Har du noen gang kranglet med en kollega?

[xxxJulianexxx]

Hva kranglet dere om og hvordan løste det seg? Hvordan har det vært i ettertid?

[cherry coke]

Ja.

 

Kranglet med gruppelederen min og det var skikkelig ekkelt :-/ Grunnen til det var at hun "dreit " meg ut på et møte, og jeg ble skikkelig sinna.

Jeg er konfliktsky av natur, men hun sa så mye usant om meg at jeg ikke kunne la det ligge.

Jeg tok kontakt med henne etterpå og ba om et møte med henne. Vi ordnet opp, men det ble aldri det samme etterpå.

 

[Gjest]

Skikkelig krangel. Det var min første jobb, jeg var ung og vakker (i hvert fall sammenlignet med i dag). Sjefen ville date meg, en ærlig sak det normalt sett men 1) han var sjefen min 2) han var forlovet og 3) han var sjefen min. Det endte med at jeg ble sagt opp "pga innsparinger" 2 mnd etter at jeg fikk jobben ...

[Lita tulle & stor gutt <3]

Ikke direkte krangla, men jeg havnet uønsket og uforskyldt i en konflikt som en kollega lagde (denne kollegaen slet med store personlige problemer)..Endte med at jeg ble sykmeldt en stund før jeg gikk ut i permisjon, og hun "valgte" å si opp stillingen sin kort stund etter at jeg kom tilbake fra permisjon..

 

Nå skal det sies at hele arbeidsstedet er veldig glad for at hun sluttet, for hun var et stort problem på jobb, og lagde problemer for alle..

[Hikken]

Ja. Den første barnehagen jeg jobbet i jobbet det også en dust av en fyr som alltid måtte være "morsom". Han er ti år eldre enn meg, og da jeg var 17 synes jeg ikke det var morsomt å hele tiden få slengt kommentarer etter meg av en "gammel gris", det var ikke morsomt at han prøvde å lempe alle drittjobber over på meg, gjemte maten min, spiste opp maten min (!) og var "knallmorsom" (i sine egne øyne) hele tiden.

Endte med at jeg eksploderte fullstendig en dag og kjeftet på han (skikkelig høylytt) i hvertfall ti minutter.

Da kom han krypende og ba om unnskyldning og etter det hadde vi egentlig en veldig ok tone.

[Gjest]

Ja faktisk en gang.

Jeg jobbet som byråvikar et sted og kom veldig godt overens med alle de ansatte, inkludert sjefen.

Jeg ble tilbudt fast stilling nesten med en gang, men jeg takket kun ja til e prøveperiode. Det var nemlig en dame som var ekstremt ufyselig mot meg. Blant annet så skjelte hun meg ut foran de andre for absolutt ingenting, hun svarte ikke da jeg spurte henne om ting, hun så meg aldri i øynene, hun baksnakket meg høylytt og fant opp løgner. Jeg fikk hele tiden støtte av kollegaene Det ble etterhvert skikkelig ekkelt og jeg gruet meg til å gå på jobb. Jeg kunne f.eks smile til henne om morgenen og spørre hvordan det gikk, og hun glefset tilbake at jeg skulle holde kjeft og passe mine egne saker.

 

Jeg forsøkte å ta kontakt med henne flere ganger på tomannshånd for å snakke om det men hun kom bare med kommentarer som at hun aldri kom til å snakke med meg etc

 

Tilslutt gikk jeg til sjefen og fortalte det. Kanskje sladrete, men det var direkte mobbing og jeg hadde forsøkt å løse det på egenhånd lenge.

 

Sjefen ble lei seg og sa at det hadde skjedd før med denne personen. Hun var på attføring fra NAV og hadde store sosiale problemer og slet med dårlig selvbilde og sjalusi.

Sjefen tok oss begge inn på et rom sammen for å forsøke å snakke om det. Men det kom ikke noe godt ut av det. Hun flyttet henne til en annen avdeling og ba om unnskyldning men jeg sluttet den dagen. Orket ikke å være der lengre og siden jeg bare jobbet gjennom byrå kunne jeg slutte på dagen.

 

Jeg har hørt i ettertid at flere har kommet opp til sjefen og fortalt om liknende historier om denne damen og hun jobber der ikke lengre nå, så noe godt kom det ut av denne episoden.

[mer enn bare mor]

vil ikke kalle det direkte krangling kanskje, men hadde en kollega som rett og slett ble snurt fordi jeg fikk ansvarsvakt (og ansvar for en på opplæring) til tross for at hun var eldre og hadde jobbet der lenger. Jeg ble derimot sett på av ledelsen som dyktigere, så derfor hadde jeg fått denne oppgaven.

 

Hele arbeidsdagen var denne personen sur og prøvde å snakke dritt om meg til personen på opplæring samt direkte til meg. Jeg hevet meg over det og forholdt meg saklig tilbake. Denne personen var en "kranglefant" med alle, så jeg ignorerte i grunn det hele.

 

 

[Lupinia]

Oh yeah!

Jeg fikk mer ansvar på jobben, og ble satt til arbeidsoppgaver som ikke akkurat var populære. Hadde noen nære venner som ikke så forskjell på person og sak, og var direkte ufine mot meg. To hadde jeg en åpen konfrontasjon med, to var det stille krig med.

For å gjøre en lang historie kort så jobber ikke jeg der lenger, og det gjør ikke flere av de andre heller. Har ingen kontakt med dem lenger. Kjip måte å miste venner på, men er vel egentlig ikke noe tap. De som så forskjell på person og sak er jeg fremdeles god venn med, og har hyppig kontakt.

Tenk deg om, er jobben din verdt det? Det var ikke min. Glad jeg kom meg bort!

[Gjest]

Ja!

Holder på med et samarbeidsprosjekt med en som har en annen kompetanse enn meg. Jeg gikk automatisk ut fra at jeg skulle utarbeide den delen som hadde med mitt fagfelt å gjøre, og hun med sitt og så skulle vi sy det sammen til et hele.

Men hun hang over meg og ville detaljstyre det som hadde med mitt fagfelt å gjøre, og viste ingen respekt for min kompetanse og erfaring. Hun viste tydelig at hun ikke hadde peiling på området, men likevel ville hun bestemme alt i detalj.

Jeg krangler vanligvis bare med mannen min, men da sprakk jeg skikkelig, og ba om at hun respekterte min kunnskap på området.

Hun ble pottesur og fornærmet, men det som gjorde henne rasende, tror jeg, var at hun innså at hun hadde dummet seg ut. Alle vet at det skal litt til før jeg blir sint.

Nå lister vi oss litt på tå for hverandre, jeg har mistet litt respekten for henne, og merker at jeg er lei meg og skuffet.

Vi er ikke ferdige med prosjektet enda, så vi må tåle hverandre. Det er slitsomt. Kommer til å prøve å unngå så nære samarbeidsprosjekter med bare henne videre.