Studentmammaen (nicket)

[Magandang anak ko]

Hvordan gikk det med fødselen din? Har ventet spent på oppdatering siden du dro til føden:o)

[FrøkenSprøken]

Heihei, så hyggelig!

 

Jeg tror jeg har skrevet en fødselshistorie inne på 3. tri,men skriver den gjerne en gang til nå når jeg har fått ting litt mer på avstand

 

 

Som sagt dro vi inn på føden for en sjekk rundt klokken 23 søndag den 21. februar, da jeg hadde gått med murringer, svake tak og blødninger siden klokken 6 om morgenen.

 

Jeg var forberedt på å bli sendt hjem, for takene var ikke spesielt vonde, så jeg nektet mannen min å ta med bagen min inn på sykehuset. Jeg skulle i alle fall ikke bære den UT igjen uten baby!

 

 

Vi fikk ei fødestue, og JM sjekket åpningen. Jeg ba en stille bønn om at det skulle være to cm, slik at vi kunne anta at det snart ble baby.

Og jeg ble kjempeglad da JM kunne konstantere FIRE cm åpning!!!!

 

Da jeg hadde fire cm med førstemann stod jeg på ett bein og hylte, denne gangen hadde jeg ikke skikkelig vondt en gang :-D

 

 

 

Mannen hentet bagen i bilen, og ringte barnevakten med beskjed om

at hun måtte forberede seg på å ligge over.

 

Vi fikk en større fødestue (frekk som jeg er spurte jeg om den var ledig;) og la oss tett inntil hverandre i en dobbeltseng.

Mannen min holdt rundt meg, og gav meg den tryggheten jeg trengte til å takle riene som gradvis ble sterkere.

 

 

Etterhvert som riene tok seg opp prøvde jeg forskjellige avslappningsteknikker fr å takle smertene bedre.

Jeg lente meg over en saccosekk, og fikk mannen til å stryke meg på ryggen for hver rie jeg fikk. Jeg telte også sekundene (det var en klokke på veggen som tikket høyt) slik at jeg visste at når jeg kom til 20 var jeg snart på toppen, og at når jeg kom til 40 var det snart over.

Dette funket kjempefint!

Når jeg fikk enda vondere, fikk jeg mannen til å telle høyt annenhvert sekund.

 

 

Vi hadde med musikk, og mannen satte på Pink Floyd til meg, mens jeg fikk akupunktur i øret, og varme risposer på mage og i korsryggen.

 

 

Jeg taklet riene supert, og satt bare og smilte i en slags transe mellom riene, og bablet om at dette måtte være en drømmefødsel. Hehehe...

(Jeg hadde en gruuusom styrtfødsel med førstemann, og hadde derfor fødselsangst i dette svangerskapet.)

 

 

Noen timer senere hadde jeg 6-7 cm åpning, og skulle omsider få prøve badekaret.

Det var ikke noe for meg, og på dette tidspunktet hadde jeg så vondt at det var vanskelig å finne en god stilling i det trange karet. Uansett hva jeg gjorde dekket ikke vannet både mage og rygg, og jeg hadde jo like vondt begge steder.

 

 

Jeg bad om noe "skikkelig" smertestillende, og de ringte anestesilegen.

 

 

10 min senere kom hun, og hun begynte å gjøre seg klar. Riene kom nå nesten uten pause, og det var en prøvelse å sitte stille mens hun frsøkte å stikke meg. Jeg skulle ha fødespinal, og hun måtte da stikke to ganger samtidig. Jeg aner ikke hvorfor.

 

Etter å ha prøvd i sikkert 45 min, gav hun opp. Hun klarte ikke å sette bedøvelsen, selv om jeg visstnok hadde en flott rygg å stikke i.

Dermed hadde jeg ikke noe valg, og måtte føde uten smertestillende, noe jeg IKKE hadde planer om!

 

 

Jeg tryglet og bad om keisersnitt, og kjente at jeg fikk skikkelig panikk.

De hadde jo lovet meg smertestillende!!! Dessuten hadde jeg fortsatt bare 7 cm åpning, og jeg husket fra forrige gang at det var de siste cm som var værst.

 

Jeg hylte og ulte som et dyr under riene, og var liiiite fornøyd.

Heldigvis har jeg en flott mann, som holdt meg, koste med meg, og oppmuntret meg.

 

 

 

Plutselig kjente jeg trykketrang, og de siste 3 cm føyk unna på bare noen minutter.

 

 

Jeg presset vel i 10-15 minutter, og plutselig var veslejenta vår ute!

 

 

Klokken 06.25 den 22. februar.

49 cm og 3520 gram, med masse svart hår, og like nydelig som sin storebror

 

Det tok litt tid før jeg klarte å glede meg over henne, for fødselen ble litt tøffere enn jeg hadde sett for meg. Jeg skulle jo ha smertestillende denne gangen!!!

Men jeg er nå kjempestolt over å ha født to flotte barn uten smertestillende

Den siste økten var knalltøff, men den varte bare i 1 1/2 time, og resten av fødselen var virkelig helt perfekt!

Når jeg ser tilbake på det nå, var det greit, men der og da (og de første dagene etter fødselen) var jeg ikke helt fornøyd...

 

 

Lillejenta er derimot helt perfekt, og tar puppen sååå fint! Hun spiser og sover, og i motsetning til sin bror, trenger hun ikke mat en gang i timen :-D

Denne jenta kan sove i 2, 3 ja til og med 4 timer uten mat!

Og denne gangen har jeg nok melk! Det fikk jeg aldri med førstemann.

 

 

 

 

Vi har fått prøvd oss en del på hjemmebane, med spysyke dagen etter hjemkomst, og med en fireåring som synes dette er litt vanskelig, og har tidenes korteste lunte, men han er verdens stolteste storebror, og lar det heldigvis ikke gå utover søstra si.

Så dette går seg nok til:)

 

 

Jeg er ute i praksis, og det er tøft, men jeg har tatt meg noen dager fri nå, og har fått klarsignal på at jeg får ta igjen det tapte i mai, så det gjør alt litt bedre.

Nå gleder jeg meg bare til å bli ferdig med det som gjenstår, slik at jeg virkelig kan begynne å nyte babytiden med nydelige Ellinor

 

 

 

[Magandang anak ko]

Tusen takk for svar:o)

 

Det høres ut som en flott fødsel. Kanskje like greit at de ikke klarte å sette spinalen, den hadde vel ikke virket uansett når det gikk så fort på slutten?

 

Det er ille på slutten ja, men det er utrolig hvor fort tiden går likevel når det står på. Jeg hadde styrtfødsel sist, den var kort, men rimelig heftig... Godt å høre at alt gikk fint med deg:o)