Anonym bruker Skrevet 8. mars 2010 #1 Skrevet 8. mars 2010 Jeg er alenemor, å har vært det i nesten 2 år nå.. BF var min første og største kjærlighet å vi var sammen i nesten 4 år... 3 mnd etter det blei slutt mellom oss fant han seg ei ny dame, å jeg såååå sjalu... sendte en del mld, om det samma opp igjen å opp igjen... Men etter en stund, innså jeg det at jaja, det var kanskje like greit at vi ikke var sammen. I oktober i fjor blei det slutt mellom dem, å det første jeg tenkte var at "Yes, nå kan jeg få han tilbake" Gikk litt sånn fram å tilbake, men fant ut begge to at vi var glad i hverandre å ville prøve på nytt da... Siden slutten av des har vi prøvd, det går noen dager, oxo er det krangel liksom, det var en del krangel når vi var sammen også, det skal sies, og han er en sånn fyr, som virkelig manipulerte meg skikkelig, løy om alt og var Utro mot meg! Jeg stoler ikke på han i det hele tatt... Og hva er vel et forhold uten tillit?? Ingenting spør du meg! Men alikevel vil jeg ha han.. vil kontrollere hva han gjør, hvem han kjenner, osv osv... Jeg har en STOR uvane, å det er sms, Jeg kan sende MANGE MANGE MANGE sms til han i løpet av en dag, om de samme tingene.. "du er ikke gla i oss, du sier du er int, du bare juger om alt" sånn går det hele tiden! Skjønner ikke hvorfor jeg ikke bare kan gi FAEN! La han leve sitt eget liv, å ikke bry meg om det... Jeg sitter å tenker at Herregud, tenk om han finner seg ei ny dame, hvor er han hen nå? er han hos ei dame nå da.... Jeg er veldig glad i han enda, Men jeg vet jo det innerst inne at det ikke hadde funket mellom oss... Men alikevel så driver jeg sånn... Jeg blir helt GAL sjøl jeg... Hva er det for noe galt med meg? Er jeg syk i hodet, som han konstant sitter å sier jeg er? Er jeg en dårlig mor? For han truer nemlig med å ta fra meg jentungen fordi jeg driver sånn da?? Det har jo ikke noe med jentungen å gjøre, mener nå jeg da, Fpr det går jo ikke ut over henne.... Og jeg ser han jo jevnlig da, siden han har samvær, det gjør ikke akkurat saken lettere.... Huff.. Skal til legen neste uke, å da tenkte jeg å spørre om jeg kan få psykolog, for jeg tror jeg kanskje trenger å snakke med noen om detta... Måtte få det ut jeg! Det sliter sååå innmari på meg.... Hvis det er noen som har noen råd, tas det imot med takk......
Anonym bruker Skrevet 9. mars 2010 #2 Skrevet 9. mars 2010 Er nok ikke så dumt at du går til psykolog, nei, virker som om du trenger hjelp til å komme videre, og det er en stor hjelp å kunne snakke med en utenforstående. Jeg har heller ikke kommet over at bf gikk fra meg, vi var sammen i ti år. Jeg har sagt til han hva jeg føler og skrevet det til ham i et brev. han vet hvor han har meg. Jeg sender kun sms og ringer hvis det er noe med barna (vil helst sende sms, for er alltid livredd for at det skal være noen hos ham/han er hos ei anna når jeg ringer). Jeg er også meget sjalu, blir kvalm bare vd tanken på at han tilbringer tid med andre, men det har jeg jo ikke noe med, dessverre. Imidlertid, har jeg sagt at han ikke skal ta med dattera vår hvis han evt skal treffe noen (hadde en episode her hvor hun sa de hadde vært hos xx, ei jeg aldri har hørt om før), da hun blir forvirret av dette og bruddet er for nytt og et evt forhold for nytt til å involvere barnet. Jeg har heldigvis venninner jeg kan snakke med, spesielt ei god venninne som også setter meg på plass hvis jeg ikke greier å tenke klart. Hun har hjulpet meg til å komme noen få små skritt videre. det tar tid, men det er viktig for meg og barnet. Jeg vet at han ihvertfall ikke kommeer tilbake hvis jeg hadde bombardert ham med meldinger, da hadde han nok heller rømt langt vekk ... Jeg veit jeg har gjort det jeg kan for å holde ham igjen, uten å miste verdigheten min. Prøv å legge bort mobilen et par dager, kanskje hvis du tar en pause fra "sms-terroriseringen", så har du ikke det behovet for å tekste etterpå. Og ikke minst, få noen å snakke med før du ødelegger deg selv! Lykke til og klem!
Anonym bruker Skrevet 9. mars 2010 #3 Skrevet 9. mars 2010 huff, jeg syns synd på deg som har det slikt. Men syns enda mer synd på han som må bli terrorisert på den måten!!! Det må jo bære utrolig slitsomt for han å få så mye sms av deg? Du bør nok ta en tur til fastlegen din og be om en henvisning, at man skal bli så besatt av hva eksen foretar seg osv kan umulig være sunt for sjelen din... Det vil bare ødelegge deg i lengden. og ødelegge det forholdet du kan ha til ditt barns far, dere kommer til å måtte samarbeide i mange år fremover. Det hjelper ikke deg hvis du fremstår som psykisk ustabil!
Anonym bruker Skrevet 9. mars 2010 #4 Skrevet 9. mars 2010 Du er ikke psykisk syk, men du trenger noen å snakke med om deg. Vil du virkelig ha en slik mann som du beskriver? Vil du virkelig ha en slik mann som truer med å ta ditt barn bare fordi du er glad i han? NEI, NEI, DET VIL DU IKKE. Kom deg på beina igjen. Det kan hjelpe å snakke med fastlegen, men pass deg for å komme inn i psykiatrien/psykolog når du har hovedansvaret for et barn. Barnefar kan bruke alt mot deg i retten, uansett om ting ikke stemmer. Så bruk fornuften din, ta vare på barnet ditt, snakk med noen om dette. Husk du fortjener en bedre mann! Vent, så kommer han nok snart:) Hilsen meg:)
Anonym bruker Skrevet 9. mars 2010 #5 Skrevet 9. mars 2010 Takk for det,.. Men hvem skal jeg evnt snakke med hvis jeg ikke kan snakke med en psykolog, jeg må jo ha noen som kan høre på alt jeg trenger å snakke om, å det tror jeg ikke fastlegen min kan,.... HI
Anonym bruker Skrevet 9. mars 2010 #6 Skrevet 9. mars 2010 Det går an å snakke litt med fastlegen, i tillegg har du ingen god venninne eller en god mamma?
Anonym bruker Skrevet 9. mars 2010 #7 Skrevet 9. mars 2010 Istedet for å snakke med psykolog, kan du snakke med en coach eller kanskje en gestalterapeut. det er jo ikke fordi er psykisk syk, men fordi du trenger hjelp til å komme videre i livet etter en livskrise/samlivsbrudd.En gestalterapeut vil fokusere på at du skal hjelpe deg selv ut av dette, finne styrken i deg selv.
Anonym bruker Skrevet 9. mars 2010 #8 Skrevet 9. mars 2010 Jo, jeg har gode venninner å har et nært forhold til mamma... Men det hjelper meg ingenting... Jeg har nemlig prøvd det.... Men sånn gestalt terapeut koster det penger å gå til en slik en? HI
Anonym bruker Skrevet 9. mars 2010 #9 Skrevet 9. mars 2010 Ja, det koster nok penger, men prisen varierer, så undersøk dette først. Ikke sikkert du trenger å gå dit mer enn et par ganger heller, så det kan være en god investering, ikke så dumt å investere i sitt eget liv noen ganger ...
Anonym bruker Skrevet 14. mars 2010 #10 Skrevet 14. mars 2010 Ta kontakt med psykisk helse i din kommune. De kan hjelpe med veldig mye, mer enn hva man aner. Der kan du komme i kontakt med en psykiatrisk sykepleier. Det er ikke sikkert at det kommer til å koste deg noe heller. Det blir en søknad sendt inn, og så blir den jobbet med å da kommer vedtaket etter en stund. Prøv det. Det kommer en psyk. sykepleier hjem til deg og vurderer situasjonen. Er ikke noe skummelt, og det er kanskje verdt å prøve.
Flereåelske Skrevet 27. mars 2010 #11 Skrevet 27. mars 2010 Men kanskje du kan begynne med å slette nummeret hans så det ikke blir like lett å sende sms? Jeg var inne på tanken da jeg hadde det vondt med min ex. Heldigvis klarte jeg å la være å sende sms fordi jeg fant ut at mitt sinne egentlig bare går utover meg selv. Han skulle ikke få gleden av å se hva jeg følte. Skaff deg en bok (med lås) og skriv alle de vonde meldingene i den så lenge så kanskje behovet for å sende dem til ham blir mindre. Kanskje kan det hjelpe litt til du får annen hjelp.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå