Hvem er dere........

[2barns mor]

mest redd for at noe tragisk skal skje med?

Utenom barn og mann da! De regner jeg med er førsteprioritet til de fleste!!

 

Selv så kjenner jeg på meg at jeg kommer til å ta det fryktelig tungt når mamma`n min dør. Jeg er veldig glad i både henne, pappa og alle søskene mine, men mamma er noe spesielt....

[blond]

Jeg vet ikke. Jeg tror jeg vil ta det tungt uansett hvem jeg mister først. Klarer ikke forestille meg livet uten noen av dem, klarer heller ikke forestille meg at noe vondt kan skje med noen av dem. Tenker på det i blant, men klarer ikke forestille meg at noe vondt kan skje.

[Kokkeli nyter våren:)]

Jeg ville også slitt med mange rundt meg.

 

Foreldre, venner, familie, barn i nærmiljøet generelt er jo kjempetungt. Når slike ting skjer rammer det jo mange rundt de nærmeste.

 

 

[Jojo x3]

Uff, jeg er redd for så mange, men å miste min pappa er noe jeg kan se for meg at jeg ikke klarer å takle. Vi er like på mange områder og han er alltid der hvis det er noe. Enten det er praktiske ting som må fikses eller andre ting han kan hjelpe meg med.

 

[Lene~mor til tre]

Barna, gubben, foreldrene mine, familien og venner.

[lillesøster skal bli storesøster]

Har ikke lyst å tenke på det. Er forhåpentligvis lenge til jeg/vi mister noen foreløpig.

[2barns mor]

Enig med dere alle.... har ikke noe særlig lyst til å tenke tanken, men noen ganger så dukker den jo opp.

Håper bare det blir LEEEEENGE til jeg mister noen i min familie eller vennekrets. Uansett.... det får en til å tenke på hvor heldige en er.

[h@ppy elsker høstfargene :)]

Hmmmm... jeg mistet de 3 personene som sto meg nærmest på under 14 måneder... Først den snille bestefaren min, som jeg var så utrolig glad i, så storebroren min, som døde av overdose bare 32 år gammel, den snilleste personen som jeg har kjent....også pappa, som rett og slett taklet min bror dødsfall så tungt, at han også døde 6 mnd etter min bror, kun 52 år:((

Så da har jeg bare mamma da, så jeg får håpe hun har mange-mange år igjen.......

[Kokkeli nyter våren:)]

Det må ha vært en hard tid for deg og dere Happy. Var veldig nære fam du mistet på veldig kort tid. Er det lenge siden? Masse tanker til deg og dine.

[h@ppy elsker høstfargene :)]

Det var i 2003 og 2004....Så begynner å bli en stund siden nå, selv om det ikke føles slik.....

[Kokkeli nyter våren:)]

Ja det føles nok ikke lenge siden, men lenge siden likevel.. Slik sorg og savn vil jo fylle en hele livet,, er ikke noe man glemmer, men lærer seg vel heller å leve med det. En har jo egentlig ikke så mye valg, livet går uvilkårlig videre. Hardt og brutalt til tider!!

Godt du har din mor og annen fam rundt deg:)

[moota m storebror&lillebror]

Huff så fælt happy!! =(

 

Den personen som jeg vet at jeg ikke klarer meg uten, er min far.

Sånn utenom barna. Jeg har jo ikke kjæreste nå, men bf står meg nær etter så mange år han også. Brudd eller ei.