Sliet med å like niesa mi :-(

[Anonym bruker]

Har desverre store problemer med å like min niese.

 

Jeg vet så inderlig at det ikke er hennes feil men det er måten foreldrene har oppdratt henne på.

Jeg har i årevis prøvd å overse MASSE og prøver å ikke vise ovenfor henne at jeg ikke klarer oppførselen hennes.

Jeg prøver å smile fint og ikke gjøre noen forskjell på henne og de andre niesene og nevøene våre.

 

MEN helt alvorlig : Hun er rett og slett ufordragelig !!!

Frekk til andre barn og voksne. ( svarer/utfordrer konstant )

Egen. Liker ingenting. Stort sett misfornøyd og ikke redd for å gi utrykk for det.

 

Var på ferie sammenfor et par år siden og det endte i katastrofe. Store deler av ferien ødelagt pga krangler.

Det ble krangel de gangene jeg kritiserte oppførselen hennes. Ikke direkte til henne men til foreldrene.

 

Hun var deres prinsesse de første 5 årene ( da var hun enebarn ) så fikk hun en lillebror og de begynte å sette grenser ( selvfølgelig alt for sent )

 

Foreldrene har begynt å oppdra henne nå ( 10 år = kanskje litt sent ? )

Og de innrømmer at de "jobber" med oppførselen hennes.

 

Eksempler på oppførselen hennes :

- Tar henne med på kino : Klager på maten før filmen ( Mc Donalds) klager på snopet vi kjøpte. Klager på filmen vi skal se osv osv.

- Er ute og spiser hele familien. Hun liker ingenting, gidder ikke spise og løper villt rundt i restauranten. Klapser servitøren på baken, roper og hoier. Uroer alle så resten av ungene ikke vil spise sin mat.

- Nekter å sove borte. Reiser på overnatting men ringer hjem og får foreldrene til å hente henne uansett tidspunkt. Engang en time etter hun var kommet ( fikk ikke viljen sin ) og en gang kl 01 på natten !!!

- Utspekulert. Har flere ganger tatt henne i å få de yngre ( fetre og kusiner ) i å gjøre gale ting. Noen ganger direkte farlige ! Når vi konfronterer henne nekter/lyger hun og foreldrene tar henne i forsvar ( som regel når hun hører det )

 

Hver gang jeg eller annen nær familie prøver å utrykke misnøye/bekymring med oppførselen klikker det for min bror ( og kona ) Angrep er tydeligvis beste forsvar !!! I stedet for å innrømme ting går de til forsvar for henne og dette får selvsagt hun med seg ( og bruker )

 

Er forferdelig ubehagelig å rett og slett mislike et barn ( eller oppførselen hennes ) Jeg er jo kjempeglad i barn. MEN sliter med å takle dette

 

¨What to do ?????

[Anonym bruker]

Må innrøme at jeg skjønner så alt for godt hva du skriver , her er det nevøen min som er problemet, vært på ferie sammen å er kjempe sliten etter en uke, forde jeg må passe på iforhold til mine jenter osv.

 

Han kan være både verbal og fysisk stygg.

Foreldrene setter ikke grenser idet heile tatt, for han eller søstra, han er avhengi av DS sin, spiller heile tiden, greit det er ferie men nåe me eter middag og det er familieselskap osv da slipper han å ete mat. selv om det er barneselskap, skjærer mora opp brødskiva med nugatti feil så hyler han å hu må lage en ny en. Heilt vilt spør du meg, greit det er ikke mitt barn men når det gåt ut over jentene mine, måtenhan truer de, sier til de (jeg er mye bedre en deg i ds, du er ikke flnk osv) da blir jeg sur, greit at han er bedre men trenger ikke snakke stygt til andre forde.

 

Sier du noe til han får du høre det av foreldra, barna styrer alt mulig, vil de ikke bli passet av farmor er det greit da avlyser foreldra det de skal osv..

Lager ikke kaker eller mat til de lenre her for han like ringenting alt er æsj osv det gidder jeg ikke mer så det så.

 

Men som du sier det er foreldar som har formet dette barnet ikke barnet, bitt tenna sammen og stå på ditt når dere er hjemme hos deg

osv, slik gjør jeg, ikke moro men, satser på at det blir bdre når hu blir større.

 

Lykke til, hjalp kanskje ikke dette men du er ikke aleine iallefal.

[Anonym bruker]

Har det sånn med ett barn i familien jeg også, men fra barnet var baby og til nå så har jeg og min mann satt grenser for dette barnet, selv om foreldrene ikke har gjort det.

 

Er barnet i mitt hus eller jeg er barnevakt så gjelder mine regler og det fungerer sakte men sikkert på vårt forhold til dette barnet, men det tar tid.

Foreldrene kan gneldre nei nei nei hundre ganger og barnet hører ikke, men hvis jeg eller mannen min sier nei blir det godtatt.

 

Mitt tips er å fortsette med dine grenser, stopp henne sånn som du gjør og hadde jeg tatt henne med på noe og det bare var klaging og sutring hadde jeg faktisk avbrutt "koseturen med niesa", tatt henne med hjem med en gang og sagt til foreldrene at hun ikke likte noe så da har hun det bedre hjemme.

Kanskje hun hadde angra seg litt da!?

 

Jeg takler ikke barn som aldri blir fornøyde, da blir jeg fort streng og bestemt, og gjennomfører "truslene" mine om f.eks å reise hjem eller gi vekk ting til de som faktisk har lyst på den leka f.eks.