Håp~~J99~G03~J10~~ Skrevet 8. mars 2010 #1 Skrevet 8. mars 2010 Jeg er så sliten, hvis noen snakker til meg kommer den gråteklompen i halsen å tårene sitter i kroken! Idag morrest satt jeg i tlf og snakket med mammaen min, å jeg begynte nesten å gråte da jeg fortalte henne at jeg følte meg så sliten jeg var å hvor lite energi jeg har fortiden, syns alt er tungt! Jeg sliter med å komme meg opp om morgenen, selv om jeg sover 8 timer pr natt, så er jeg så sliten når jeg våkner at jeg bare har lyst å gråte masse! Etter jobb idag klarte jeg ikke å holde tårene unna, så jeg gråt å gråt i bilen uten å vite hvorfor! Jeg kjenner at jeg har lyst å gråte nå når jeg skriver dette også! Mulig jeg rett å slett har møtt veggen... Vet ikke hvordan det er! Skal til lege imorgen, og håper at han skriver ut en sykemelding til meg, for jeg klarer ikke mer nå! Vet heller ikke hvorfor jeg er slik! Noen flere som har det sånn? Å hva har dere gjort for å få kommet igang igjen?
Corneliuss Skrevet 8. mars 2010 #2 Skrevet 8. mars 2010 Ja, det høres kjent ut. Spesielt forrige svangerskap var sånn - nå er jeg bare kvalm (og gråter for meg selv) her hjemme (ettersom jeg ikke har kunnet jobbe siden jul). Prøvde å jobbe så mye jeg maktet sist, men det gikk rett og slett ikke. Var borte en uke og deretter sykemeldt en uke - og sånn holdt det på. Var fast bestemt på at jeg skulle klare det... Hadde hyperemesis den gangen også, i kombinasjon med ekstremt mye kynnere. Har vært helt utslitt i begge svangerskapene mine. Du får prøve å gi deg selv en rolig kveld. Be om hjelp og legg deg på sofaen! Få i deg litt mat og drikke, slapp av og prøv å sove hvis du kan. =O) Fint du skal til legen i morgen så du får snakket med han/ hun. Kanskje du trenger en uke til å komme deg litt, event be om å få jobbe litt redusert en periode hvis du tror du klarer det? Vet veldig godt hvordan det føles og har masse sympati for deg. Du høres ut som en pliktoppfyllende dame, så ikke ta dette som et nederlag. Jeg sloss mot kroppen i flere mnd sist svangerskap (er jo vant til å kunne "ta meg sammen" selv om jeg har feber og ryggplager eller hva annet som dukker opp fra tid til annen. Er lite borte fra jobb bortsett fra disse svangerskapene da. Sukk...). Men innså til slutt at jeg ikke hadde noe annet valg enn å høre på at kroppen streiket totalt. Det blir bedre når du får tatt det med ro en periode. Når du kommer tilbake på jobb (forhåpentligvis da =O) så bør du snakke med sjefen din om hvordan de kan tilrettelegge for deg. Konsekvensen av å ikke gjøre det, kan fort blir at du ikke fungerer og dermed ikke kommer deg tilbake. Lykke til - og trøsteklem herfra!
Håp~~J99~G03~J10~~ Skrevet 8. mars 2010 Forfatter #3 Skrevet 8. mars 2010 Tusen takk for svar! ) Skal høre med legen om jeg får 50% sykemelding, det kan hjelpe meg mye.... Har tatt meg fri hver onsdag det har hjulpe fram til nå... Men no er jeg helt nede... kan ikke se på sambo uten at jeg har lyst å gråte, å jeg HATER og gråte....
Lille&Liten Skrevet 8. mars 2010 #4 Skrevet 8. mars 2010 Jeg var også helt nedkjørt, og begynte bare å gråte da legen spurte hvordan det gikk. Skulle ikke mange sympatiske ordene til før demningen brast, nei. Jeg ble 100% sykmeldt i til sammen fire uker, så to uker på aktiv sykmelding, og jobber 50% fra i morgen av. Nå er det godt å være på jobb igjen. For meg var det veldig godt å få mulighet til å hente meg inn igjen uten å måtte tenke på jobb i det hele tatt, uten å måtte være "flink pike" som tar seg sammen. Får vel legge til at jeg også var veldig plaget med kvalme. Er snart 16 uker på vei, og nå går alt så meget bedre. Uansett, lykke til!
