Anonym bruker Skrevet 8. mars 2010 #1 Skrevet 8. mars 2010 Jeg er alenemor, å har vært det i nesten 2 år nå.. BF var min første og største kjærlighet å vi var sammen i nesten 4 år... 3 mnd etter det blei slutt mellom oss fant han seg ei ny dame, å jeg såååå sjalu... sendte en del mld, om det samma opp igjen å opp igjen... Men etter en stund, innså jeg det at jaja, det var kanskje like greit at vi ikke var sammen. I oktober i fjor blei det slutt mellom dem, å det første jeg tenkte var at "Yes, nå kan jeg få han tilbake" Gikk litt sånn fram å tilbake, men fant ut begge to at vi var glad i hverandre å ville prøve på nytt da... Siden slutten av des har vi prøvd, det går noen dager, oxo er det krangel liksom, det var en del krangel når vi var sammen også, det skal sies, og han er en sånn fyr, som virkelig manipulerte meg skikkelig, løy om alt og var Utro mot meg! Jeg stoler ikke på han i det hele tatt... Og hva er vel et forhold uten tillit?? Ingenting spør du meg! Men alikevel vil jeg ha han.. vil kontrollere hva han gjør, hvem han kjenner, osv osv... Jeg har en STOR uvane, å det er sms, Jeg kan sende MANGE MANGE MANGE sms til han i løpet av en dag, om de samme tingene.. "du er ikke gla i oss, du sier du er int, du bare juger om alt" sånn går det hele tiden! Skjønner ikke hvorfor jeg ikke bare kan gi FAEN! La han leve sitt eget liv, å ikke bry meg om det... Jeg sitter å tenker at Herregud, tenk om han finner seg ei ny dame, hvor er han hen nå? er han hos ei dame nå da.... Jeg er veldig glad i han enda, Men jeg vet jo det innerst inne at det ikke hadde funket mellom oss... Men alikevel så driver jeg sånn... Jeg blir helt GAL sjøl jeg... Hva er det for noe galt med meg? Er jeg syk i hodet, som han konstant sitter å sier jeg er? Er jeg en dårlig mor? For han truer nemlig med å ta fra meg jentungen fordi jeg driver sånn da?? Det har jo ikke noe med jentungen å gjøre, mener nå jeg da, Fpr det går jo ikke ut over henne.... Og jeg ser han jo jevnlig da, siden han har samvær, det gjør ikke akkurat saken lettere.... Huff.. Skal til legen neste uke, å da tenkte jeg å spørre om jeg kan få psykolog, for jeg tror jeg kanskje trenger å snakke med noen om detta... Måtte få det ut jeg! Det sliter sååå innmari på meg.... Hvis det er noen som har noen råd, tas det imot med takk......
Anonym bruker Skrevet 8. mars 2010 #2 Skrevet 8. mars 2010 Ja jeg tror ndu gjør lurt i å snakke med psykolog. Dette har ingen av dere godt av. Lykke til.
Anonym bruker Skrevet 8. mars 2010 #3 Skrevet 8. mars 2010 har det helt likt som deg... bare det at han er ikke utro osv, han er bare ikke klar for familie og vil leke og sløse penger. han prater ikke så mye og at jeg sier blir han flau over. jeg klarer ikke å komme meg videre uff
Anonym bruker Skrevet 8. mars 2010 #4 Skrevet 8. mars 2010 Ja du virker ikke helt god. Vorfor driver du på slik? Få deg hjelp og la han være i fred.
Anonym bruker Skrevet 8. mars 2010 #5 Skrevet 8. mars 2010 Tror du må roe deg ned litt ja.. Det der er helt unormalt. Du får gå litt i deg selv og finne ut hva det er du strever med, kanskje kan du finne en måte å slutte på? Stakk din far da du var liten f.eks? Du jobber hardt for at han skal stikke fra deg, kanskje du forventer dette ut ifra hva du "er vant til"? Psykolog, familieterapeut, slike ting kan hjelpe. Litt ventetid, men det kan jo være verdt det. Sånn som du driver på nå så skyver du han ifra deg, helt sikkert.. Eneste grunnen til at han holder ut er vel fordi han er vant til det. En hvilken som helst annen kar hadde rømt!
