Hva gjør jeg?

[Anonym bruker]

Bor med to barn på fem og et og et halvt..bor alene med dem. Har ny kjæreste, og baby på veg. Et veldig godt vennskap med eksmannen.

Så til saken. Eksmannen kom med et forslag her om dagen som jeg ikke helt vet hvordan jeg skal forholde meg til. Nemlig at han kan fra høsten av overta eldstemann, altså at vi bytter slik at han har fast bosted hos faren. Nå vet jeg at pappae her er fullt ut kapabel til å gjøre en vanvittig god jobb, de har verdens beste kontakt, og gutten har klart et behov for å bruek tid med faren. Men så var det disse mammafølelsene som gjør det fryktelig vanskelig å gi slipp da..er ike snakk om at jeg "mister" gutten min på noe vis, men tanken på at han ikke skal bo her isåfall river meg littt i biter..Uff, ble rotete dette her, litt usikker på hva jeg skal gjøre bare..ser guttungens behov og, så...bah, er det oen av dere som har gjort det sån? Altså gitt hovedomsorg til den andre parten? Og hva syns dere er best her? Må ta med at pappaen har jobb, jeg har ikke, og jeg er mye dårlig i forbindelse med graviditeten. Det jeg kanskje er redd for her er at sønnen min skal føle han blir bytta ut med babyen, trur jeg.

[Anonym bruker]

Ingen?

[Anonym bruker]

Jeg ville ikke uten videre ha gjort det. Jeg hadde ønsket at mine barn skulle ha god kontakt med hverandre. De to eldste er jo også helsøsken. Hadde jeg vurdert å la far få større del av omsorgen, hadde jeg vurdert det for begge barna, slik at de ikke ble splittet.

 

Når skal bf i så fall ha den minste? Når du har den eldste?

 

Jeg skjønner at mammahjertet ditt verker, men jeg synes det er positivt at du ser barnets behov og at du kanskje ikke er det beste alternativet. Hvordan ser du på å splitte dem? Og hva tror du eldste vil synes om det? Har han gitt noe uttrykk for hva han ønsker?

 

[Anonym bruker]

Hvor barna har det best er vanskelig å komme med noen råd om ut ifra det lille du skriver.

Men jeg hadde aldri skilt to hel-søsken. Enten må begge flytte til faren eller ingen av de to.

[Anonym bruker]

Eldstemann er pappagutt:) Vi har annenhver helg "fri" nå, og slik vil det jo fortsette, så ungene vil ha god kontakt, vi bor isamme by med samme omgangskrets, og gjør mye ilag. Ungene går i samme barnehage og.

Men er litt usikker på den delen med å splitte dem opp, da lillesøster er fryktelig glad i storebror.

[Anonym bruker]

Han snakka bare om eldste, så trur det er uaktuelt for han å ha begge.

[Anonym bruker]

Jeg kan ikke skjønne hvorfor far ønsker å skille dem. Det hadde vært mitt største ankepunkt. Barna bør bo der de har det best, og der de vil få det de behøver. Er minste veldig mammadalt? Hvordan fungerer hun hos far?

 

Om du velger å la far få hovedomsorgen for sønnen deres, bør dere forberede han på det i god tid. Spørre han hva han vil synes om å bo hos pappa. La han være involvert. Det er også viktig å gjøre han trygg på at du alltid er der for ham, at du sier at du gjerne vil ha ham der men at han nok vil ha det bedre hos pappa. Han må føle seg ønsket.

 

Når er terminen på den nye babyen? Kanskje det er greit at han ikke overtar omsorgen i forbindelse med fødselen, men kanskje en stund før, slik at guttungen ikke føler at han blir byttet ut eller skviset ut.

[Anonym bruker]

Jeg har termin i august. OM det blir aktuelt å la gutten bo hos fare, blir han foreberedt i veldig god tid ja. Han er riktignok bare fem, men han må få si hva han mener og vil og.

Vesla fungerer kjempefint begge steder, men er vel hakket mer mammakjær. Men klarer virkelig ikke å se for meg at bare den ene skal være her..