Gjest Skrevet 10. mars 2010 #1 Skrevet 10. mars 2010 Og jeg som egentlig elsker dyr?! F.eks når jeg går tur med sønnen min, og ser piss og bæsj i snøen - blir jeg kvalm og forarget. Har også spydd endel ganger av dette. Jeg løper etter ungen som en forvirra høne og hyler at der er tiss og der er bæsj. Hjemme hos folk med dyr sitter jeg med spy oppi halsen og håper at dyret ikke kommer i nærheten av meg. Noe de selvsagt gjør siden jeg alltid pleier å kose masse med dem...... Hjemme hos mamma i dag f.eks mata hun hunden med hånden fra sofaen mens jeg så på, og jeg trodde jeg skulle dø...... fy fader kor heslig. Må få legge til at dette har hun sikkert gjort med alle hundene våre siden jeg ble født altså.... Blir sprø av meg selv!
Gjest Skrevet 10. mars 2010 #2 Skrevet 10. mars 2010 Ingen som har noen gode råd? Kommer jeg til å være slik for alltid?
Gjest Skrevet 10. mars 2010 #3 Skrevet 10. mars 2010 Hehe, jeg tror ikke du kommer til å være slik for alltid! Jeg har hatt helt avsky mot egg i dette svangerskapet her. Egg og spareribs. Før jeg ble gravid gikk jeg og drømte om spareribs konstant. Nå brekker jeg meg bare av tanken. Egg går litt bedre nå, men synes fremdeles ikke det er noe særlig. Tror det bare er sånn det er noen ganger. Man får litt avsky for visse ting. Sist gang kunne jeg ikke utstå folk som drakk, hvis samboeren min kom hjem og det lukta alkohol av ham måtte han holde seg mange meter unna meg til lukta var borte. Denne gangen drømmer jeg om baileys og kaffe.
Gjest Skrevet 10. mars 2010 #4 Skrevet 10. mars 2010 Hehe bra det ikke bare er meg altså. Jeg får bare så innmari avsmak av disse dyrene. Huff. Glemte at jeg har hyperemesis - så at jeg spyr setter liksom ikke helt standard på hvor jævlig det er altså. Spyr egentlig av det meste for tiden. Alt du nevnte f.eks gir meg brekninger.
Gjest Skrevet 10. mars 2010 #5 Skrevet 10. mars 2010 Hehe, jeg hadde også hyperemesis, så da blir nok sånne "ekle" ting ekstra ekle også! Det fine med hyperemesis er jo at man slipper å gå opp så mye i vekt. Jeg er 36 uker på vei og ligger fortsatt 5 kilo under startvekta. Det er litt godt nå på slutten.
Gjest Skrevet 10. mars 2010 #6 Skrevet 10. mars 2010 Pga manglende antistoffer mot toksoplasmose, og en forlesning på farene ved parvo-virus, så må jeg helt ærlig si at som gravid, så så jeg ikke med milde øyne på verken hunder eller katter. Og når lillejenta kom gående med en inntørket kattebæsj i gave til mamma, så var jeg sjeleglad jeg hadde en flaske Antibac tilgjengelig. Hahahahahha.
chrisallic Skrevet 10. mars 2010 #7 Skrevet 10. mars 2010 Føler det litt slik jeg også.Er egentlig ganske glad i katter men nå er det hat.Kommer seg nok ertter snuppa er født.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå