Sliter jeg med dårlig selvbilde?

[Anonym bruker]

Litt langt, håper noen vil svare meg ...

 

Jeg etter en samtale med en venninne, begynner å lure på om jeg sliter ganske med dårlig selvbilde eller problemer som jeg kanskje burde ta tak i.

 

Jeg har i de siste året festet litt med mine venninner, etter jeg begynnte på høyere utdannelse ble jeg ganske dratt med å gå ut om helgene osv. Jeg har alltid vært en utadvent jente og glad i "oppmerksomhet" spesielt på byen. Men det har vært rolig siden jeg fikk barn, og nå har det begynnt å toppe seg opp igjen som før jeg fikk barn da jeg gikk og flydde ut på byen traff masse menn som jeg flørtet med, blir kanskje litt egoistisk når jeg drikker og tenker "kun" på meg. Går feks fra venninner i fordel til å snakke med en fyr.

 

Jeg har vært singel i to år nå, og nå begynner jeg å føle meg ensom, jeg ble medlem på dating side og har blitt spurt ut på date med mange menn og pratet en del om dette med min venninne, vi går ut på byen singel begge to og fester og jeg føler jeg er stadig i utkikk etter menn... Føler meg aldri pen nok, og har gjerne sex med menn for å få bekreftelse på det på en måte. Min venninne sa noe til meg forrige helg som slo meg kraftig inn, jeg har aldri tenkt så mye over dette.. Men hun la klart ut at hun synes at jeg virket egoistisk og hun var lei av snakket om menn og å bli stående igjen å se på meg danse med menn på byen osv. Mens hun gjør gjerne de samme tingene selv.

 

Vi pratet sammen en del denne uken, og da begynnte hun å spørre rett ut om jeg slet med dårlig selvbilde, jeg føler meg elendig rett og slett etter alle disse samtalene med henne...

 

Hun fortalte hun hadde også pratet med en annen vennine av meg (trodde ikke de var gode venner) og viste meldingene, der hadde dem snakket litt "stygt" om meg, men hun skyldte på at hun ble så sur av å føle seg utenfor på byen forrige helg og all mannetullet mitt.. Jeg spurte hvorfor ingen av dem hadde snakket med meg om dette før, og føler dette kommer på som bombe på meg, føler meg helt elendig og har faktisk fått beskjed av venninnen min å gå til psykolog ...

 

Føler meg bare helt elendig, trodde jeg var en god venninne for dem begge to, men nå sitter jeg her og må ta imot masse dritt om meg og forklare alt om mine problemer, jeg tror jeg har dårlig selvbilde siden jeg ble voldtatt da jeg var 13 år men ikke snakket med noen om dette...

 

Når jeg tenker over det så har jeg faktisk vært svært opptatt av mann/sex fra ungdomsalder til nå på alder av 26....

 

Føler meg bare så dårlig:( Vet ikke helt hva jeg burde gjøre..

 

 

[Anonym bruker]

dytt...

[Anonym bruker]

Hei Hi:-)

Jeg har hatt flere veninner som deg i tenårene/tidlig i tyveårene og de slet nok med selvbildet ja. Det toppet seg for meg da den ene etterlot meg neddopet (hadde fått noe i glasset mitt) og alene sammen med han som hadde dopet meg for å ha sex med en tidligere flamme. Jeg er ikke veninne med henne lenger, hun klarte aldri å endre seg nok til at det var godt nok. Vennskap skal ikke bare gå en vei.

 

 

Selvsagt skulle ikke veninnene dine ha baksnakket deg, men noen ganger har folk behov for å snakke om noe i metaperspektiv. Det er veldig få som aldri snakker om andre.

 

Vennskapet kan kanskje reddes? Men det vil nok kreve litt jobbing.

 

[Anonym bruker]

 

Jeg hadde aldri latt en venninne ligge igjen neddopet på en fest, i såfall aldri tatt hun med på en fest med narkomaner, nå høres jo jeg værre ut en det jeg er.. Føler de har ikke vært så gode selv, og gjort mange ting men jeg har aldri baksnakket dem osv.

 

 

[Anonym bruker]

Kjenner meg veldig igjen på det du skriver...litt vell mye.

Det med oppmerksomhet og ligge med menn, bare for å få bekreftelse. Leste veldig mye om det på en side for mennesker som er utsatt for incest/ voldtekt. Mange jeg har snakket med har hatt den reaksjonen, levd på den måten etter å blitt utsatt for noe slikt. Så trur nokk det kan vere lurt å finne noen du kan snakke med om voldtekten, og hvordan det har preget livet ditt etter på.

Jeg har hatt perioder der jeg har vert ensporet i samtaler med et par venner, riktig nokk ikke om menn, men jeg tenkte ikke over det, før jeg merket at disse vennene trekte seg vekk. Og det gikk et lys opp for meg, og har i ettertid jobbet beinhardt for å ikke falle tilbake til det. Skulle faktisk ønske at mine tidligere venner hadde nevnt noe til meg, og ikke bare trekt seg unna.....

Håper du finner ut av ting.

 

[Anonym bruker]

 

Huff, fikk du noe hjelp av psykolog? holder du deg unna alkohol feks?

[Anonym bruker]

Jeg snakket med noen på et incest senter i byen der jeg bor( Blei missbrukt som 6 åring). Jeg har også snakket mye med min søster om det, og har hatt gode samtaler med henne. Jeg har vert akriv på forum for mennesker som er blitt missbrukt. Jeg har og skrevet mye om det i dagbøker, utrolig hvor det har hjelpt, og vet det er flere som sier det samme.

Jeg traff mannen i mitt liv for noen år siden, så no trenger jeg ikke ut å få bekreftelse. Han vet min historie, og har hjelpt meg masse.

Jeg går ut på byen av og til, drikker alkohol, men mindre alkohol en før. Kan ikke miste kontrollen,...Men holder meg unna situvasjoner der jeg er alene med menn. Livredd for å falle tilbake til slik jeg var før. Også har jeg fått litt mer kontroll over meg selv, og er mer bevisst på hvorfor jeg er slik jeg er . Og ikke minst, jeg kan faktisk klare å si nei.