Hva nå da?

[Anonym bruker]

Mannen min har to barn fra tidligere og en x som det ikke går an å samarbeide med (og da mener jeg null kommunikasjon). Han har prøvd alt, fra familievernkontor og barnevern til advokat, uten hell. Da det ble slutt mellom dem tok moren med barna til en annen by, da hun skulle gå på skole der. I løpet av de siste årene har samværet vært så som så, men eldste barnet har (etter eget ønske) vært her en god del. All kommunikasjon har forresten gått gjennom barnet hele veien. Yngste barnet har det blitt mindre og mindre samvær med; det er alltid en eller annen unnskyldning for at h*n ikke kan komme, enten er det bursdag eller sykdom, eller så vil h*n ikke, evt. så skal de bort.... Ungen har vel vært her to ganger siden sommeren.

 

Nå kan eldste barnet fortelle at moren har sagt opp jobb sin (er ferdig utdannet nå), da de skal flytte til en annen kant av landet til sommeren!!! Mannen min tror at dette er nådestøtet som vil gjøre det bortimot umulig å få til samvær. Det kreves jo tross alt planlegging, avtaler osv når et eller to barn skal reise så langt.

 

Hva ville dere ha gjort? Er det noen ting som helst vi kan gjøre? Jeg kan legge til at vi ikke har økonomi til advokat/ rettssak (dog ikke krav på fri rettshjelp).

 

 

[Anonym bruker]

Ville oppmuntret far til å ha kontakt med barna sine på telefon og internet. Ville bedt han si fra til mor om hva han føler om det hele, samt hva han ønsker av samarbeid og samvær, prøve å finne en løsning.

Han kan ikke stoppe henne, og det er svært lite han kan gjøre. Det er trist for han, og for ungene, men det blir enda mer trist om det skal bli rettsak og styr, og ruinere begge husholdninger både økonomisk og på krefter.