Håp~~J99~G03~J10~~ Skrevet 8. mars 2010 Forfatter #5 Skrevet 8. mars 2010 Er bra vi har leger, men jeg er sånn at jeg ikke liker å klage til legen, men nå må jeg... Jeg er 22 uker på vei, og magen er kommet, lillemor sparker og jeg sover faktisk godt om natten, men enda er jeg så sliten og trøtt! Men får vente å se hva legen sier og gjør...
Pixie Power Skrevet 8. mars 2010 #6 Skrevet 8. mars 2010 Jeg har også hatt det sånn, mye på grunn av at jeg IKKE sover om natten. Har våknet 2-5 ganger hver natt i 5 mnd...Og blir ofte kvalm. Gikk på do og grein når jeg ikke var alene, jeg, hehe. Uff, det er ikke moro å være så tappet for krefter. Følte også at jeg møtte veggen. Hva jeg gjorde? Ble sykemeldt :-) Jeg ba om gradert, men legen mente det var mest hensiktsmessig å flate helt ut for å lade opp i 14 dager, så han skrev ut 100%. Vi var litt uenige, men jeg ser nå at han hadde rett :-). Jeg trengte å slippe ALLE tanker om jobben og andre "burde" og "skulle"-tanker Har det såååå mye bedre psykisk nå! Kan sove når jeg vil på døgnet, trene når jeg føler for det og dermed få opp energien. Sksl absolutt tilbake i jobb, men tviler på at det blir fullt. Jeg har ikke energien, rett og slett. Matlysten forsvinner, og det er ikke bra. Og jeg har et barn til å ta meg av. Håper du har en forståelsesfull lege :-) Det er viktig å ta vare på seg selv så man ikke er utslitt til den lille kommer.
Håp~~J99~G03~J10~~ Skrevet 8. mars 2010 Forfatter #8 Skrevet 8. mars 2010 Hei Pixie Power... Ja håper han kan skrive ut det til meg også... Å evnt få en aktiv sykemelding etterpå... Har 2 barn til å ta meg av, men de er 7 og snart 11 år gamle, men de trenger jo oppfølging de også... jeg prøver å trene, jobbe, stelle huset mitt, men det er ikke lett når det ikke er nok energi å gjøre alt man skulle å burde ha gjort... Håper at jeg kan jobbe å være våken og opplagt snart igjen
Pixie Power Skrevet 8. mars 2010 #9 Skrevet 8. mars 2010 Satser på at legen skjønner at alternativet er å presse seg så langt at det ender med full sykemelding helt ut... Lykke til! :-)
enlitenpågang Skrevet 8. mars 2010 #10 Skrevet 8. mars 2010 Ja:( I dag etter jobb tippet det helt over. Har tilrettelagt slik at jobben skal være litt mer forutsigbar og rolig, men når man er sykepleier er det visst ikke så enkelt.... Og jeg som har så vanskelig for å si nei. Dagen som jeg trodde skulle bli rolig og fin med noen få pasienter og medisindosering, ble bare et reint h.......! Da jeg kom hjem gikk jeg rett under dyna og gråt leeeenge før jeg sovnet. Er så sliten at jeg ikke får gjort noe som helst hjemme. Jeg har mistet mitt soiale liv. Jeg orker ikke dusje så ofte (skjemmes...). Orker ikke bry meg om utseende (noe som har vært veldig viktig for meg). Og slik har det vært helt siden de to blå strekene dukket opp, nå er jeg 23 uker. Jeg går bare å venter på at jeg får sykepengerett (har brukt den opp) slik at jeg kan få en pause. Håper legen forstår deg og gir deg en sykemelding.
Gjest Mangebarnsmamma *høygravid* Skrevet 8. mars 2010 #11 Skrevet 8. mars 2010 Hei. Er bare innom fra 3. termin, men har lyst til å svare deg. Jeg har vært ekstremt trøtt i dette svangerskapet (og kvalm) Ca 12 uker på vei ble jeg sykemeldt 40%, da var det slik at jeg bare gråt og sov når jeg var hjemme (har fem andre barn å ta meg av, men heldigvis en oppegående mann;D). Ble senere utvidet til 50%, deretter aktiv sykemelding i 12 uker frem til nå (termin om tre uker). Hadde MYE dårlig samvittighet for sykemeldingen i begynnelsen, men har klart å legge det fra meg. Sykemeldingen har gjort at jeg har kunnet fungere! Har vært sliten hele tiden, men klart å la være å gråte hele tiden;) Har klart å følge opp barna. Det sosiale livet har jeg måttet pause i stor grad. Mitt poeng er at du må ikke være redd for å fortelle legen hvordan du har det, en skal slippe å ikke ha NOEN krefter utenom jobb. Jeg tenker at god samfunnsborger får en være når en klarer, en skal ikke ødelegge seg fullstendig. Sannsynligvis gir også trøttheten seg (jeg har ikke hatt det slik i mine andre svangerskap; vært oppegående og i jobb/studier da), slik at du trenger ikke sykemelding utover i svangerskapet. Lykke til i morgen:)
Håp~~J99~G03~J10~~ Skrevet 8. mars 2010 Forfatter #12 Skrevet 8. mars 2010 Tusen takk for svar Mangebarnsmamma*høygravid* Det skal bli godt å komme til legen å få hjelp iallefall....
Nilsli83 Skrevet 8. mars 2010 #13 Skrevet 8. mars 2010 Ja, kjenner til det. Kanskje ikke så ille som deg, men det er slitsomt. Jobber på bensinstasjon, og fikk uberettiget kjeft av en kunde her en dag. Stod aleine i kassa, og jeg var så stresset og sliten at tårene bare begynte å trille... Tror ikke de andre kundene skjønte helt greia, men jeg klarte ikke å stoppe. Normalt hadde jeg bare oversett/ikke tatt det sånn innpå meg, men jeg hadde ikke sjans akkurat da. Så jeg håper ikke jeg kommer opp i en liknende situasjon igjen. Det gikk ganske så lang tid før jeg fikk samlet meg og fikk stoppet grininga. Og jeg satt og hikstet en god stund på toalettet før det ga seg.
Bamse&baby+spire*fødeklar* Skrevet 9. mars 2010 #14 Skrevet 9. mars 2010 jo, kjenner absolutt til den.. Kommer om jeg mister nattesøvn og ikke får hvilt midt på dagen.. Da pøser tårene på ettermiddag/kvelden.. Jeg har hatt litt lavt bt og jernnivå, så jeg har passet på å drikke mye og ta jern.. Og ikke minst ta ting rolig og hvile når jeg kjenner at kroppen ber om en hvil..(er fæl til å bare kjøre på likevel) Så hadde jeg vært deg, ville jeg nok redusert arbeidstiden litt.. prøve å få mer søvn og avslapning..
Canari Skrevet 9. mars 2010 #15 Skrevet 9. mars 2010 Har hatt det sånn, men har blitt litt bedre nå, selv om spover dårlig. Jeg arbeider vanlig tid, men har kuttet nesten alt av hjemmearbeid :-) Er jeg sliten når jeg kommer hjem så gjør jeg ikke mer den dagen (enn det mest nødvendige, dvs. lage middag noen dager og smøre matpakker noen kvelder). Pappan klarer da brasene hjemme, og jeg bryr meg ikke noe om vi ikke får vasket så mye eller vært så sosiale utenfor kjernefamilien!! det får vi ta igjen senere.
bamali 2rosa og 1blå Skrevet 9. mars 2010 #16 Skrevet 9. mars 2010 Kjenner meg veldig godt igjen. Ble sykemeldt for to uker siden på grunn av situasjonsbetinget depresjon, bare gråt og gråt. Sov også dårlig om natten og følte meg generelt helt utslitt. Jeg visste heller ikke hvorfor jeg følte meg sånn, man skal jo egentli gå rundt å være tjukk og lykkelig:) Det er blitt mye bedre nå, har faktisk energi til å ta meg av femåringen min, noe jeg ikke hadde før. Tror det kan være lurt å ta en liten pause på noen uker, kanskje man da klarer å jobbe litt etterhvert.
Håp~~J99~G03~J10~~ Skrevet 9. mars 2010 Forfatter #17 Skrevet 9. mars 2010 Da har jeg vært til legen, jeg begynte nesten å gråte til han når jeg sa at jeg ikke klarte mer... Han sykemeldte meg med engang, ei uke i første omgang, så fikk vi se hvor opplagt jeg ble, om jeg er likedan på mandag, blir det mer sykemelding... Sjefen min syntes det var helt greit... )
Pixie Power Skrevet 9. mars 2010 #18 Skrevet 9. mars 2010 Så bra! Det må vel være en lettelse? :-) Senk skuldrene nå, og bruk tiden på det som gjør at du føler deg bedre :-)
Håp~~J99~G03~J10~~ Skrevet 9. mars 2010 Forfatter #19 Skrevet 9. mars 2010 Det er godt å tenke at jeg kan sove når jeg vil... Å få litt system her hjemme uten å slite meg ut på jobb først... ) Å ikke minst komme meg på vanngymmen... ) Det er godt!
Gjest Mangebarnsmamma *høygravid* Skrevet 9. mars 2010 #20 Skrevet 9. mars 2010 Flott:) Godt du fikk sagt fra:)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå