blir så ufattelig sliten og lei meg

[Anonym bruker]

jeg har to barn, ett med min nåværende samboer (4år) og en fra tidligere (12)

 

min datter sliter med forholdet til stefar.. han er ikke den enkleste personen, er streng ( sikkert ofte for streng),og til tider urettferdig. er han i dårlig humør går det alltid utover oss rundt.. ( svært sjelden sin egen da ) da kan han være urettferdig, og "ta" henne på ting han ellers ikke ville gjort. dette kan han unnskylde etterpå. men da er jo skaden alt skjedd.

 

han skryter sjelden av henne, det er vel stort sett bare kommentering av ting som er blitt gjort feil, ikke gjort.

 

jeg lever i ett hjem hvor det er ro og fred når det er vi 3( han jeg og vårt felles) og ofte mas og problemer når det er oss 4.

å synes det er deilig at ens barn er hos pappan sin er en vond følelse(når grunnen til at d er deilig er at det ofte blir fonflikter når hun er hjemme)

 

jeg er ikke blind og tror hun er uskyldig, men han snakker til henne på en nedverdigende måte. han henger seg opp i alt hun gjør, og elsker å kommentere.

 

når jeg forsvarer henne ,sier han stygge ting til meg ( at jeg er tett, dum, uinnteligent o.l) ,dette gjør han foran henne.

 

det er ikke skriking og roping

 

vil også si at det er gode perioder, hvor han virkelig kan vise en side hvor han bryr seg

 

jeg er så sliten av dette nå... jeg vet hun ikke har det godt sånn som det er. idag sa hun at hun ikke orket dette mer, og hadde tenkt tanken å bo hos pappaen sin. selv om hun ikke vil det innerst inne. hun sa at selv på gode dager tenker hun på dette, at det snart blir kommentert noe. jeg må jo ta dette alvorlig?? selv om det ble sagt i kampens hete.

 

jeg blir revet mellom to onder... han er en flott far, og livet er rolig med han og vårt felles, men håpløs stefar... jeg gråter med tanken på å bryte opp hjemmet til vår yngste, samtidig som jeg blir syk av å ikke føle min eldste har det bra..

 

beste hadde vært å hatt to hus.. ett med min eldste når hun var hos meg, og ett med de to andre, men sånn funker d jo ikke=)

 

hva skal jeg gjøre her???? vet jeg sikkert får høre at jeg baaare kan flytte, men det er søren ikke bare. å særlig ikke når det "ofte" er bra mellom oss alle 4 også. det er jo gode perioder. men fy fader, å slitsomt dette er...

 

har tatt opp dette hundre ganger med han. han sier jeg aldri tar tak i henne for noe, og derfor må han ta den biten. å han sier selv at om jeg kunne tatt henne for dumme ting hun gjør, ja da ville han forandret seg. problemet mitt er at jeg ikke klarer ta henne for det jeg burde, siden han bare klager og kjefter, føler jeg at jeg må kompansere for all dritten

 

huff ett hjertesukk fra frustrert og lei 2barnsmor, som ønsker at begge hennes barn har det like godt..

[Anonym bruker]

Din jobb er å beskytte, verne og trygge dine barn. Hvordan kan du se på og leve sammen med en mann som behandler din datter på den måten?

 

Ta grep NÅ eller du kan risikere å miste henne

[snellapella]

Her kjenner jeg meg Veldig igjen.

Ikke enklet å gi råd , men hva med familieveiledning eller noe slikt?

Har ikke gjort det vi. Han ville ikke stile opp på noe.

 

Så her er det brudd, og det til det beste.

 

[Anonym bruker]

Takk en real hard og serriøs prat med mannen din!! Sånn kan han da virkelig IKKE holde på!!!! Han viste godt at du hadde barn fra før da dere ble sammen. Å da får han infinne seg i det også.. Herregud for en drittsekk.

Sorry meg altså, men jeg skjønner ikke hvordan du tolererer dette.. Du får fortelle han hvor skapet skal stå. Enten så behandler han datteren din ordentlig, ellers blir han helgapappa/ 50% for deres felles barn!!!

