Ung og gravid

[Anonym bruker]

Det har sikkert blitt skrevet millioner emner om dette, men etter å ha lest disse emnene i 7 lang og 7 breie har jeg enda ikke fått direkte svar på det jeg lurer på.

 

Jeg er 19 år, 20 i august, og har nå blitt gravid. Jeg vet at mange unge kan klare seg fint, men jeg vil spørre om det er noen som tror jeg om jeg vil klare meg. Ut i fra det jeg har lest andre steder virker det som om at de har eget sted og bo + samboer. Saken min er at jeg går på folkehøgskole, har lite jobberfaring fra før, ikke penger i det heletatt og jeg ha planer om å flytte sammen med kjæresten til sommeren. Det er rett og slett økonomi jeg er redd for. Vil jeg ha råd til å få dette barnet? Kjæresten min har fast jobb, men hans inntekt er ikke nok til å dekke en familie,og jeg tviler på at det er noen som vil ansette meg til sommeren i og med at jeg sannsynligvis har en kul på magen. Jeg vil veldig gjerne ha barnet, men alt med økonomi og utdanning plager meg. Planen er å utdanne meg innen musikk og mest sannsynlig på sangpedagog. Jeg er redd for å ikke klare å komme inn igjen i musikkmiljøet. Nå går det ganske greit for meg. Jeg vet jo selvfølgelig at jeg kan utsette alt dette med barn for å få utdanning og økonomi på plass. Men jeg vet ikke om jeg klarer å ta abort. Tanken gjør jeg dårlig rett og slett. Jeg får ordentlig vondt inni meg. Situasjonen jeg nå har havnet oppi et ikke lett og drar så mye krefter ut av meg. Jeg setter stor pris på gode råd og erfaringer.

[Anonym bruker]

Du vil få stønader, engangsstønad og diverse. Og samboeren din vil få lavere skatt. Dette ordner seg skal du se. Lykke til ;-)

[Anonym bruker]

Vel - dette handler jo ikke bare om deg, men om hva slags liv du har tenkt å føde dette stakkars barnet inn i.

 

Du vil sikkert få en million svar her inne om at "dette går så bra" osv.

 

Selvsagt plages du med dårlig samvittighet vedr. økonomi og utdanning. Du har ikke så mye å tilby som mor nå av de mer materielle rammene. Det er heller ikke noe i veien med omsorgsviljen din, men har du omsorgsevne?

 

Det er ikke bare-bare å få et barn. Det skal følges opp, og sosialiseres til å bli en velfungerende samfunnsborger.

 

Bare du kan vite om dere har ressurser nok til å klare det, slik ståa er nå

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Stønader??

 

Hun vil få barnetrygd på kr 970 pr mnd.

 

I tillegg engangsstønad - som knapt nok dekker utgifter til vogn, seng osv.

 

Og samboerens skatteklasse 2 utgjør ca. 10.000 kr i lavere skatt, så det er heller ikke så mye å rope hurra for.

 

Jeg kan garantere dere at det koster mer enn 20.000 i året å fø et barn!

 

 

[Fløtepus&Tigergutt]

Jeg er ganske sikker på at du kan klare dette hvis du vil.

Finnes det ikke en forening som heter noe sånn som "alternativ til abort" Sikkert noen andre her som vet hva jeg mener.... Ville snakket med dem, de har nok greie på hva du har krav på av stønader osv.

 

Og et barn trenger ikke dyre klær, stort hus eller siste skrik i barnevognmodell. Et barn trenger foreldre som er glad i det!

 

Akkurat nå kjennes nok alt litt håpløst fordi livet tok plutselig en helt annen retning enn du hadde tenkt. Men det er mange veier til et mål. Jeg er sikker på at du kan ta studiene siden og at det lar seg gjennomføre selv om du velger å få dette barnet.

 

Sender deg en stoooor klem og ønsker deg lykke til!

[Gjest]

Du har vel hatt krav paa studielaan naa som du gaar paa folkehogskole? I saa fall kan du fortsette med studier, hvis du har lyst til det og motta stipend mens du er hjemme i permisjon fra studiene Sjekk med laanekassa.

 

Soesteren min var i din situasjon i samme alder og hun og mannen (de giftet seg) har etter hvert klart seg fint. Det er altsaa mulig.

[Anonym bruker]

Dersom du virkelig vil ha dette barnet så kommer det til å gå fint!!

 

Det er ikke til å skyve under en stol at dere kommer til å få det tøft den første tiden, men etter hvert vil du også få skaffet deg en jobb og da vil ting bedre seg!!

 

Lykke til :-)

[Anonym bruker]

jeg ville gjort dette hvis jeg skulle bholdt barnet i DIN situasjon:

 

IKKE flytt inn med kjæresten din, bo alene og vær ALENEMAMMA det første året. Da vil du få en del støtte økonomisk. Du kan studere samtidig som har baby, de fleste studiesteder har gode holdninger til studentmødre, og tilrettelegger så mye som mulig for at du skal klare dette.

 

Etter det første året kan barnet ditt begynne i BHG, og du kan fortsette å studere og få deg en jobb sammen med studiene, og føler du at det økonomiske er mer i orden nå, og at du har råd til å bo sammen med kjæresten din, slik at du kan jobbe i helger eller ettermiddager mens han passer barnet utover BHG tid.

 

Det er et hardt liv de første årene, men jeg har klart meg i 2 nå jeg var allerede student, og et par år eldre enn deg, og jeg bodde sammen med mannen min og farne til mitt barn. Det gjorde det vanskligere økonomisk enn du kan få det hvis du får en studntleilighet og den støtten du kan få Og husk å kjøpe BRUKT hele veien, og ikke kjøp ting som du ikke trenger. Bruk freetex og finn for alle penga, og husk at det eneste du virkelig trenger av utstyr er et sted å sove og en vogn til barnet;) bruk tørrservietter eller kluter og vann istedet for våtservietter... Du kan spare inn på mye hvis du er kritisk til alle disse "dette må du ha før barnet kommer" listene.

 

Lykke til Snakk med NAV og lånekassa og studiestedet du vil begynne på, så ordner dette seg:)

[Anonym bruker]

Æ va 17 da æ fikk elste. Gikk på videregående og bodde da på hybel. Farn t ungen bodde heime hos foreldran, men jobba 100% fast stilling. Etter kvært som tia gikk, fløtta vi inn på lofte t foreldran t barnefarn. Dær bodde æ, barnefarn og datra vårres t ho va 8 mnd. Gikk på videregående fram t 3 uke før termin og fikk støtte månedlig fra lånekassn, som stipend. Blei redusert litt på grunn av barnefars inntekt. Fikk engansstønadn og barnetrygda på 970 kr. Vi klarte oss bra. Trengte ikke den nyaste biln i gata heller. Bare man innstille sæ så går det bra. Da tøtta vårres va 8 mnd fløtta æ og dattra vårres t et hus vi hadde ståanes 20 min bort. Barnefarn pandla (ukependlar) og det gikk bra økonomisk. Trenkte ikke det nyeste. Kjøpte masse brukt, og vi fikk og lånte masse utstyr fra andre. Hadde faktisk masse av engangstønadn i gjenn så da kjøpte vi oss videokamera før og filme lille nurke. i dag e ho 6 år og går i førsteklassn. Æ e kontorfaglærling og e snart ferdig med læretia. Du ska se det bli å gå bra.

[Anonym bruker]

Jeg er i akkurat samme situasjon som deg, om jeg ser ikke noe mørkt på min økonomiske fremtid!

 

Vet ikke helt når du har termin, men jeg har hvertfall termin i august, så skal ikke gå en dag på skole til høsten/våren.

