Tror det holder på å rable for meg!

[Anonym bruker]

Vi skulle ALDRI ha flere barn. Orker ikke mer nattevåk, gulp, skriking, amming, å ta hensyn til babyen uansett hva/hvor vi skal, dagsoving, permisjon og krangling mellom søsken. Dessuten skal de tross alt følges opp når de blir større. Er veldig fornøyde med å ha to hærlige unger, og at vi er ferdige med småbarnsperioden. Endelig er det tid for å oppleve ting.

 

Men i det siste er det så mange som har fått så søte babyer. Det har skjedd ulykker som har fått meg til å innse at livet er skjørt, man kan faktisk miste et barn, da har vi "bare" et barn igjen, og jeg ønsker at mine barn skal ha søsken. Vet at dette er helt teit å tenke, men man tenker uansett slik når barn i nærheten dør så alt for tidlig.

 

Dessuten så har vi flyttet, så jeg tror permisjonstiden vil bli helt anderledes nå (syns den var forferdelig sist). Ungene har blitt så store at de første årene er glemt. Dessuten kan det vel umulig være så stor forskjell på om man har to eller tre barn?

 

Jeg har oppdaget at unger er helt topp, de er virkelig meningen med livet. Det må også være flott å ha flere søsken/barn senere i livet. Man kommer jo tross alt gjennom den første tiden.

 

Hjelp! Jeg kan vel ikke plutselig ha fått lyst på et barn til? Den siste uka liksom? Kan noen fortelle meg at jeg egentlig ikke vil dette, at det bare er alle de søte babyene rundt meg som tuller litt med hodet mitt?

[Anonym bruker]

Få en til då

[Anonym bruker]

Du har nå oppdaget et urgammelt instinkt om å reprodusere seg videre for å sikre slekta si ;-)

 

Her tror jeg kanskje instinktet vinner en fjerde gang :-p

[2 små og en undulat]

Hehe, slenger meg på det med "urinstinktet".

Jeg har to flotte gutter og ønsker meg absolutt ikke flere barn. Enda.. Jeg har sagt at det ikke blir flere barn om ikke eggstokka begynner å skrike. Alle rundt meg sier at jeg garantert kommer til å få flere barn og jeg mistenker at de har rett:/

Man skal følge opp barna man har og barseltiden er kos, men inkluderer også ammetåke, søvnløse netter og frustrasjon over en kaotisk hverdag. Kan man virkelig ønske det? JAAAA, barn er herlige og barn har glede av flere søsken!

Go for it!

[Anonym bruker]

Isj, jeg hadde virkelig ikke regnet med at jeg i heletatt kom til å vurdere det. Det er nok ikke bare å go for it, mannen har i alle fall ikke oppdaget urinstinktet sitt, og bare tanken på flere barn gjør han gal. Ikke fordi han ikke er glad i barn, men syns at de to vi har holder. Det er/var jeg jo helt enig i. Hvis det skulle vært aktuelt, så må det skje snart, jeg ønsker at alle tre skal være relativt tette. De to vi har er 3 og 5, så det "haster" i såfall.

 

Tror jeg skal nevne det for mannen bare for å se reaksjonen. Håper han kan få meg ned på jorden igjen.

 

HI