dypere enn utseende så har jeg såklart fått mer livserfaring på godt og vondt.

 

Blitt mor, opplevd sykdom i nær familie som gjorde at jeg måtte være voksen, innsett at snart er det vi som skal passe på foreldra våre.

Innsett hvor utrolig glad jeg er i foreldra mine som fortsatt gir meg råd og er der uansett, når jeg var 18-25år ville jeg jo finne ut av alt selv og hadde en ny "klare selv" periode tror jeg.

Har også lært å sette mer pris på søskna mine og deres familier.

 

 

 

[Anonym bruker]

Dere som har svart her, når fikk dere barn?

 

Jeg fikk barn som 20 åring, nå 28, synes ikke jeg har forandret meg så mye de siste 5 årene, verken utseende messig eller verdi messig.

 

Forandring kom i småbarns perioden...første 2-3 årene etter at jeg fikk barn...

 

Vet ikke om det er noen sammenheng for alle, men jeg ble plutslig veldig voksen når jeg hadde blitt "varm" i mammarollen...noe dom sjedde i årene frem til jeg var 23.

[Anonym bruker]

Hehe, først tenkte jeg "i løpet av de SISTE 20-årene". Og det har jeg jo, siden jeg var 6 år for tyve år siden

 

Men jeg har faktisk forandret meg en del siden jeg ble tyve, kanskje mest 20-23. Etter det har livet forandret seg mye, og jeg har vokst, men jeg har ikke forandret meg på "den" måten. Om noen skulle skjønne hva jeg mener med det.

 

 

[Anonym bruker]

Anonym 23:53 her.

 

Jeg ble mor da jeg var 18 til et kronisk sykt barn, og måtte bli voksen ganske raskt. Men det er forskjell på voksen og voksen, og den modenheten jeg fikk over natten da jeg ble mor, var en slags bråmodenhet som på sitt vis er like barnslig som umodenheten, egentlig.

 

I ettertid er jeg stolt av meg selv og ikke så rent lite imponert over hva jeg greide, men det er klart at jeg hadde hatt helt andre ressurser til å hanskes med en slik utfordring ti år senere, eller nå, ytterligere ti år senere, for den del.

 

Mye av utviklingen min handlet faktisk om å tørre å innse hvor umoden jeg hadde vært. Man vil jo så gjerne være fullkommen.

[Anonym bruker]

Jeg fikk barn som 26åring og det var nok de 2-3 første årene som mor forandringen skjedde ja, ikke så rart når jeg tenker meg om.

Etter 2-3 år uten å kunne sette meg selv først så satte jo det sine spor, selv om jeg ikke alltid liker det så er det absolutt verdt det og en del av livet man bare må godta.