Anonym bruker Skrevet 8. mars 2010 #7 Skrevet 8. mars 2010 Når du kjenner lysten til å sende en melding til, skal du prøve å tenke på følgende: du vet ikke hvor han er, eller hvem han er sammen med. Han kan være med kompiser, eller foreldrene sine. Hva tror du han tenker når han ser meldingen, og hva tror du han SIER til dem han er sammen med? Har du tenkt på hvor utrolig lei han må bli av å få disse meldingene? Har du sett for deg ansiktsuttrykket hans når han ser på telefonen, sukker tungt og vet at nå, nå er det henne igjen. For n'te gang den dagen. Han himler nok med øynene, tror du ikke? Kanskje sier han at du er ei masekjerring, eller at du oppfører deg som en stalker. Og vennene hans, og familien hans er vel enige med ham, tror du ikke? For det er jo på en måte sant. Kanskje sier de at han skal anmelde deg, eller kanskje de bare ler av deg og tror du er gal? Ha litt selvrespekt, kjære deg. Ikke sett deg i en situasjon der han og alle rundt ham tror du er psykisk ustabil og fullstendig besatt av ham. Det skader bare deg og ditt omdømme, og du får ham ikke tilbake på den måten.
kokosyklus Skrevet 9. mars 2010 #8 Skrevet 9. mars 2010 Jeg tror du kom med det beste rådet selv: psykolog:) Du har et stort problem du ikke kan fiske på egenhånd. Si til mannen i dag at du vet du har et problem, innrøm det for han så har du startet prosessen for deg selv. Noe av det å få et bedre er faktisk å tørre å innrømme at man har et problem. Du er kjempeflink som har tatt tak i dette på egenhånd, det voser skikkelig selvinnsikt! Stå på videre nå og fortell mannen dette så han kanskje kan forstå deg bedre i prosessen . Han er nok ikke perfekt han heller, men dere kommer nok langt på vei med at den ene iallefall innrømmer et problem og er villig til å ta tak i det for at deres samarbeid skal bli bedre i fremtiden. og det har noe med datteren deres å gjøre at dere krangler som dere gjør. kjempebra. Lykke til!
Anonym bruker Skrevet 9. mars 2010 #9 Skrevet 9. mars 2010 Ser ut som du har lavt selvtillig og trenger hans bekreftelse. Jobb litt med selvtilliten din og å prøv å gå ifra denne personen.
Anonym bruker Skrevet 9. mars 2010 #10 Skrevet 9. mars 2010 Tusen takk for alle råd=) Ja, jeg har et problem med seltilliten ja, så må jobbe med den, men føler at jeg trenger hjelp fra noen. skal til Legen neste uke, så skal ta det opp da.... HI
Anonym bruker Skrevet 9. mars 2010 #11 Skrevet 9. mars 2010 Det smarteste du sa i dette innlegget er at du har et problem og at du trenger hjelp. Jeg har begynt å sende e-post til meg selv med det jeg trenger å høre. Kanskje du kan skrive meldinger til deg selv istedenfor til ham? Altså lagre dem istedenfor å sende dem. Lykke til! Og, du, han mannen trenger du IKKE!
Anonym bruker Skrevet 9. mars 2010 #12 Skrevet 9. mars 2010 Og du Hi, et lite tips: Kutt ALL kontakt (bortsett fra den dere må ha mtp dattera deres), så skal du se han kommer, det garanterer jeg. Ingen vil ha noen som holder på sånn som deg, sorry, men det er sant. Han vet akkurat hvor han har deg, du er på han hele tiden, dønn uinteressant for en mann.. Uansett hvor fristende det er, så ikke ta kontakt. g vær glad og blid når dere møtes, så vil han nok lure på hvorfor du er så lykkelig uten han. Når det er sagt; hva i H...... skal du med denne mannen????????
Anonym bruker Skrevet 9. mars 2010 #13 Skrevet 9. mars 2010 ja, det kan du lure på... Hva faen skal jeg med han liksom.. Men det er som jeg har skrevet da, at jeg er så redd for at jeg skal ende opp alene da. Jeg er ikke eldre enn 24 da, men alikevel redd for det, for jeg er en frodig jente liksom..... Alle sier jo at jammen du er ung, å du er pen osv, men det hjelper ikke meg da.. Så må skaffe meg hjelp... HI
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå