Utskjelt av mannen exkone..

[Anonym bruker]

Min stedatter hadde vist sagt til mamman sin at hun var så glad hun hadde en ekstra mamma (meg). Dette fikk da følger av at hun ringte mannen min å ba han gi beskje til meg om at jeg aldri kommer til å bli noe i nærheten av en mamma for hennes datter. Og at jeg må slutte med den påvirkningen (?) og hvis dette fortsatte ville ikke datteren får komme på besøk hos oss mer.

 

Jeg skjønner ingenting! Jeg har aldri prøvd å tatt over rollen som mamma, men som en omsorgsperson hun kan snakke med og som er der for henne.

 

Hvordan hadde dere reagert om deres datter hadde sagt noe som dette?

[Anonym bruker]

Tror ikke jeg hadde reagert så mye..

Men her er det mye krangling fordi BF vil at jentungen våres skal kalle hans dame for MAMMA... Det er jeg som er MAMMA, hun kan godt kalle dama til BF for MOR, hun kaller min sambo for FAR.

 

 

[Anonym bruker]

Veldig sårt tema dette her...

Jeg er ikke i din (eller din mann's ex-kone's) situasjon, men kan tenke meg at jeg hadde følt et lite stikk hvis datteren min kom hjem og sa noe slikt til meg.

MEN! Jeg hadde virkelig tatt meg i sammen og gjort alt for å skjule det ovenfor datteren min, og prøvd å fokusere på at det tross alt er kjempe-positivt at hun har det bra hos pappaen sin og hans nye kone/samboer.

 

Dette er veldig enkelt å slenge utav seg når man ikke befinner seg midt oppe i situasjonen selvsagt, som sikkert er rimelig følelsesladet og noe betent til tider.

Men det er tross alt viktigst at barnet har det bra. Det kunne like gjerne ha hendt at hun og ste-mor aldeles ikke kom overrens, og det hadde vært mye verre ville jeg ha tenkt. Tror jeg.

 

[Anonym bruker]

Skjønner godt at hun reagerte jeg..

 

Sett deg inn i HENNES situsjon da, og hva hun følte da datteren sa dette til henne.

 

Ingenting er vel viktigere enn morsrollen for en mor, og hun føler nok at du prøver å "ta" den tittelen fra henne. Samtidig er hun sikkert redd for at datteren skal like deg bedre..

 

Selv om du reagerer på at hun ringte og kjeftet på mannen din, så legg nå DINE følelser til side her, og ta hensyn til moren til barnet, som sikkert ikke har det lett nå!

[LOTP i Barneparadis<3<3<3]

Jeg hadde vel egentlig blitt happy jeg da. Hvis noen viste barnet mitt så god omsorg at hun ønsket å kalle henne for reserve mamma. Samtidig så forstår jeg godt at det er et sårt tema.

[Anonym bruker]

Ta det som et kompliment og fortsett å være en god stemor for stedatteren din

[Gjest]

Jeg skjønner mamman litt jeg da. Da min yngste begynte å kalle sin stemor for mor etter oppfordring fra far og stemor fikk de beskjed, dog på en hyggelig måte, om at den tittelen ville jeg ha for meg selv. Det hadde ingenting med å gjøre at jeg ikke liker stemor, tvert imot er hun en fantastisk dame som jeg liker over alt på jord og som har et kjempegodt forhold til min datter, men tittelen vil jeg som sagt ha for meg selv. Har ingenting å gjøre med at jeg føler meg utrygg overfor stemor eller min egen rolle som mor, bare litt følelser ifht tittelen.

[Mortilbarn]

Ja.. Du har ikke gjort noe galt, tvert imot! Jentungen trives med deg og synes du er en fantastisk person ut fra det hun sa til mammaen sin.

 

Men jeg kan skjønne moren litt.. ikke nok med at du har mannen hun kanskje så for seg å ha, men nå ser også datteren hennes på deg som en mamma. Det kan bli veldig sårt, kanskje hun føler seg erstattet i familien hun så for seg skulle være hennes.

 

Dette kommer til å gå over av seg selv, hun trenger sikkert bare tid.

