Uavhengig baby

[Filifjonka*]

Mulig dette er et litt rart spørsmål, men kanskje noen har det på samme måte?

Har en gutt på 7 måneder som virker som om han er en uavhengig liten kar. Kjenner endel babyer og alle virker som om de er litt avhengige av mammaen sin. Men min bryr seg fint lite om hvem han er hos, han har ikke noe mot å ligge alene,bryr seg ikke om hvem som mater ham eller hvem som legger ham.

Sikkert et luksusproblem, men pittelitt sårt er det jo og...

 

Noen andre som har det sånn?

[Zitro]

Min førstefødte var sånn... det var ett fett om det var mamma, bestemor, pappa eller venner av oss som gav han mat, stella han o.l. Legging var også null problem av hvemsom helst... Sikker på en ukjent fra gata kunne bare plukka han opp og han hadde vært strålende fornøyd... nå er han blitt 4,5 da og er heldigvis litt "fornuftig" ang det med fremmende...

 

Mens min neste baby ble TOTALT mammaavhengig og er det fortsatt i en alder av 2 år... her får ikke pappaen engang røre henne hvis jeg er hjemme... litt slitsomt kan jeg love deg....

[Gjest]

Gutten min var også sånn. Ble mer mammadalt når han ble over året. Nå er han 2 år og liker best at mamma gjør ting, men det er fordi jeg gjør alt også...

[erteposen + 4]

Jeg husker da andremann begynte i bhg. Alle andre barna sutra og gråt, mens min sa ha det og gikk rett inn første dagen på tilvenning. Jeg ble sittende på gangen, og gutten kom ikke tilbake. Han var klar han!! 7 mnd. er jo lite, og plutselig kan det forandre seg. Jeg tror, selv om det er som å banne her inne, at vi som mødre legger liiiitt opp til det også. Tar ofte over når de gråter og på en ubevisst måte gjør barna våre litt mer avhengig av oss enn nødvendig. Jeg forstår at det kan være litt sårt, men tenkt for en trygg og god tilknyttning han har til deg og verden da! Han vet at du kommer tilbake, og trenger ikke bry seg med hve som holder han for mamma synes å like de.

[lengter daler ned i skjul...]

min førstevar veldig mammadalt, ingen fikk lov å røre han, ikek holde han og nesten ikke se på han, helt fra han var liten baby. Nå er han 2,5 år og er fortsatt skeptisk til de han ikke kjenner veldig godt.

 

Lillebror var akkurat som din, brydde seg ikke om hvem som holddt han, kunne gi han til hvem som helst.

Han lå lenge på gulvet å lekte uten å sutre osv.

Nå er han 17 mnd og viser litt tydeligere at han vil være hos de han kjenner, men han liker seg fortsatt hos andre som han kjenner selv om jeg er i samme rom. Han er ikke så sjenert.

[lengter daler ned i skjul...]

Jeg tror du har helt rett dulosten: jeg dulla mye mere med eldstemann, syntes synd på han fordi han gråt, forsvarte han hele tiden, satt med han i fanget fordi han ville det osv. Han var skeptisk til folk, og når de prøvde å prate med ahn og han ikke ville så sa jeg omtrent til dem at det var bedre hvis de ikke snakket til han på en stund sånn at han ble varm i trøya, jeg gjorde det nok ikke akkurat lettere for han, hehe!

[lengter daler ned i skjul...]

jeg mente erteposen da! hehe.

[Fru HottenTott♥♥]

Her var eldstemann slik, spilte liten rolle hven som matet ha, la han eller trøstet han når han var trist. Han var veldig tillitsfull, og kunne sikkert blitt med hvem som helst.

 

Husker da han var ca 1,5 år og vi va på hytta til mine foreldre. Dem fikk besøk av et vennepar som sønnen aldri hadde sett før. Da dem skulle dra igjen sa han mannen på tull, kanskje du skal bli med meg du? Jada, sa sønnen og hentet kosebamsen sin så var han klar..

 

Da tilvenningen var ferdig i bhg, og han skulle være der alene en hel dag - så ventet jeg som mamma at det skulle bli litt kos noen tårer osv da jeg skulle gå. Men neida - han sa bare hade så gikk han for å leke, ingen kos eller noenting. Var jeg som gikk ut porten med tårer i øynene.

 

[Trollemor75]

Trollet er nøyaktig likt, og det var tydelig fra han var veldig liten av han var en uavhengig tass. Likte ikke å bli holdt med hodet mot oss, ville helst sitte slikt at han kunne se seg rundt. Ble veldig frustrert i 5-6 mndrs alderen fordi han ville bevege seg, og fra han begynte å krabbe 7 mndr gammel, har han brydd seg fint lite om oss.

 

Han er litt mer klengete nå (13 mndr), kommer for kos når han er trøtt/syk/trist, men er alt vel foretrekker han å holde på med sitt fremfor å kose. Er ekstremt sosial og elsker å være ute, ta fly (flørter vilt med flyvertinnene), ha besøk... Trenger omtrent 5 minutters oppvarming med fremmede folk, deretter er han kompis med de fleste, særlig menn.

 

Syntes det var litt pussig da jeg hadde lest mye om hvor mye kontakt med mor babyen trenger (han blir jo sur om jeg forstyrrer!), men min mor sa at jeg var akkurat sånnt som baby og barn.

[lille sprelle]

Med unntak av at hun gjerne ville være nær noen en del, så hadde snuppa vår aldri noe problem med at det var forskjellige som håndterte henne.