Til dere alenemødre, som har møtt en ny kjæreste

[Anonym bruker]

Hvordan traff dere en ny kjæreste? Med barn inn i bildet.. Hadde han barn fra før?

Ser menn på det som "ekstra" bagasje om man har et barn tror dere, dersom han selv er barnløs? Sikkert et dumt spm men

[:::) Frøken Velferdsrett]

 

nå har jeg vel ikke kjæreste men jeg datet en fyr. møtte han på byen av alle steder

 

også spurte han om tlf mitt etter at vi hadde danset i evigheter og han fikk verdens mest alvorlige utrykk i ansiktet når jeg sa "det er noe jeg må fortelle deg først". og så veldig lettet ut når jeg sa at jeg hadde en sønn... hehe..

 

jeg lo av det sist gang vi møttes og sa at han så ut som noen hadde død. og han sa (på engelsk da) "jeg tenkte at du var gift eller egentlig satt inne for noe, men var ute på perm... så når du sa du hadde barn så tenkte jeg, jammen det er jo ganske normalt"... haha

 

tror ikke alle ser på det som noen stor ulempe. ihvertfall ikke om de ønsker seg barn og familie selv

[Anonym bruker]

Traff også min på byen. Han er perfekt på de fleste områder.

 

En litt sånn "kul" type. Og tviler på at kompisene trodde han skulle finne seg dame med barn - men. Han stiller opp når jeg sliter med barnevakt, er vel egentlig snart mer glad i å være med henne enn meg. Hehe. Men jeg merker at han ikke har barn selv. Han hadde knapt nok sett et barn før han møtte meg faktisk. Hun sliter han helt ut så han kan sove 12 timer i strekk etterpå.

[Anonym bruker]

Akkurat dette lurer jeg også på. Og hvordan får dere det til? Jeg er alene med en liten baby, og ser aldri for meg at jeg kommer til å møte noen... Litt tidlig å tenke på det enda, men likevel..

[Anonym bruker]

Jeg er NN 35. Jeg tenkte også slik. Møtte "aldri" noen. Var og er veldig kresen så tenkte at det her er håpløst Har vel hatt to kjærester. En da lillemor var rundt 1-2. og en når hun var 3-4. Siste fikk hun aldri møte som kjæresten min. Når hun var 5 møtte jeg han som er en del av livene våres i dag. Skjønte med en gang at dette var riktig. Aldri møtt noen som han noen sinne. Vet det er en klisje - og trodde egentlig slike ting var tull

 

Men det finnes en som er perfekt for alle. Tok meg 6 år etter graviditet og fødsel til jeg fant han men nå slipper jeg aldri!

[Anonym bruker]

Jeg møtte min på nettet (sukker.no) han visste vel før han tok kontakt at jeg hadde barn, tror det står i profilen.

 

Vi chattet en stund, utvekslet tlf. nr., pratet en stund på telefon, og etter en mnds tid møttes vi for første gang, ute og spiste middag.

 

Deretter har det gått slag i slag, vi bor nå sammen i drømmehuset, får en baby om noen mnd, i tillegg til at han er verdens beste pappa for sønnen min. Vi har det veldig fint sammen på alle måter:)

[Anonym bruker]

Så hyggelig med sånne solskinnshistorier.:-) Har et barn på 14 mnd, og går ikke ofte ut på byen akkurat. Hver 4-5 mnd kanskje, så ser ikke heelt den store muligheten for å finne en ny kar der altså.. Flørter litt med leverandører som er innom jobben min. Mange søte gutter *Knis* De smiler og da smiler jeg lurt tilbake. Lurer bare på hva de hadde tenkt om de visste at jeg har barn.

[Anonym bruker]

Det kommer litt an på hvor gammel du er, og hvor gamle de er... Tror tendensen er at jo eldre mennene er, jo mer avslappet er de til barn. Selvfølgelig med store individuelle forskjeller:)

[Anonym bruker]

Jeg er bare 21 ( HI) og har funnet ut at jeg foretrekker litt eldre menn. Gjerne 3-10 år eldre enn meg, helst. Tror gutter på min alder er ganske umodne, og derfor foretrekker ungkarsliv med fest og moro. Individuelt såklart men..

[Anonym bruker]

Jeg traff min mann plutselig gjennom felles venner. Hadde da vært alenemor i 2 år. Hadde hatt noen få useriøse forhold, hadde neste gitt opp det å finne drømmemannen.

Men så stod han plutselig der. Vi ble gode venner, og etterhvert blomstert kjærligheten, vi er nå gift. Han har adoptert eldste (Ingen kontakt med biofar) og vi har fått nr 2

 

Ikke gi opp, en dag møter man den rette. Bare så det er sagt, min hadde også null erfaring med barn. Men han skle så naturlig inn i den rollen at man skulle tro han hadde vært der fra starten.

Han gjør ingen forskjell på barna

[Anonym bruker]

Møtte han gjennom en felles venninne på fest når jeg hadde barnefri. Han hadde ikke barn fra før av.

Det kommer an på hvor moden mannen er, de som ikke er klare for å gi helt slipp på ungkarslivet sliter kanskje med at du har barn. Men en mann som er voksen nok eller moden nok, pleier stort sett ikke å se på det som noe problem. Ingen jeg har møtt de tre årene jeg var alenemor før jeg møtte kjæresten har sett på ungen min som ett hinder i allefall, og alle har vært barnløse selv

[Anonym bruker]

Vet dere, jeg ble gravid da jeg var 20 år, og har vært alene fra graviditeten av. Datteren min er nå 2,5år og jeg er 23år. Jeg har møtt mange menn (3-4stk) siden jeg ble alene, det har aldri blitt det helt store med noen av dem, men det at jeg har hatt barn har aldri vært noe problem. Faktisk har jeg aldri opplevd det som noe hinder blandt noen menn. Så gjelder det bare å finne den riktige for meg da:)

[Anonym bruker]

på byen.... flaks for det var første gang jeg var ute på 2 år, så møtte jeg min nåværende mann. Jeg hadde to barn på 5 og 3 år. Hadde vært alene siden fødsel til minsten. Vi brukte lang tid til å etablere ett kjæresteforhold. Nå har vi bodd sammen i 5 år, har fått to barn sammen og kjøpt drømmehuset=)

[Anonym bruker]

møtte mannen min på nettet.. q500 da det var nylansert

 

tastet på nettet noen måneder før vi møttes.. Og det sa bare klikk. Jenta mi var da 3 år.

 

I dag 3,5 år senere eier vi hus, har en felles sønn på 2 år.

 

Hadde datet et par menn som det IKKE fungerte med

[Anonym bruker]

Jeg møtte kjæresten min på skolen faktisk.. Hehe.. Jeg er 20 år, og hadde ifra før av ei datter på 2 og 1/2, og kjæresten er året mindre en meg, og det går helt fint. Merker at han ikke har noen erfaringer med barn, men jeg ser jo at han prøver hardt å tilpasse seg.. Så alder spiller egentlig ikke noen stor rolle, mere hva de har i hodet.

[winneboo]

Traff han på byen faktisk barnet mitt er hos pappaen sin annenhver helg, så da hadde jeg mulighet til å komme meg litt ut.

Vi var kjærester i 2 år før vi flyttet sammen(1 mnd siden) han har ingen barn fra før og var litt skeptisk i begynnelsen om han var klar for stefar rollen. Men etter noen mnd så traff han barnet mitt og det tok ikke lange tiden før han ble glad i henne og stefar rollen skremte han ikke i det hele tatt.

Jeg forstår at han var skeptisk, han var akkurat fyllt 21 år da jeg møtte han. Ikke alle som er modne nok til å gå inn i den rollen da. Men det har gått kjempefint. Jenta mi forguder han og han forguder henne. Hun kunne ikke fått en bedre stefar. Han stiller opp for henne på alle mulige måter. Henter og leverer i barnehagen når han har mulighet til det, stiller opp på arrangementer i barnehagen, deltar i alt en far ville gjort. Er så stolt av han

 

Som sagt han var skeptisk i begynnelsen så jeg tok en sjans da jeg lot han møte barnet mitt, men det gikk heldigvis i det positive retningen.