HELP! Jeg skal ha tvillinger.

[Anonym bruker]

For et sjokk.

 

Jeg tar i mot alle gode råd som dere kan dele med meg.

 

( Kan jeg virkelig klare dette????

[Anonym bruker]

Gratulerer!!! Jeg fikk også sjokk da jeg halvveis i svangerskapet fikk vite på at jeg skulle ha to. Men alt går, vi rakk å flytte (selge leilighet/kjøpe hus) og kjøpe ny bil før tvillingene kom.

Anbefaler deg å melde deg inn i tvilling foreldre foreningen, du kan lese mer på www.tvilling.no. De hjalp oss med søknad slik at pappaen fikk være hjemme med oss i fire uker, istedenfor to uker rett etter fødselen. Det satt jeg veldig stor pris på.

 

Ja, du kan klare det, jeg gjorde/gjør det. Les masse om babyer nå som du har tid til det, for det er ikke det som blir prioritert når ungene kommer.

 

LYKKE TIL!

[Superpappa!]

Så koselig! Dette klarer du, det er sikkert!

 

Fikk også litt sjokk da vi fikk vite det, men etter hvert ble det bare spennende. Jeg fikk lov til å være hjemme de fem første ukene med kona. Det er ikke tvil om at det var litt styr og slitsomt, men det var jo samtidig spennende og gøy.

 

Gled deg!

[Tvillingmor_23]

samme HEEEELP reaksjon fikk jeg og når legen sa det var 2 stk inni magen min Spesielt med tanke på at jeg skulle bli alenemor. Er hektiskt til tider, men vel verdt det! Ungene har selskap i hverandre, så man slipper å underholde til enhver tid. Det er ikke tull heller når man sier, dobbel glede med to! Du får dobbelt opp av smil, kos, første steg, første tenner osv Bare å glede seg!

[erteposen + 4]

Jeg fikk også sjokk på ordinær ul, men mannen min hoppet i taket av glede. Attpåklatten ble to gutter, til:) Jeg anbefaler deg tvillingforberedende kurs med tvillingforeningen og ikke minst forumet som er helt topp!

 

Det er såååå moro nå når rutinene er inne og det er alltid en som er glad og fornøydt. De har glede i hverandre også!

[Cecilie1305]

Som du ser av svarene under, var det ett sjokk for de fleste av oss. Sjokket mitt ble ytterligere preget da jeg skjønte at jeg også ble alene med dem, men jeg skal trøste deg med at det går veldig bra.

Det er slettes ikke så skremmende som enkelte skal ha det til, og da jeg ble stoppet av en eldre dame her om dagen som bare ville fortelle meg at jeg sikkert var veldig sliten kunne jeg ikke dy meg og svarte henne:

"Dersom jeg hadde vist at de skulle være så snille, så kunne jeg like godt fått tre!". Tvillingjentene mine er 3 måneder, og de er bare så snille. Nå er det sånn at jeg gleder meg til de blir større og krever litt mer enn bare pupp og bleie.

 

Dette klarer du helt fint. Bare slapp av og pust. Ett råd jeg likevel vil gi deg, og det er begynn tidlig å gjøre klart barnerommet, for de har en tendens til å komme før de skal. Jeg følte så med en dame jeg lå på sykehuset med...hun hadde riktignok bare en, men han kom litt tidlig...da sykehuset gav beskjed om at hun kunne reise hjem begynte hun nesten å gråte, for hun hadde ikke begynt å kjøpe inn noe. Så hun ble rett og slett panisk, og det tok ikke sykehuset inn over seg. Hun ble sendt hjem likevel.