Nekter å bade...

[Nytthåp2012]

Har en gutt på 18 mnd som frem til for litt over en uke siden elsket å bade. Han brydde seg heller ikke noe om å få vann i ansiktet. For litt over en uke siden snudde dette av en eller annen uforklarlig grunn. Plutselig nektet han plent å bade. Når jeg skulle sette han i badebaljen begynte han å hylskrike og ble stiv som en stokk. Klamret seg til meg og ville opp. Virket rett og slett redd for å komme oppi vannet. Kan ikke si at det har skjedd noe spesielt som skulle skremt han sånn.

 

Er det noen som har vært borti noe liknende før? Har dette isåfall gått over av seg selv? Noen gode tips til en fortvilet mamma.

[blomstre]

Vesla hadde en periode der hun plutselig ikke skulle bade. Jeg lot henne være med på badet når jeg dusjet etter andre ting som tok litt tid. Fylte da litt vann i en balje på gulvet, kledde av henne og hadde med litt leker. Så kunne hun få pusle selv på gulvet mens jeg gjorde det jeg skulle. Tok ikke mange gangene før det var interresant å leke med vannet i balja, og vips så satt hun oppi gitt!

 

Nå er bading stas igjen og hun henter selv frem baljen når jeg spør om hun vil bade. Vann i øynene er imidlertid ikke så stas, så når hårvasken en sjelden gang må gjøres så har jeg en badeskjerm som hun kan ha på slik at hun ikke får vann i øynene. Den selger di bl.a på alexi.no. Når håret ikke må vaske så prøver jeg å leke litt med henne der det å få vann over hodet inngår, men jeg gir meg med en gang hun blir sint eller redd... Regner med det går seg til :-)

[It's all about me]

Opplevde akkurat det same med minstejenta da hun var ca 15 mnd gammel. Elsket å bade den ene dagen og var vettskremt dagen etter.

Hun hylte av skrekk og løp og gjemte seg bare hun hørte vannet bli skrudd på på badet.

 

Vi prøvde alle vinklinger for å få henne til å like vann igjen. Lot henne leke med vann fult påkledd, lot storebror bade med døra oppe så hun kunne se hvor bra han hadde det, tok alt i hennes tempo selv om en vask tok to timer.

Vi dusjet med henne for kroppskontaktens skyld, lot henne leke med den tomme badebalje, ALT for at hun skulle føle seg klar igjen.

Alikevel endte det som regel med gråt og kamp.

 

Tilslutt ble jeg lei, etter flere mnd med tilvenning uten særlig resultat at jeg bare begynte å vaske henne raskt og brutalt i dusjen. Tenkte at å bare hale det ut hele tiden heller ikke kunne være så bra.

Samtidig tok mannen henne med på badeland som hun før hadde elsket. Hun hylte med en gang da hun skjønte hva som skulle skje, men roet seg etterhvert og slappet tilslutt av.

 

Så sikkert dumt ut, men for oss var disse to måtene med tvang den utløsende faktoren for å få tilbake badejenta.

Etter turen på badeland var hun allerede tryggere da hun så badebalje, og det tok ikke mange badeganger til før hun igjen løp for å komme fortest mulig oppi.

 

Så mitt råd er å prøve med forsiktig tilvenning i starten, men fungerer ikke det, prøv det motsatte.

Vi holdt på i mange mnd, men det kunne fort vært unnagjort på kort tid hadde vi vært like kalde i starten.