[Anonym bruker]

Jeg skjønner ikke hvordan du kan elske en mann som behandler barnet ditt sånn! Det sier jo litt om hvordan han er som person! Uansett hvor snill han er på "gode" dager. Ta affere!!!

[Anonym bruker]

ja det er mitt ansvar og trygge henne.. uff, det gjør jeg jo ikke.

 

han er utrolig god på å snakke, og han klarer å få meg til å bli enig med han på en måte. jeg tenker at ::: ja, kanskje han har rett..

 

hvor tok selvtillitten veien???

 

hvordan tar man tak i noe slikt da???? er sååå lei..

 

han ser ikke vitsen med FVK ,ingen vits å blande inn andre som han sier..

 

han får meg til å føle at jeg er på jordet mange ganger, uff..

 

å jeg er temmelig oppegående=)

[Anonym bruker]

det høres så enkelt ut når dere skriver det sånn, og dere har så rett så rett...

 

men jeg klarer ikke ta tak i det liksom

 

er jo masse jeg mister også i dette bruddet.

 

men, samtidig, jeg ønsker ikke at min datter skal tenke at dette er okay, og at man skal la seg bli behandlet slik. det er jo nettopp det jeg gjør

[snellapella]

Kjære deg... vet dette er tungt, kjenner igjen dette som sagt. Flyttet jeg, med begge barna ( ene var hans)... utallige diskusjoner, krangler... han ville ikke ha hjelp

Ta tak i dette! Det er kjempetøft, men du klarer det!

[Anonym bruker]

Høres ut som min familie. Hadde hatt det bedre hvis mamma hadde gått fra stefaren min, det er jeg sikker på. Selvom han er faren til søsteren min

[Anonym bruker]

ja, jeg skulle nok klart det, men er så redd for å gjøre noe som ødelegger noe som kunne blitt bra.

 

han har alltid vært slik, ja, i allefall lenge...

 

tror dere at det er rett å bryte opp??? jeg bryter da opp hjemmet til min yngste, men "redder" min eldste.. er det det som mest rett??

[snellapella]

ja,du bryter opp hjemmet, men for å skape et bedre hjem for dere. Når dere har det slik er det ikke bare eldste det går ut over (eller kommer tilå gå ut over). Minste vokser og forstår mer...

[Anonym bruker]

takk for gode tanker og ord=)

 

har litt å gruble på nå.. selv om det burde være veldig enkelt

[Anonym bruker]

Måtte bare kommentere en liten ting..

Du sier at om du bryter ut så ødelegger du for den minste men redder den elste. Har du tenkt på hvordan den minste ser dette. Hvis h'n (fikk ikke med meg om dette var gutt eller jente) er fire år så begynner de å skjønne en del.

Da kan et av to skje: ene er at den minste tror at pappan har rett og får et mindre heldig bilde og forhold til sin søster. Alt søster gjør er feil og h'n er mye bedre og snillere. H'n lærer hvordan man oppfører seg mot andre mennesker. Ser at mamma også godtar dette så det må jo stemme.

Andre er at h'n ser at pappa har feil og tar sin søsters side etterhvert. Dette barnet vil også havne i krangel med pappa da pappa plutselig får to barn i oposisjon. H'n blir sint/såret på deg for at du ikke stiller opp for den elste og ser det som et svik fra din side også.

 

Om du velger å gå eller bli kan kun du svare for, men dette må du rydde opp i.

Har selv vokst opp i et slikt miljø, og det er ikke heldig. Jeg var gull-ungen som ikke kunne gjøre noe galt, mens min søster fikk gjennomgå. Stilte meg på hennes side, og vi har nå begge veldig lite kontakt med min far.

[Anonym bruker]

er veldig enig i alt du sier, og d er min store skrekk..også hva min eldste tenker om meg etterhvert.

 

problemet er bare hvordan jeg fikser dette..