Og barnet kommer alltid til å komme til dere, du er tross alt sammen med pappaen hennes

[Anonym bruker]

Tusen takk, for svar

 

Jeg kan skjønne moren hennes, ble bare så satt ut da jeg fikk beskje. Jeg har på ingen måte prøvd å få henne til å si mamma/mor til meg, jeg blir kalt med navn, synes det er mest naturlig. Har også (hatt?) et godt forhold til mannens exkone og de har et veldig godt sammarbeid.

 

Burde jeg ta meg en prat med henne?

[Anonym bruker]

15:47 = HI

[Anonym bruker]

Jeg fikk en gang beskjed fra min datter på da 4 år at det ikke gjorde noe hvis jeg døde, fordi hun hadde en mamma til. Det stikker hardt, men jeg ringte ikke og skjelte ut stemor av den grunn....

 

Og vi har IKKE et godt samarbeid, så jeg kunne jo laget et aldri så lite kaos, men det er det ikke verdt. De er små, dere er omsorgspersoner på lik linje som meg selv.

[Anonym bruker]

Kanskje lurt å ta en prat med henne ja.Og berolige henne kanskje :-)

[Anonym bruker]

Jeg har et barn som er på samvær hos sin far og hans samboer, og jeg er i tillegg bonusmamma til to jenter som er på samvær hos min samboer og meg.

 

Det ville ikke plaget meg om min datter sa at hun så på "Hanna" som en ekstra mamma. Hun er jo bonusmamma for henne, det sier seg jo selv. jeg ville blitt glad om jeg hørte noe sånt og kunne slått meg til ro med at jenta mi faktisk har det bra hos "Hanna" (man leser jo så mye rart om stemødre som hater stebarna sine).

 

Jeg er også genuint glad i mine bonusjenter og håper de ser på meg som en ekstra mamma, det er jo det jeg prøver å være.

[Anonym bruker]

Mulig reaksjonen hennes var litt voldsom (med forbehold om at jeg ikke kjenner forhistorien deres her). Men du bør passe på å ikke leke "mamma" for barnet. Be barnet bruket navnet ditt.

[Anonym bruker]

Huffda, det var nok kanskje en litt overilt reaksjon fra hennes side. Alle har jo følelser, men noen ganger må man bare tygge det i seg og telle til ti før man reagerer. Kanskje hun kunne ha slått på tråden for å spørre hva saken dreide seg om før hun ble sint?

 

Høres ut som du er en flott ekstramamma for jenta! Tror jeg hadde blitt litt rørt jeg dersom stedatteren min hadde sagt sånt til mammaen sin. Men trist om mammaen blir lei seg Det er ikke noe annet som ligger til grunn for reaksjonen da?

[Anonym bruker]

Jenta bruker navnet mitt, noe annet ville vært unaturlig.

 

HI

[Anonym bruker]

Kan ikke se noen grunn til denne oppførsla annet enn at hun ble lei seg. Og det er virkelig ikke meiningen!

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg har opplevd at mitt barn har sagt at han "liksom har to mammaer, men du er mest mamma". Det stikker, det skal jeg innrømme, men jeg ville aldri i verden ha skjelt ut noen av den grunn.

[Anonym bruker]

Så lenge dette er barnets egen oppfatning av deg er det greit. Om du prøver å være mammaen henens blir det feil.

Jeg ser ingen grunn til å hisse seg opp over en slik kommentar, uten at jeg er i en slik situasjon, og muligens mangler innsikt. Jeg er 100% trygg i min rolle som mamma for ungene mine, og at de elsker meg over alt på jord, akkurat som jeg elsker dem dobbelt så mye.

Ingen kan elske dem mere, og ingen andre kan gi dem den omsorg og kjærlighet som jeg kan. Fordi om de har mange andre omsorgspersoner i livene sine, som de synest er stor stas, er det ingen som kan måle seg med min trygge favn. De kan hoppe opp og ned i ekstase når noen kommer på besøk, men når de er triste eller trøtte er det meg de kommer til. Det er meg de vil vise de fine tegningene sine. Det er kun jeg som er mamma :-)

[Anonym bruker]

Helt til de får en bonusmamma og tror det er akkurat samme greia og løper til henne først for å vise tegningene. Skjønner mamman godt, men det er ikke noe HI kan noe for. Barn har lett for å si ting som sårer når de ikke skjønner hva det dreier seg om.