Dere som har tre barn eller selv har to søsken

[Anonym bruker]

Har dere noen ganger opplevd at et av barna føler seg utenfor? F.eks hvis eldste eller yngste er et kjønn og de to andre er et annet. Har da den ene følt seg utenfor i leken? Tenker også på at det de fleste steder er lagt opp til to og to som f.eks seter på tivoli, buss etc. Vi var tre venninner der de to andre var mer bestevenninner enn det jeg var og jeg var alltid den som ikke hadde noen å sitte med etc når det var to og to og det synes jeg var sårt. Kan tenke meg det blir enda sårere i en søskenflokk.

 

Jeg kjente en gang en trilling. Hun ble holdt utenfor av de to andre og endte opp med å bytte skole. Kjenner også en jente som er eldst med to lillebrødre. Hun følte at de lekte sammen, mens hun alltid måtte passe på dem og at hun stod litt utenfor i søskenflokken. Hun fraråder dermed alle et oddetall blant søsken.

 

Er det noen som har dårlig erfaringer med tre barn? Og hva er "feil" aldersforskjell i søskenflokken?

[Anonym bruker]

Jeg har 2 søsken.. Å søstern min er 11 år eldre enn meg. Å broren min er 7 år eldre enn meg..

 

var bestandig jeg og broren min som var på lag.. Søstern min flytta når jeg var 5 år.. Så hun er mer som en tante for meg..

[Anonym bruker]

Hvordan synes hun det var sårt tror du? Å være den som var litt utenfor og den som ble som en tante snarere enn en søster? Hvordan er det nå som dere er voksne? Har hun fortsatt en slags tanterolle eller er dere nå mer som søsken?

[Anonym bruker]

[Lilje Sille ♀♀♂]

Eh.. Hvis man er opptatt av å få sitte sammen, kan man jo skvise seg inn som nummer to i køen og så sette seg ved siden av førstemann, når hun har satt seg.

Kan ikke sånne triks du da? Er bare rett og rimelig å bytte på hvem som sitter sammen.

 

Jeg synes 3 er et passe antall unger. Har to jenter og en gutt. De er såpass små at jeg ennå ikke vet helt hvordan de vil innrette seg. Nummer 2 og 3 er ganske tette, men jente og gutt.

 

Tror at hvis man lar seg såre av å føle seg utenfor i familien, så er det mer enn dette som er problemet. Overfølsomhet eller mobbing, kanskje?

[Anonym bruker]

vi sliter litt med jenta i midten. har to gutter i tillegg. hun trenger veldig mye attention fra oss foreldre. blir veldig fort lei seg og føler seg dessverre litt utenfor innimellom. Veldig sår hvis lillebror får vitaminbjørn om morgenen før henne etc. Vi prøver selvsagt å gi de like mye oppmerksomhet, men med tre barn så strekker ikke alltid tiden til og da er det ofte den i midten det går ut over.

[Anonym bruker]

Takk for innspill. Virker som om tre barn kan være både positivt og negativt om man er uheldig. Har hørt en del dårlige erfaringer med tre samtidig, men også hørt om mange med gode erfaringer der alle barna har det bra.

 

Noen flere som har erfaringer?

[Anonym bruker]

Synd på jenten deres. Håper det går seg til når de blir større om mer selvstendige. Har ofte hørt at det er den eldste det går ut over, men når jeg tenker etter er det i forhold der den eldste har et annet kjønn enn de andre

 

HI

[Anonym bruker]

Det å ha søsken er det positive i alt.

 

Men jeg er minstemann av tre stk. Søster som er fire år eldre enn meg (3 år og et par mnd., men i årstall fire:P) og en bror som er tre år eldre. Jeg har alltid følt meg utenfor og ikke vært en del av de, mye av grunnen er fordi de har blitt så like; utadvendte, ikke sjenerte, (glad i en del festing så de gjør det mye sammen NÅ), kjenner hverandres venner mye bedre osv. mens jeg har alltid holdt meg litt tilbake, vært sjenert osv. så har automatisk falt utenom.

[Tommage♀♂]

Jeg og min storesøster er født med 16 mnd mellomrom. Min lillebror er 5 skoleår under meg igjen. Naturlig nok havnet han litt utenfor mens vi var små.

Men jeg og min søster har aldri vært nær hverandre, og jeg tok nok lillebrors parti ofte.

 

[Anonym bruker]

Dere som var tre og som følte dere litt utenfor eller hadde søsken som var litt utenfor - ønsket dere noen gang at dere var fire (eller to for den sags skyld)?

[Gjest eelis+kian]

Nå er vi skikkelig mange søsken da (jeg har ett "helt", tre "halve" og tre "ste"). Jeg bodde sammen med fire søsken, og det eneste jeg kan si er at jo flere, jo bedre! Det er jo selvfølgelig litt krangling og utenforholding (sånn er det alltid, enten man er to eller ti), men alt i alt er søsken en berikelse, og samholdet er veldig sterkt. Vi har alltid hatt det veldig gøy sammen, og vi har alltid klart å leke godt sammen. Ettersom vi ble eldre ble forholdet oss imellom enda bedre, og det er fint å alltid ha minst en bestevenn.

 

Kjør på, sier jeg! :-)