Må bare lufte litt frustrasjon! Bli litt lei av min søster!

[Anonym bruker]

Har en eldre søster som har sltet litt opp igjenom med valg av menn. Den første hun hadde var en manipulerene drittsekk, som nesten kjørte søs personlig konkurs og på psykriatisk avd. De fikk tre gutter sammen som alle sliter noe veldig med det meste alt fra skole til venner.

Så fant hun seg en til som bare kalger og syter og aldri vært noe særlig sniull med guttene. Det går så langt at mamma blåser seg opp og hyler ut at dette går ikke.

Nok om dette.

Men det som irriterer meg mest er at hun kommer til meg hvergang det butter i mot og skal ha råd og trøst og hjelp til guttene osv. Når alt er bra er jeg liksom bare et perifri(?) menneske som hun tar kontakt med et par ganger i året. Vi sees litt mer enn det, men det er fordi hun bor ved siden av mamma, som vi besøker engang i blant. Før vi fikk fb så snakket vi aldri sammen unntatt når vi var på besøk der hjemme, nå er det litt mer pga fb.

Nå har hun problemer igjen og sender meldinge og ringer og sender lange meld på fb, jeg føler meg bare som en som hun bruker som en søplekasse som bare er i bruk når alt er trått. Skulle ønske hun kunne bruke meg også når det går bra og ikke bare når det går dårlig. Hun spør aldri om hvordan det er med gutta min eller hvordan det går med den i magen, nei det er bare jeg, mitt og meg.

 

Vet ikke helt hva jeg vil med dette med det var godt å få det ut.

( ja, jeg vet det er mye skrivefeil og feil setningsoppbygging i dette innlegget, men jeg orker ikke å bruke timer på å rette det opp)

[Anonym bruker]

Det er bare å kvinne seg opp og kalle en spade for en spade, og skrive en lang melding til henne der du skriver alt du føler inni deg. Få ut alt gruffet, og sett ord på alt.

Men ikke si du hater henne, eller steng døra di for godt. For søstre er "for life". Dere trenger hverandre mere etterhvert.

Hun ser kanskje ikke akkurat nå hvor mye energi hun bruker på å tyne deg. Så det er bare å fortelle henne hvordan det føles å være deg.