 

det er helt umulig å få han til å forandre seg. vært nært ett brudd mange ganger... men så mykner jeg til, og tror på bedring. etter det er lovet skal skje..

 

men han mener det er jeg som gjør at han gjør som han gjør.. å værste er at jeg innbiller meg d etter han har pratet en stund.

 

men at jeg ikke er streng nok mot min datter, rettferdiggjør jo ikke at han kan være stygg mot henne. skjønner jo d når jeg skriver det ned her.

 

uff, d er så vanskelig... har tatt avgjørelsen om å dra flere ganger, men så ordner liksom tingene seg, før d braker løs igjen.

 

kanskje d ikke er noen annen utvei enn brudd

[Anonym bruker]

Han ser ikke vitsen med FVK fordi han har jo rett?

 

Hadde noen behandlet min datter på den måten og IKKE skjerpet seg eller vist vilje til å endre på ting, så hadde jeg faktisk gått fra ham. Barna mine kommer først.

[Anonym bruker]

Hvorfor kan ikke han ikke blande seg inn en stund og du tar av deg disiplinen? Hvorfor skal han bestemme at det er først du som skal ta deg av henne før han roer seg?

 

Du ser jo selv at du lar deg manipulere deg av ham. Tror du bør øke selvtilliten din og slutte å drømme om bedring når du ser at det faktisk ikke nytter. Det fortjener datra di!

[Anonym bruker]

Han ser ikke vitsen med å blande inn andre fordi han innerst inne vet at han tar såå grundig feil i sine metoder. Mest sannsynlig er han dritt lei hele jenta og vil egentlig ikke at hun skal være der, det ser ikke du fordi han er en manipulerende dritt!

[Anonym bruker]

Verken du eller noen andre kommre noen gang til å klare å endre denne mannen. Derfor har du følgende valg:

 

1) La ting bli som de er, og risikere at datteren din havner i skikkelig trøbbel. Ingen barn overlever slik TERROR uten å få varige men, og nå som hun nærmer seg tenårene, vil hun få mange muligheter til å havne i galt selskap. I tillegg kommer du til å få en veldig dårlig relasjon til henne.

 

2) La henne flytte inn til faren sin, for slik å redde hennes psykiske helse - men samtidig påføre henne dype sår. Hun kommer for alltid til å tenke at du valgte den slemme stefaren foran henne.

 

3) Ta tak i situasjonen, oppføre deg som en ansvarlig og voksen mor, og komme deg vekk fra mannen. Han er jo ikke god!!

 

Hva slags partner tror du barna dine kommer til å finne seg, dersom du blir værende? De kommer jo til å finne seg en som er prikk lik - det er jo dette du har lært de til at er normalt!!

 

Jeg forstår ikke hvordan du kan bli værende hos en som trakasserer det som liksom skal være det kjæreste du har... Greit nok at du ikke klarer å bryte på egenhånd, men du får skaffe deg hjelp. Det er helt sikkert nok av folk som har reagert på oppførselen hans, og som bistår deg i den perioden som skal til.

 

Lykke til videre - håper du bestemmer deg for å ikke ødelegge 2 små uskyldige barns liv totalt....

 

[Anonym bruker]

Jeg synes dette innlegget er et godt eksempel til hvorfor man ikke skal få barn med kreti og pleti. Men mannen din var vel så snill mot datteren din før yngste kom? :-)

 

Hvis du er en ekte mor som bryr deg om datteren din, så flytter du faktisk fra denne mannen. For rent kynisk, du kan få deg et nytt mannebein som du antakelig også vil få enda et barn med.

Men datteren din, hun har du bare en av, og takket være deg og din manglende vurderingskraft så er du på vei til å ødelegge henne. Ikke skyld på mannen din, du lar dette skje.

 

Lykke til :-)

[snellapella]

Håper du klarer komme deg igjennom dette Det er kjempetøft, men du må stå på , for deg selv og dine barn.

Kjenner meg så igjen i det du skriver...

Klem og lykke til