Invitasjon i bursdag

[Anonym bruker]

Barnet vårt på 2 år har to sett med faddere.

 

Det ene fadderparet har barn på bursdagsbarnets alder og det dermed hadde vært kjekt om disse var med i bursdagen. Disse barna har også normal oppdragelse. Det andre paret har barn som er eldre og som har fri/ingen oppdragelse. Disse fyker vildt rundt og klatrer og griser. Foreldrene bryr seg ikke. De sitter og drikker kaffe selv om ting hos vertsskaper blir ødelagt. Barna kommer nok ikke til å bry seg så mye om bursdagsbarnet så for barnet blir bursdagen fin, men jeg ser for meg at det blir et mareritt for oss som foreldre som skal prøve å gjøre bursdagen fin for alle i besøket (inkludert gamle besteforeldre).

 

Kan selvsagt ha en "fadderbursdag"/barnebursdag (vi kjenner ingen andre med barn på bursdagsbarnets alder) for å spare besteforeldrene, men ser likevel på dette som et mareritt. Kan tenke meg å nyte dagen sammen med 2-åringen uten å måtte fly etter andres barn hele dagen.

 

Hva hadde dere gjort?

[Anonym bruker]

Kan ikke svare helt her, lurer bare på hvorfor du har valgt slike personer som fadder til barnet ditt.

[Anonym bruker]

Enig med 11.37

[Fløtepus&Tigergutt]

Jeg hadde nok forklart det fadderparet at du ikke inviterer dem pga at deres barn ikke er på alder med deres, men kanskje de kan komme på kaffebesøk en annen dag?

[Anonym bruker]

Vi visste ikke at de var slik som foreldre og ble virkelig overrasket/skuffet. Vi har kjent dem i veldig mange år, men har bodd et annet sted noen år pga jobb og skole og kom tilbake da barnet vårt ble født.

[Gjest]

Da hadde jeg invitert bare de som jeg vil ha der, og hvis de som ikke gidder å passe unga sine hadde spurt hvorfor de ikek får komme skulle jeg fortalt de sannheten..

[Anonym bruker]

Ser at jeg har glemt litt info. Fadderparet som vi har lyst til å invitere har tre barn. Tvillinger på alder med barnet vårt og en storesøster som er midte mellom det andre parets barn i alder. Vil jo at de også skal få ha med alle barna og da synes jeg ikke den unnskyldningen virker. Men takk for forslaget

[Anonym bruker]

Hmmm....Ja, det er jo en løsning, men er redd det kommer til å skape konflikt og de blir sinte på oss og begynner å ekskludere oss. Vi er i samme vennegjeng så det blir dumt om venner blir trukket inn i den eventuelle konflikten

[Gjest]

Ok, skjønner jo det men hva med å invitere som planlagt og deretter si virkelig i fra hver gang barna gjør noe som ikke er lov? Altså til mor/far ordrett: " hvorfor stopper du ham ikke når han er i ferd med å ødelegge noe/bråker/behandler noen dårlig"? Kanskje de har skikkelige foreldrebriller og tror at det er søtt?

[Fløtepus&Tigergutt]

Hvor gamle er de barna til dette andre fadderparet?

Har dere en ekstra TV-stue som dere kan sette på en film til de store på?

Kan du be foreldrene ta med leker til barna sine som de kan holde på med istedet for å finne på fanteri?

[It's all about me]

Støtter den til Gytha Ogg.

Å bare stenge de ute er nok ikke beste løsning i lengden.

Hadde sakt fra til dem at "Kanskje får dere lov til å gjøre sånn og sånn hjemme, men her hos oss gjør vi slik og slik. Det må dere også akseptere."

Hvis barna ikke hørte og foreldrene ikke tok hintet hadde jeg deretter sakt det direkte til foreldrene og bedt det passe på.

Blir de sure for det er det noe annet og da hadde jeg droppet å invitere de neste gang.

For de bør få en sjanse til å rette seg. Mulig de ikke ser selv hvor håpløse de er, eller at de tror dere synes det er greit siden dere ikke har sakt ifra tidligere.

[Anonym bruker]

Da får du alliere deg med gubben din, du står for vertskapet og så får gubben holde styr på de viltre ungene hvis de ikke hører (fordele oppgavene om du skjønner). Hadde ikke kostet meg fem flate øre å irettesette ungene foran foreldrene (når foreldrene ikke gidder selv). Tenk deg at du sier til ungene mens foreldrene hører på: hvis dere ikke kan oppføre dere nå (forklare hvilken oppførsel dere forventer osv) så kan dere ikke komme hit neste gang det er feiring her. Kanskje det vekker cellene!

 

Lykke til ;-)

[Anonym bruker]

Takk for svar alle sammen :-)

 

Foreldrene vet at vi ikke synes det er greit for de har hørt at vi har irettesatt barna. Barna er ikke slemme. De stopper gjerne når vi sier "Ikke klatr opp dit", "Ikke ødelegg det, legg det fra deg", men problemet er at de ikke har noen ballast hjemmfra slik at de sekundet etter kan ødelegge noe nytt eller klatre et annet sted. Vi kan f. eks si at "det ikke er lov til å klatre hos oss". Men de har likevel klatret fordi de glemmer seg eller tenker at det sikkert er greit å klatre her likevel. Får de en konkret beskjed føyer de seg "ikke klatr der", men det blir så mange slike at man må fly etter dem hele dagen. Vi og andre har også gitt foreldrene direkte beskjed uten at de har gjort noe "f.eks nå ødelegger x husken på lekeplassen". Da har de bare sagt "Å ja" og unnlatt å gå bort til barnet slik at noen andre har måtte gripe inn.

 

Vi har ikke gitt dem en konsekvens når vi har irettesatt før, så det tror jeg vi gjør denne gangen. "Hvis du klatrer mer så kan du ikke komme i neste bursdag" e.l. Og også gi foreldrene en direkte instruks. "Nå ødelegger X det. Gå å ta det bort" istedet for å bare informere. Også får mannen passe på dem til de eventuelt tilpasser seg. Håper det går greit og hvis ikke forstår sikker folk hvorfor vi ikke inviteres neste gang når vi var så direkte på beskjedene denne gangen.

 

Vi har forresten desverre ingen TVstue

 

Hilsen HI