Snart alene

[Anonym bruker]

Meg og samboeren min har bestemt oss for å gå fra hverandre. Vi har to barn på 5 og 7 år. Er fortvilet og redd. Prøver å se på hvordan jeg skal løse det rent praktisk. Vi har en leilighet som jeg skal fortsette å bo i. Spørsmålet er om jeg har råd og om banken er villig til å la meg sitte med hele lånet. Jeg vil da ha 2,2 mill i lån. Tjener 350 000 kr i året og vil få halv skatt, ekstra barnetrygd, minstebidrag og hjelp til å betale halvparten av sfo og barnehage. Jeg kan få kasjonist.

 

Tror dere at dette vil bli godtatt av banken? Kommer jeg til å klare det? Er villig til å kutte ut alt fra internett til avis osv. Det betyr mye for meg og barna at vi kan fortsette å bo her. Jeg har gåavstand til både jobb, bhg og skole. Vil derfor greie meg uten bil.

 

Kan noen være så snill å fortelle meg at dette går bra.....

[Anonym bruker]

Hei- ingen kjekk situasjon du er på vei inn i. Har vert der selv, det er tøft- men det går

 

Ang å sitte med boligen, så må du forhøre deg med banken for det vil jo bli 6 ganger din inntekt...det er mye!! Ungene blir langtfra billigere med åra heller.. Jeg vil si at jeg skjønner utrolig godt at du ønsker å sitte med boligen din. Men ikke bo deg ihjel..du skal ha et liv også. Kanskje er det en billigere bolig i samme område??

Jeg syns det var tøft selge huset vi hadde ved skilsmissen..men i etterkant såg jeg at det var helt riktig- for meg. Det å starte opp på nytt var til hjelp.

 

prøv å tenk at et hus er et hus...man kan stifte nye boliger- det viktigste er at man har det godt inni seg.

 

Det ordner seg helt sikkert.

 

Lykke til.

[Anonym bruker]

Dette går så fint så

 

Jeg har lån på 1,9 med kausjon. betaler 7500 pr mnd. avdragsfrihet i 2 år.

Det er helt nytt, så det er mange år til jeg trenger å gjøre noe som helst på det. Det er nok verdt 2,5 mill.

 

Samele saklig info om huset til banken og legg det fram fordelaktig.

Spørs jo hva mannen din går med på også da!

Som hun over sier. Et hus er et hus. Kanskje det kan lønne seg å selge å kjøpe noe annet.

 

Men jeg ville nok satset på å eie.

 

Hilsen ei som følte at hun alltid bodde i pappesker i 2 år før jeg kjøpte.

 

[Odd Molly]

Tusen takk begge to for gode svar! Problemet mitt er at vi finner ikke noen særlig billigere leiligheter rundt her vi bor, ihvertfall ikke så billig at vi hadde tjent mer en kanskje en tusenlapp i måneden. Da er det ikke verdt det, synes jeg da. Skal vi leie blir det også dyrt, men ikke fullt så dyrt kanskje. Vil veldig gjerne eie...

 

Igjen, takk for svar! Dette er første gang jeg har fortalt om bruddet. Vi bor fortsatt sammen og ungene vet ingen ting, enda. Jeg føler meg i sjokktilstand. Alt for mange tanker raser rundt. Vi ønsker begge å ta best mulig vare på ungene og kommer til å samarbeide fint.

 

Føler meg bare så utrolig alene, føler jeg har sviktet barna mine... Selv om vi som foreldre ikke har noen følelser for hverandre har det jo vært fint å være en familie...

 

HI.

 

 

[Odd Molly]

Ja, der glemte jeg anonymknappen gitt... Likså greit..

[Anonym bruker]

Føler veldig med deg. Vet akkurat hvordan du har det i forhold til å ville at barna skal vokse opp i en familie.

 

Hos oss var det pappaen som tok avgjørelsen om å gå. For han var det viktig at barna skulle fortsette å bo i huset, syntes det var nok forandringer for dem at pappa skulle flytte ut, og at de skulle "deles" mellom mor og far. Han betaler derfor mye i bidrag, vi har regnet på utgiftene mine og kom frem til hva jeg måtte få av ham for å ha råd til å bo her. Vet ikke hvor lenge han er villig til å betale så mye, men forhåpentligvis fram til jeg er ferdig med etterutdanningen min og har fått en jobb.

 

Kanskje din ex også kan bidra litt ekstra - det er jo først og fremst for barnas skyld, så får de noe stabilitet.

 

Lykke til med prosessen, det blir tøft, men du kommer deg gjennom det og det blir bedre etterhvert, selv om det kanskje ikke virker sånn nå.