Voldsomme reaksjoner etter samvær...

[Anonym bruker]

Jeg har en sønn som er 4 år, han er en rolig og omsorgsfull gutt.

Mannen min har to fra før som er 10 og 12 år gamle.

Når de er her annenhver helg er det kaos og kjefting hele helgen. Disse barna har en del problemer og er veldig fysisk utagerende. Den største tar den minste, kveler han osv... Mye stygge ord og krangling. Far kjefter og er sur hele helga...

Problemet er at min sønn griner mye og er veldig sinna disse helgene, og i går fikk jeg tlf fra bhg om at han hadde satt seg oppå en gutt på 2 år og slått hodet hans i bakken! De forteller at han er utagerende, sinna og hører ikke etter annenhver mandag og tirsdag... De mener det har sammenheng med at stebarna har vært der...

Jeg blir lei meg, frustrert og forbanna over hele situasjonen. Har lenge sagt at sønnen min blir negativt påvirket av samvær.

Hva gjør vi med dette??

Kan jeg kreve at far har samvær et annet sted enn i hjemmet vårt, når det påvirker sønnen min sånn?

Begge barna er inn under ppt og bup.

[Anonym bruker]

Han har også begynt å tisse i senga, noe han aldri har gjort før...

[Utrulig]

Har du gutten din alene eller har du mulighet for at gutten din er hos sin far desse helgene?

Kanskje du kunne besøke dine foreldre eller venninner. Gå ut av huset, finne på ting som er morsomme for gutten din.

 

Alternativet er jo at far med sine barn er en anna plass i helgene når han har samvær. Eventuelt at dere bytter på hvem som er i hjemmet.

 

Det er jo en mulighet for at faren til stebarna blir sur om du krever at Han må finne andre steder å ha samvær med sine barn.

[Gjest]

Da hadde jeg byttet samværshelg med mitt barns far.

[*-*]

Stakkars, sånn kan dere jo ikke ha det! Det skjønner sikkert samboeren din også hvis dere får snakket rolig om det - og det er greit å forklare barna på 10 og 12 på en ordentlig måte hvordan situasjonen påvirker den yngste syns jeg. Dere må jo bare dele dere i samværshelgene en stund framover når det er sånn som det er nå. Hvis det er mulig som foreslått over at du bytter samværshelger med far til sønnen din (eller mor til stebarna) så er jo det det enkleste. Hvis sønnen din ikke har helgesamvær med sin far så får du og samboeren din feks ble enige om at dere reiser bort i samværshelgene annenhver gang - en helg i måneden tar du med deg gutten din til din familie eller noe sånt og en gang i måneden drar samboeren din med barna sine til farmor og farfar.

Høres ikke ut som om dere har noe særlig valg syns jeg.

[Anonym bruker]

Vi har to felles barn (gutt 4 år, jente 6 mnd) og han har de to guttene fra tidligere forhold

Vanligvis har vi dem annenhver helg, fredag til mandag, men nå har vi funnet ut av vi bare kan ha dem fra fredag til søndag, da får alle barna roet seg i hver sine hjem før en ny uke begynner iallefall... Så skal far ta dem med på noe utenfor hjemmet på onsdager. Slik får stebarna alenetid med far i tillegg.

MEN det ville ikke mor gå med på, så hun skulle kontakte advokat...

Jeg kommer til å ta med meg våre to til min mor noen helger innimellom. Det er viktig for barna å være sammen som søsken også, men da er det viktig at vi er med de HELE tiden...

[Anonym bruker]

Hi forresten

[*-*]

Åja, trodde det var ditt særkullsbarn. Ja, da blir det litt vanskeligere å skille helt. Men høres jo ut som om dere har kommet fram til en fin løsning nå. Skjønner ikke hva moren skal gå til retten for, er det fordi dere ønsker fredag-søndag, eller fordi han finner på noe med dem ute på onsdager? Om de drar på bowling eller i slalåmbakken på onsdager må da det bare være fint for gutta?

 

Syns uansett dere bør snakke med de to eldste guttene og prøve å finne en slags løsning på situasjonen med dem også. De er jo store. Om de ikke klarer å la være å bråke og krangle så vil de i alle fall kunne forstå hvorfor nye grep blir gjort. Dere trenger ikke legge skylden på dem, men si noe om at alle skiftene blir mye for en fireåring og at dere alle må jobbe med bedre stemning hjemme. Kan jo også kanskje virke som om de store trenger å dra ut på litt mer aktiviteter med far tenker jeg, siden de bråker og herjer sånn:)

[Anonym bruker]

Hei. Jeg trodde også at fireåringen var din særkulls etter som du sa "min". Har dette innlegget stått på anonymsiden også? Jeg er sikker på at jeg har svart deg, og at du svarte tilbake, men nå er ikke det innlegget her.

[Anonym bruker]

Beklager, ser at jeg skrev at JEG har en sønn... men det er altså vår sønn

Har postet innlegget på anonym også ja.

 

Nå må vi bare vente å se om hun tar kontakt med advokat slik hun sa, eller om hun har kommet til fornuft.

[Anonym bruker]

Når det er deres sønn, er det jo enda mere viktig at far tar affære. Det skylder han faktisk ovenfor 4 åringen som har rett til en god og trygg oppvekst, og det er far ansvarlig for å gi han. Skjønner meg ikke på foreldre som bare lar ting skure å gå, uten å gjøre noe. Vi har litt det samme her hjemme, jeg føler han er for slapp når det gjleder særkullsbarna sine, ungene fortjener faktisk bedre enn hva foreldrene gir dem. Hadde det vært mine barn som hadde samme problemene som særkullsbarna, hadde jeg vært helt på tuppa og koblet inn det meste av hjelpe aparat og ikke minst lest og satt meg inn i hvordan JEG best mulig kunne ha hjulpet ungene mine som hadde slik en utagerende adferd, jeg hadde nok ikke reagert med å ikke gjøre noe.

Det er faktisk ille, og tegner vel egentlig bare på at de ikke bryr seg så fryktelig om ungene sine. Når det er sagt er han min veldig fin pappa for våre barn, veldig engasjert og involvert og vi løser problemer vi støter på sammen.

[Anonym bruker]

Mannen er en super pappa for våre to barn, elsker de og er mye sammen med dem, heldigvis.

Han synes det er vanskelig å innvolvere seg i de andre to siden han ser dem så sjelden og ikke har hverdagen sammen med dem, og det skjønner jeg godt.

Det jeg ikke skjønner er mors oppførsel oppi alt dette. Hun jobber ikke, har fri annenhver helg når de er her og fri den andre helgen når den eldste er hos bestemor og den yngste ser på tv hele helgen... Hun orker ikke å få dem til å gjøre lekser, rydde etter seg osv. Den yngste vil ikke komme hit fordi han må henge opp dress og jakke etter han har vært ute... sier jo sitt.

Ikke får hun dem til å legge seg på tida, dusje når de skal osv... Der er det barna som bestemmer, ikke mor. De gjør alt vi ber dem om når de er her fordi de vet at de må. Enkelt og greit!

Har prøvd på alt i alle år siden de var 2 og 4, men det ser ikke ut til å funke.

 

Problemet ligger jo hos mor, så hva kan vi gjøre med det?