Alle ungsauer er invitert til å svare

[Gjest sug lut]

Når begynner retro-greia? Har akkurat sammen med residerende mannebein raida dvd-hyller på Platekompaniet, alltid en god ting. Så ender vi opp med ting fra tidlig åttitall, eller enda før, fordi det er fullt av minner og kanskje kan det være kult igjen. Men nå da det er mulig å regregere så intenst på nett og dvd og musikk og alt - når begynner det å bli interessant? For oss gæmliser var jo ikke muligheten der før for noen veldig få år siden, så jeg veit ikke når det ville starta ellers.

 

Forøvrig vil jeg egentlig ha Tsarens Kurer på dvd. Men nå har jeg i alle fall I Ville Vesten.

[Gjest]

ungsau på 40 svarer: kan du ikke bare starte din egen retro? Kult? i forhold til samfunnsånden? Drit og dra, om jeg vil se på luke igjen gjør jeg det både nå og i litt mere demens tidsepoke

[Gjest sug lut]

Jeg har stort potensiale som kultleder, og Luke er forhåpentligvis verd gjensynet (selv om jeg har littegrann bange anelser om håret hans...). Men det jeg egt lurer på er om de som hele sitt bevisste liv har hatt åpen mulighet til å gå tilbake og besøke sine barne- og undomshelter noengang kommer til å få det samme behovet. Jeg mener, det er ingen under tjue som trenger å tenke på problematikken i det hele tatt, siden youtube og nyutgivelser er tilgjengelig hele tida, men jeg lurer på om de kommer til å ønske det likevel? Eller blir vi de siste som får de store aha-opplevelsene og godkjensla av å gå tilbake og se på det som var med og forma oss?

[Tokatter_USA]

Det kan kanskje sammenlignes som bøker. De har alltid vært tilgjengelige. Har du gått tilbake om og om igjen og lest de bøkene du likte som ung, eller har du lest dem bare én gang? Har du lyst til å lese dem en gang til nå, og hvordan tror du det ville føles?

 

Luke, var det Bruce Boxleitner, verdens kjekkeste mann? Vanskelig navn, men jeg har husket det siden den gangen bare fordi han var så kjekk. Og jeg har sett bilder av ham som ung siden, og har ikke fått helt de samme følelsene.... Blitt for gammel. Liker eldre menn bedre nå.

[Tokatter_USA]

Jeg er selvfølgelig ingen ungsau. Kanskje ungsauer ikke skjønner hva du mener engang?

[Miss Foster]

åååå - jeg var så forelska i han i Tsarens kurer, og Luke også. Samt Samegutten Ante (den serien gikk forresten også i Spania).....

 

Men Onkel Zeb var favoritten - ønsket han kunne være bestefaren min... mye kulere det, enn en som var fisker....

 

Jeg har ellers inntrykk av at ja, vi må vel være den siste generasjonen med slik trang til å finne våre barndomsminner og lagre dem. Men rekner med at yngre generasjoner også finner sin måte å interessere seg for fortiden sin på når de blir på vår aldre. De har det i hvertfall betraktelig mye enklere med tanke på internett.

 

Fikk et tilbakeflash til kassetbåndet jeg nå...

[Gjest sug lut]

Tokatter,

nå har jeg sett første episoden, og bortsett fra stormpatriotismen var det kjempestort. Uncle Zeb er fortsatt konge og vi hadde ikke dårlig smak: Bruce Boxleitner VAR kjekk, kjempekjekk til og med.

[Gjest sug lut]

Nemlig, Tsarens Kurer hadde vært råstilig - jeg husker at jeg hadde en kjempeting med FEIL MANN i TS, da - han skumle, ikke selve Michael Ogoreff eller hva nå kureren het.

Onkel Zeb er bare så mannete, han er den bestefaren alle skkulle hatt, i skinndress med frynser, og digre skuldre og hest.

 

Ja, jeg har også en følelse av at neste generasjon får et annet forhold til det. Jeg så Aristokattene EN gang, og det var da den gikk på norsk kino første gang. Ungene har sett den ørtifjørten ganger, som alt annet de liker. Og kan gå tilbake når som helst. Endelig skjønner jeg hvordan mutter og fatter opplevde det da det kom sånne "Great Original Hits of hte Fifities and Sixties"-LP-samlinger da jeg var liten, de ble litt småteite syntes jeg da, og det blir jo jeg nå også...

[Tokatter_USA]

Nå hadde jeg ikke tenkt å logge meg inn, bare lese, før jeg raskt lukker laptopen og belager meg på en koselig alenekveld i sengen på et hotellrom med en bok og et glass vin eller to.

 

Egentlig har jeg ikke noe nytt å si engang. Bare at vi har fått Aristokattene i hus, som var den første filmen jeg så på kino, og siden har jeg ikke sett den. Glem Emil og Pippi (som forøvrig er veldig viktige, siden de er skandinaviske), nå vil jeg se Aristokattene igjen! Mitt skjønnhetsideal som 7-åring var Duchess....

[Tokatter_USA]

Jeg får forresten ta en titt på Bruce igjen. Han giftet seg forøvrig med Laura Ingalls, som var den jeg identifiserte meg med på Huset på Prærien, siden hun var like gammel som meg og hadde brune fletter. Jeg syntes ellers ikke hun var spesielt pen.

Det hender jeg ser episoder på TV nå, og hun var jo kjempesøt! Små barn har sine egne skjønnhetsidealer....

 

Den virkelige Laura Ingalls bodde et år eller mer ca. 3 mil fra der jeg bor. Stedet er et turistmål, til tross for at det aldri ble nevnt eller beskrevet i noen av bøkene. En venn av meg bodde i et gammelt skolehus der, og selv om han fortalte turistene at huset ble bygget lenge etter at Laura bodde der, så kommer de og samler murstein og andre ting de finner på eiendommen hans.

 

Det er visst spesielt japanske turister som er så ivrige. Er de fans fra bøkene eller serien? Ville de vært like mye fans om de kunne se filmene når som helst?

[Gjest sug lut]

Jeg tror vi er skilt ved fødselen. Aristokattene var min allerførste film på kino også, på bygdekinoen med de møllspiste setene, og som forfilm gikk en kort film om en indianergutt og en ørn, husker jeg. Mulig han ble til en ørn tilslutt, faktisk. Og Laura var jo den det var tak i også, Mary var bare forfengelig og etterhvert blind, men hun var jo sånn rolig pen som jeg nok allerede da forstod at jeg ikke kom til å bli.

Jeg trodde som jeg har sagt før at serien var i svart-hvitt. Men det var bare hos oss.

Jeg har faktisk lyst til å få tak i Laura på dvd, for minsteungen.

Og så var Michael Landon veldig kjekk som Pa.