Spørsmål om avstandsforhold (ønsker mange svar!)

[Anonym bruker]

Lurer på dere som er i et ordentlig avstandsforhold, dvs. flere timer med bil eller mer mellom dere. Hvor lenge har dere holdt på med det, hva e de største utfordringene med slikt forhold, og hvor ofte så dere hverandre?

Trenger tips og råd til ei som er usikker på hvordan man gjør det beste ut av det. I mitt tilfelle er det snakk om at man ser hverandre en gang i måneden cirka, og sånn kommer det antaglig til å være i et par år.

[Anonym bruker]

Vi hadde ett avstandsforhold i flere år. Var veldig trygge på forholdet så det var aldri snakk om sjalusi eller lignende den tiden. Problemet var at vi levde så forskjellige liv at vi gle fra hverandre, å i dag er det ikke mer. Desverre.

[Anonym bruker]

Hvor ofte så dere hverandre? Og hva gjorde dere for å bevare forholdet? Er ikke sjalusi jeg tenker på her, men det å håndtere savn-følelsen og at man ikke ser hverandre så ofte som man ønsker.

HI

[Anonym bruker]

Jeg pendlet i to år (50 mil), var hjemme ca annenhver helg (noe oftere i perioder, og selvsagt i alle feriene). Det fungerte kjempefint, tror man bare må være innstilt på at situasjonen er slik nå og gjøre det beste ut av det. Viktig å snakke sammen hver dag på telefonen og å prioritere hverandre når man kan være sammen.

 

I mitt tilfelle så var det snakk om en tidsbegrenset arbeidskontrakt, da, slik at vi visste at når de to årene var over skulle jeg flytte tilbake igjen. Vi er fortsatt sammen og har siden giftet oss og fått tre barn (hadde ikke barn da jeg pendlet, da hadde det nok vært vanskeligere...).

[Anonym bruker]

Vi reiste til hveerandre så ofte vi kunne, men det var langt og dyrt så det ble ikke så mye som vi ønsket. Snakket sammen hver dag, men det blir ikke det samme. Selvfølgelig kan det fungere, men jeg ha liten tro på det. Vi hadde vært sammen i mange år før han reiste for å jobbe i en annen by, jeg ble igjen pga barn og jobb. Skulle bare være for ett år eller to, men slik blir det sjelden, prosjektarbeid drar alltid ut.

Hvorfor lurer du egentlig?

[Anonym bruker]

Takk for svar. Lurer på om jeg skal for alvor gå inn for et forhold der det er 35 mil mellom meg og typen, og barn på begge sider. Vi er nødt til å ha slik forhold ihvertfall i et par år fremover, hvis begge går inn for det. Men jeg synes sånt høres veldig vanskelig ut... derfor lurer

HI

[Anonym bruker]

Jeg og mannen min hadde et avstandsforhold de to første årene vi var sammen. Vi måtte reise med fly for å besøke hverandre, tidvis utenlands. Vi hadde ikke barn og var ikke gift da (men det er vi nå). For oss også var det tidsbestemt, vi studerte, og hadde et toårsperspektiv.

 

Jeg synes ikke at avstandsforholdet var noen god løsning. Vi kranglet masse, og det var fryktelig vondt å måtte skilles hele tiden. Vi traff hverandre minst en gang i måneden, og mange ganger var vi på besøk hos hverandre i ukesvis.

 

Vi hadde hele tiden bestemt oss for å holde ut de to årene, slik at vi kunne erfare å ha et normalt forhold før vi ga opp. Vi holdt på å gjøre det slutt mange ganger i løpet av avstandsperioden, men når vi endelig flyttet sammen var det stor lykke. Vi er veldig lykkelige den dag i dag, så jeg er glad for at vi holdt ut. For oss var det verdt det...