Sambo kveler morsfølelsen min!

[Anonym bruker]

sambo er veldig flink med babyen vår, og steller og turer mye med henne, noe jeg selvfølgelig er glad for. Siden jeg ikke ammer barnet, kan han også gi det mat, og dermed også være mer sammen med barnet enn hvis det var avhengig av meg for å få mat.

 

Men har lagt merke til, og begynner å irritere meg litt over, at når han prater med andre mennesker om så sier han "jeg" bestandig.

 

Feks når venner spør tilfeldig hva han gjør, så svarer han; "jeg har ungen".

 

Hallo, han HAR ungen?? Høres nesten ut som at vi ikke bor sammen, og at han sitter barnevakt..

 

Sambo har også gått uten arbeid i en lengre periode nå, og er per dags dato arbeidsløs.

SÅ når andre mennesker spør han hva han gjør (da mener jo de som oftest skole eller jobb), så svarer sambo: "er arbeidsledig nå. Har jo ungen, og er mye styr med henne om dagene. Så det er mye arbeid med henne."

Hallo, er det ikke vanlig at det er MØDRENE som er hjemme den første tida, og som sier dette?

Han "unnskylder" seg liksom på en måte, og bruker barnet som unnskyldning.

 

Han har begynt å kommentere ting jeg gjør med barnet også.

 

Feks etter at hun har spist, så kan han si hvordan jeg skal holde henne for at hun skal rape. Når hun gråter så kan han si at jeg må komme til han med henne osv. Hallo, jeg er moren! Jeg kjenner da barnet like godt som han!

Noen ganger når hun gråter, spesielt hvis hun har grått leeenge (plaget med luft i magen), så pleier vi å avlaste hverandre med å dele på å gå rundt/holde barnet. Og de gangene JEG leverer barnet til han, så sier han alltid "ja kom bare til pappa, du blir like rolig hver gang."

Noe hun for øvrig ikke blir..Som at JEG ikke klarer å roe barnet. At det JEG gjør er feil.

 

Han går hele tiden rundt sier: "pappa han skjemt deg så bort, du skal bare bæres av pappa hele tiden".

"Nå må du gå til mamma litt, for pappa skal ut å røyke".

"du blir stille hver gang du kommer til pappa".

 

Føler at han på en måte disser meg som mor. Og hele tiden går å "skryter" av seg selv.

Slik som han snakker til folk, må jo de tro at jeg ikke holder på med barnet selv, men overlater det kun til sambo!

 

Er så jævlig irriterende når barnet gråter, noe hun gjør masse, også utbryter sambo: "ta hun nå bare hit til meg", men en tone som oser av selvtillit, og et hint om at han takler det bedre enn meg.

Hva faen liksom??

 

 

Nå tror jeg dette ble et veldig rotete innlegg, men men:P

NOEN RÅD?

[Anonym bruker]

Nyt det.

[Anonym bruker]

Har du satt deg ned og fortalt ham hva du føler om dette?

 

Det er nok stedet og begynne.. fortelle ham at dette sårer deg.

[Gjest iliis]

Rådet er: SNAKK med samboeren din!! Han må skjønne at du reagerer negativt på dette.. Hva med å vise han dette innlegget? Lykke til..

[Tommage♀♂]

Dette kunne nok mange menn skrevet stor jeg. Er det ikke flott at han er så deltagende?

Men om det plager deg bør du ta det opp med ham. Det hjelper ikke hva vi her inne sier om du fortsetter å irritere deg over dette.

Han er nok bare en stolt pappa=) Ikke konkurrer med ham! Du er, som du sier, mammaen. Og babyen driter i om pappa sier ditt og datt, den er like glad i deg.

 

Neste gang han sier at du må gi henne til ham for at han skal roe henne svarer du rolig at det klarer du like godt som han.

[Anonym bruker]

Har du tenkt på at han, som arbeidsledig, kanskje trenger denne selvfølelsen som barnet gir han?? At det er et "skalkesjul" ovenfor andre slik at han ikke må forsvare at han er arbeidsledig??? Det er sikkert ikke verdens festligste situasjon..

 

Synes du føles veldig usikker på deg selv, litt misunnelig og ikke så rent lite egoistisk.. Du får ingen sympati fra meg. Vær bare glad for at du har en samboer som engasjerer seg like mye (om ikke mer) i barnet som deg!

[Anonym bruker]

Ok, først så må du innse at dere har likt krav til barnet...

 

Så må du innse at både du og pappaen trenger bekreftelse fra hverandre, så når han sier " Kom til pappa nå så skal det bli helt stille" så er det fordi han vil han din bekreftelse på at han gjør noe bra. Samme grunn som gjør at du blir irritert fordi du tolker det som at han tror du ikke klarer.

 

Når han sier " Nei, jeg har jo barnet" så har det vel noe med at det er litt slitsomt og hele tiden forklare for alle at han er ubrukelig fordi han ikke klarer å finne seg en jobb og forsørge familien sin, så da bruker han barnet som unnskyldning for at han faktisk gjør noe.

 

Tror dere begge må slutte å kjempe med hverandre og istedet hjelpe hverandre med denne usikkerheten dere begge bærer på og prøve å nyte det at dere kan være to i barseltiden som elsker barnet deres!

 

 

[Anonym bruker]

Skjønner deg godt HI.Vondt til et mammahjerte dette ja..

Jeg har sagt til gubben en gang,at hvis jeg ikke kan amme,skal JEG gi babyen flaske.Det er litt av greia at jeg som mamma må få ha den delen i begynnelsen.Og han hadde full forståelse for dette.Og det er jeg så glad for!Han sa at det var en selvfølge! :-)

 

Når han leker "helten" hjemme hadde jeg nok sagt med en munter tone først at han måtte gi seg.At "mamma kan dette hun også" ;-)

Når han skryter til folk hadde jeg sagt "ja for mamman gjør iiiingen ting hun *ler* "

 

Hvis han ikke har tatt hintet hadde jeg sagt det direkte til han.At du føler dette setter deg i et dårlig lys..

 

Sanna

[Anonym bruker]

Han som arbeidsledig trenger denne selvfølelsen?

 

Haha. Han har, uten god grunn, vært arbeidsledig i 7 mnd!

Gidder rett og slett ikke å finne seg arbeid.

Er enig i at han ikke kan forsvare hvorfor han er arbeidsledig. Men situasjoenen hans er helt og holdent Selvvalgt.

 

Og ja, likevel er jeg sammen med han..

 

Nei, jeg er ikke usikker på meg selv, og er ei heller egoistisk pga jeg synes sambo overkjører meg litt.

 

Det er ikke noe jeg skal være TAKKNEMLIG for at han bryr seg om barnet, for det er et must!

 

Menn her inne blir ofte omtalt som rene helgener bare fordi de engasjerer seg i barnet, og det er jo helt på jordet, for det er jo DERES barn også!

 

Lever ikke på 1800-tallet lenger, hvor mor skal ha 97% av ansvaret for barn.

[Anonym bruker]

Feel the love people....

 

Det var sympati du ville ha altså LOL

[Anonym bruker]

Du ville ikke ha råd, du ville ha sympati..

 

Da vi fikk førstemann fikk jeg ikke til ¨å amme så sa delte vi på alt som hadde med barnet å gjøre.

Han matetm byttet bleie, bysset, sang, og alt det andre som kommer med en baby. Det ghorde jeg også.

 

Min mann er lærer så han hadde 7 uker fri sammenhengende den sommeren vi fikk barn. Han var lenge hjemme.

 

Jeg forstår virkelig ikke problemet, jeg..

Må vel være herlig å dele på oppgaven?

Du må sette deg ned å fortelle ham at du føler deg overkjørt om det er slik du føler deg..

 

Håper det løser seg for dere. for i svarinnlegget ditt ser det ut som du snart ser for deg en alenemortilværelse..

 

Og det forsi mannen hjelper for mye til..

[Gjest sug lut]

Nøyaktig som de fleste menn har det, med andre ord.

[Anonym bruker]

Høres ut som du har det akkurat slik som den gjengse dib-dame-samboer. Kanskje en liten oppvåkning for de som ikke lar pappan slippe til, og heller bare kritiserer!

[Gjest]

Samboeren din har sikkert faatt litt daarlig selvtillit ved aa gaa arbeidsloes. Da er det sikkert deilig for ham aa fikse hverdagen med barnet deres og kunne si til folk at han ogsaa har noe fornuftig aa holde paa med. Han disser ikke deg som mor, han bare digger seg selv som far i likhet med at de fleste moedre digger seg selv som moedre.

 

Egentlig er du nok heldig, i hvert fall hvis samboeren din fortsetter aa engasjere seg saann. Det er mye bedre enn menn som ikke bryr seg om smaattisene sine.

[Anonym bruker]

Hihi........måtte le litt av den der....:-)

[Anonym bruker]

Har vært veldig fornøyd med mamma/pappa "fordelingen" her i huset.Her går alt naturlig..Men mannen min har også respekt for at jeg har båret dette barnet i 9 mnd.Og at det ligger naturlig i en mor å "ha mest med barnet å gjøre" hvis dere skjønner meg rett,i begynnelsen.Feks når en akkurat har født og er kommet hjem fra sykehuset.Da er det litt kjekt at mor får være nybakt mor og far på en måte "støttespiller".

Mannen min har forståelse for dette.Plager han ikke.Og da gjør jeg vel noe rett da.For han er på ingen måte tilside satt.

Men han forstå at mor og barn har en spesiell kontakt en stund etter fødselen.Gråter babyen så kan han bysse på babyn han også,steller babyen osv.Men det er liksom jeg og babyen som er "hovedpersonene" en stund...

 

Til HI:

Flott at mannen din er opphengt i barnet.Men jeg synes han virker litt ekstrem ja.. Be han finne seg en jobb ;-) Huussjj ut med seg! :-D

[Anonym bruker]

Du får sparke han ut i jobb igjen. Dess lenger han går uten jobb, dess vanskeligere blir det for han å få jobb siden. Det burde egentlig bekymre han. Dessuten synes ikke skattebetalere det er stas med snyltere som kunne fått jobb, men ikke gidder. Det er ikke betalt ferie han er på heller...

 

Når det kommer til barnet, ville jeg vært åpen med ham. Si at du føler deg tilsidesatt og også ønsker å være mer involvert. Si at du setter pris på hans engasjement, for det er jo flott, men at du må kunne ta selvstendige valg på hvordan barnet stelles og mates. Dere er begge kompetente til den oppgaven, selv om det er på hver deres måte.

 

Det du får smake nå, er det mange menn føler på i hverdagen. Mor står over skulderen til far og vokter hvordan har foretar seg ting med den lille.

[Anonym bruker]

litt av greia at jeg som mamma må få ha den delen i begynnelsen....

Herregud for et utsagn.

Jeg fikk ikke til å amme, noe som var veldig sårt. Men det som hjalp litt var jo at da kunne pappa også få delta på lik linje. De koste seg masse på morgenen og kvelden, hun på fanget hans og fikk flaske.

Jammen er det lite likestilling her i landet når du kan tenke sånn.

[Anonym bruker]

Er helt enig med de andre som har skrevet inn her....si ifra om det irriterer deg så veldig...jeg syns heller dette er en bagatell.

Hvis du føler at det plager deg,så må du si det til han...han er vel ingen tankeleser eller???

 

Kan jo være som andre sier også at han bruker deres sønn som en unnskyldning...og mulig jeg er litt rar da,men sønnen din er heldig som får ha begge hjemme og du er ganske heldig som har hjelpen der.

 

Så la han nå få tro at han er den som trengs da...så lenge du vet noe annet at du klarer det også.