Men hvertfall, søk deg inn på skole, på det du vil gå på. Søk også om fult stipend og lån. Dette blir omgjort til kun stipend når du leverer inn fødselsattest.

Gå på skole så lenge du klarer, og ta så permisjon. Du får da fult stipend og lån helt til neste sommer, kan få så mye som 10 160 kr per måned, minst 8 760 kr, kommer litt an på hvor mye sambo tjener

I tillegg får du barnetrygt på 970(?) kr per måned.

Og så får du jo engangsstønaden på over 35 000

 

Bare tull at du ikke får noe, eller at du ikke bør flytte sammen med barnefar.

 

Du kan lese mer om dette her:

http://lanekassen.no/Hovedmeny/Stipend-og-lan/Fodsel/

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Jeg fikk barn når jeg var 19, hadde ingen utdannelse, tok de siste fagene jeg hadde igjen på grunnkurs når jeg gikk gravid. Jeg fikk ikke jobb siden jeg var gravid, og bodde med barnefaren som hadde fast jobb. Men med høye utgifter å bare en inntekt så var det ikke så lett. Vi arvet mesteparten av utstyr vi trengte til barnet å la unna den engangsstønaden (?).

Men vi klarte oss! Var ikke så mye å rutte med å absolutt ingenting å rope hurra for! Det ble ikke så mye utenom det vi absolutt trengte da!

 

Når barnet var 6-7mndr begynte jeg å jobbe deltid etter at BF var ferdig på jobb så da ble økonomien litt bedre!

Nå er barnet blitt to år, jeg å BF har gått fra hverandre og jeg begynte på skolen igjen i høst. Så har enda dårlig økonomi, men jeg å lille klarer oss:)

 

Alt går, men du har ikke krav på noe økonomisk hjelp bortsett fra om du velger å gå på skole om jeg husker rett, men ta å forhør deg litt rundt! Alt går selvom det kan bli litt trangt økonomisk!

[Anonym bruker]

Dette klarer du om du går inn for det:-) Jeg ble selv nettopp 20 år og fikk et barn fjor august, å det har gått kjempebra!

 

jeg har heller ingen jobb, men fikk engangstønad å det var på 34 000,- ca + barnetrygd.

samboer tjener litt over 20 000,- i mnd utenom overtid, å det har vi klart oss fint med. Barnet får det det trenger + mere til:-)

 

Blir vel jobb på meg også i sommer, å da blir det vel mer å rutte med:-)

 

Det koster å få barn, men det går an..

Dere får skrive et budsjett på hvor mye dere skal bruke på mat i mnd ogsånt, så skal det nok gå skal du se:-)¨

 

Lykke til!

 

 

[Anonym bruker]

jeg og samboer venter nå vårt første barn. Vi er begge mellom 20 og 25 år gamle. Jeg er arbeidsledig og han jobber som læling og har utbetalt ca 10 000 i mnd. Dette er alt vi har å rutte med. Husleia tar halvparten, strømmen nesten 1500 kr når den kommer, 200 kr ca i mnd til tlf til oss begge, 2-300 kr til mat og div til dyrene i mnd, 1200 kr i mnd til et lån som er nedbetalt til sommers og sikkert litt mer og, men kommer ikke på mer i farta.

 

Fort regnet har vi faste utgifter på 7600 i mnd på det verste. Strømmen kommer annenhver til hver 3 mnd, penger på tfl har vi bare en om gangen, utgiftene til dyra varierer. For bare et år siden hadde vi 1500 kr til mat i mnd. Til og med da gikk det rundt med go mat på bordet, selv om vi snudde på hver ei krone.