 

Syns faktisk du er ganske så heldig som har en Mann som bryr seg så veldig som han gjør..det har jeg også..men det er utrolig mange som ikke har det.

Jeg skjønner at du tar det som en selvfølge,men mange mange steder det ikke er sånn.

 

Jeg har ei venninne hvor mannen begynner å bli komfortabel med sønnen nå og han er 4år,tenk det da.

 

Ta heller imot hans måter å roe ned barnet på som en litt annen teknikk enn du bruker.

 

Her hjelper vi hverandre...som mannen min sa da han ikke fikk det til helt...hva var det du gjorde for å få roet han og om han prøvde det og det ikke funket for han så fant han sin måte.

Er det noe jeg ikke får til så sier han at han skal ta han og prøve.

Må si jeg syns det er superdeilig å ha en Mann som faktisk er der og vil prøve i massevis og som virkelig bryr seg enn en som ikke bryr seg i det heletatt.

 

Sorry,men jeg syns du er heldig og om det plager deg så bør dere ta en prat.Er faktisk ikke sikkert det er ment sånn som du tror....har vært der også jeg.Så prate er en fin ting.

[Gjest]

Eller mor kan gaa ut i jobb igjen og far kan ta permisjonen hvis han uansett gaar hjemme

[Anonym bruker]

Det som slo meg var at det oftest er mødrene som har utsagnene som pappan her i innlegget sier. Men vi reagerer jo ikke på det?? Hvor ofte må ikke far føle seg udugelig, ubrukelig og mest bare i veien?

 

Du bør være glad for at babyen din har det sånn at begge foreldrene faktisk kappes om å få stelle og gjøre det beste for henne, er slettes ikke alle babyer (eller mødre) som har det sånn.

 

Men om det virkelig er et problem, bør du fortelle han om det, kanskje hinte om at han bør søke seg jobb. Da får du jo mer tid alene med jenta.

[Anonym bruker]

Jeg skjønner at du blir sliten og lei deg når han oppfører seg på en måte som får deg til å føle deg mindre verdt.

Han sier ting på en måte som gjør at du føler han hevder seg selv og at han mener du ikke er bra nok/gjør ting bra nok.

 

Jeg får intrykk at du ikke har noe imot at han gjør så mye og at du er glad for det, men problemet ligger i måten han sier ting på og hva han sier.

 

Det du må gjøre er å snakke med han om hvordan det føles for deg når han sier slike ting, det er langt fra sikkert at han merner det slik det høres ut som for deg. Og at han rett og slett bare må gjøres oppmerksom på hvordan du føler det.

 

En annen ting er at jeg tror det irriterer deg at han ikke prøver å få jobb, har vært i den sitvasjonen selv og skjønner det. Min (EX) mann gikk hjemme på arbeidsledighets trygd i nesten 6 mnd mens jeg måtte presse han til å sette seg ned å søke jobber.

Han bare gadd ikke, og hvor lengre tid det tok jo mer uvillig til å gjøre et forsøk på å søke var han.

Til slutt sendte jeg noen jobb søknader for han, han fikk intervju på 3/5 jobber og tilbud om to så eneste grunen han ikke hadde fått jobb var at han ikke gadd å søke.

Og jeg husker hvor slitsomt det var å gå oppå hverandre hele tiden.

 

Men min var ikke flink til å ta seg av våre to barn heller annet en når vi hadde besøk eller var på besøk. Da ble han plutselig forandret til superpappa som gjorde allt. Og alle syntes selvfølgelig jeg var så heldig som hadde en mann som tok tak så stor del barnas liv.

 

Men som sagt snakk med samboern din, du får ikke forandring om du ikke forteller hvordan du føler det.

Og du bør karnsje minne han på at man ikke får arbeidsledighetstryggd for alltid. Og at det kan være vanskligere å komme igang med jobb og man er mindre attraktiv for de som ansetter om man har gått hjemme lenge.