 

I en god mnd har vi utgifter på under 6000. disse mnd får til og med til å sette unda en del kr

 

Det jeg vil frem til er at selv om ting ser mørkt ut med det samme, er det så og si bestangig lys i horisonten! Både mine foreldre og svigers har sakt at de skal bidra om det blir trangt til oss. Mine foreldre sa at så lenge vi skaffer det babyen trenger selv, skal vi da alltids ha mat på bordet Dette hadde jeg aldri trodd om dem da jeg aldri har fått økonomisk støtte fra de. og begge sider gleder seg stort til at det første barnebarnet kommer

 

Motto for fremtiden: Det som ikke vil, det SKAL!

 

Masse lykke til, dette klarer du!

[Anonym bruker]

At det koster vet jeg veldig godt Jeg har en søster som har en sønn på 1 år, så jeg har litt oversikt. Men er det ikke slik at man ikke får barnetrygd hvis man ikke har jobb? Jeg mener jeg har hørt at i og med at jeg ikke jobber så får jeg bare engangstønad.

[Anonym bruker]

Jeg hadde nettop fyllt 19 år da jeg fikk min elste gutt, og jeg klarte meg veldig bra Selvfølgelig ble det trangt økonomisk, men man klarer å finne løsninger på det også Jeg hamstret og handlet inn for 1 månede av gangen bla og kjøpte nytt av ting som vogn og seng. Klær fikk jeg mye av fra familie,og han arvet en god del tøy av venner sine barn Skal ikke si at det ikke kommer til å bli hardt, men man klarer det om man bare går inn for det Så om du selv føler du er klar, så går nok dette veldig bra Og støtte til videre utdannelse går det jo ann å søke på, og i stede for kontantstøtte, så kan du ha barnet i bhg i stede Masse lykke til

[Anonym bruker]

Jeg må bare si at jeg er veldig takknemlig for alle råd, tanker og erfaringer Jeg føler jeg har litt mer oversikt nå over muligheter jeg har. At det kan bli tøft har jeg forstått siden jeg fant ut at jeg var gravid. Jeg vil selvfølgelig gi barnet et godt liv, så dette er veldig viktig for meg. Jeg er tante og fadder og har hatt mye ansvar for dette barnet. Jeg vet jo hva det vil si å ha et barn i og med at jeg har vært barnevakt både kvelder og over flere dager. Men jeg er veldig glad i barn og føler jeg er voksen nok mentalt til å ta vare på et barn. Jeg ønsker meg barn, men jeg hadde bare ikke planlagt dette akkurat nå. Men jeg leser jo om mange som har klart det, til tross for alderen. Og jeg beundrer dere veldig for at dere har klart dere så bra.

Takk for mange gode råd og erfaringer og kom gjerne med fler hvis det kan hjelpe

[Anonym bruker]

Dette kommer du til å klare kjempebra!

Jeg var selv 19 år da jeg fikk min sønn. Hadde ikke videregående skole. Jeg hadde jobb mens jeg gikk gravid og hadde derfor rett på foreldrepenger. Snakket med flere rådgivere ang skole og de sa jeg kunne søke skole og takke ja hvis jeg kom inn, men søke om å utsette skolen ett år, men allikevel beholde skoleplassen. Det pleide alltid å ordne seg sa de.

Du får jo engangstønad på rundt 35.000. Er dere lure kjøper dere brukt eller om dere har små i familien så går det jo ann å høre om dere kan arve noe.

Lykke til, dette ordner seg

[prebs]

Hei HI! Du virker så reflektert og moden, så dette klarer du bra Bare det at du spør om råd og har tanker rundt din egen situasjon, gjør at jeg tenker at du blir en god mor (selv om ikke det var tema i denne tråden, akkurat). Selvfølgelig vet du ikke noe om hvordan fødsel og barsel blir, men dette er jo generelt en en slitsom tid for alle kvinner - uansett alder!

 

Så det jeg egentlig skulle svare på: Man får barnetrygd uansett hvilken situasjon man er i. Barnetrygden ble innført i 1946 i morens navn, og da var jo de fleste kvinner hjemmeværende.

 

Super lykke til =)