prioritere å satse på familieliv eller utdanning?

[Anonym bruker]

Har kjæreste som er veldig firkanta. Vi har snakket sammen om å flytte sammen... kansje stifte familie etterhvert. Han er godt utdannet, og forventer at alt skal deles likt, tross at han har høyere lønn enn meg! Dette gjør at jeg vurderer å la være å bli samboer med han, heller stå på egne ben og ta en videreutdanning:)

 

Ønsker bare noen synspunkter. Jeg finner meg ikke i at han skal komme bedre økonomisk ut av det enn jeg. Så lenge jeg har lavere lønn og flere utgifter pga ett barn. Da vil jeg jo heller sikre meg selv! Jeg har jo aldri noen garanti for at forholdet går bra heller!

 

Mulig jeg må begynne å tenke mer på meg selv...

[Anonym bruker]

At det deles likt er rettferdig. Og man kan fint stå på egne ben i et samliv. Det er ingen regler som sier at man skal være avhengig av mannen når man er i et forhold.

Egne penger er en kvinnes beste beskyttelse, vet du

[Lemonia]

At man ikke skal være avhengig av mannen betyr ikke at man som et par, et team, ikke kan og bør velge ordninger som er til det beste for alle. At et par hvor den ene tjener betydelig mer enn den andre til enhver tid skal dele alle utgifter 50/50 synes jeg er urettferdig. Da sitter den med mest inntekt igjen med flere tusen til eget forbruk, mens den som tjener minst kanskje ikke har noenting. Om man ikke har fellesøkonomi bør man i det minste dele prosentvis etter inntekt. Hva er poenget med å bli samboer/gifte seg med noen og få barn med dem hvis man skal sitte og tviholde på pengene sine for de er MINE? Det er en egoisme som etter min mening ikke hører hjemme i et langvarig forhold.

[Anonym bruker]

Jeg syntes ikke det er rettferdig.. Det er nå min mening!! Trenger ikke være avhengig av mannen av den grunn! Det handler om å skape noe sammen og ikke føle at det er "mitt og ditt".

 

Hvis ikke mannen kan dele med seg vil jeg enkelt og greit ikke ha han:)

 

HI

[Anonym bruker]

Hvordan ordner dere andre her inne dette med økonomi da? har dere en felleskonto hvor dere setter inn penger til alle fellesutgifter, og pengene dere har til overs brukere dere hver for dere?

 

Jeg er litt sårbar i dag tror jeg. Jeg tror jo ikke han elsker meg hvis han ikke er villig til å kunne hjelpe oss:( dette gjør meg veldig trist. Samtidig gjør det jo noe med at jeg får mer lyst til å gå veien på egenhånd.

[Lemonia]

Jeg skjønner godt at du føler det slik, det ville jeg også gjort. Hvordan man løser økonomi er det mange løsninger på. Noen har hver sine konti og har en felles konto hvor begge overfører en fast sum/prosent hver måned, denne kontoen brukes til å betale, husleie/lån, mat og annet felles. Dette er kanskje den greieste måten å løse det på, hvis dere bare blir enige om hvor mye dere begge betaler inn. Andre har bare hver sine konti og deler på regninger, betaler mat annenhver gang o.l

[Gjest]

Jeg forstaar deg godt. Ta videreutdanning, og saa kan dere jo fortsette aa vaere kjaerester.

[Anonym bruker]

Synes man skal dele det man har hvis man skal leve sammen i et samliv. Jeg og mannen deler alt, periodevis har han tjent bedre enn meg, men det har også vært perioder der jeg har tjent mer enn ham, og uansett så deles alt av utgifter og forbruk etter evne. Nå har vi i grunn gandske lik inntekt, det er kansje det sunneste i lengden tror jeg.

 

Samtidig som vi deler så er vi også likestilte og selvstendige, man må være forberedt på at livet kan komme med overraskelser og uforutsette ting, så det er dumt å gjøre seg helt avhengig av partneren.

[Anonym bruker]

Jeg setter stor pris på svar fra dere:) Håper flere tar seg tid til å komme med innspill evt råd.

 

Jeg vil jo selvsagt klare meg selv økonomisk! Ingen tvil om det! Jeg har allerede vært gjennom et samlivsbrudd og fikk smake konsekvensene av det! Det er derfor jeg har tatt meg en utdannelse nå, for å komme meg videre og for at jeg og jenta mi skal ha det bra.

 

Men når det kommer til å flytte sammen med en ny kjæreste syntes jeg det er viktig å snakke sammen om hvordan man ønsker å løse det i et forhold. Han er ikke så veldig villig til å snakke om ting..

 

Men han er opptatt av å være i full jobb! Da jeg sa at drømmen hadde vært å jobbe 80% fikk jeg bare slengt etter meg at da fikk jeg jo bare 80% lønn og! (selvsagt skjønner jeg jo det, men hva så?) Dette betyr jo ikke at jeg har tenkt å ikke jobbe fullt, men det sier veldig mye om hva han mener da!

 

PENGER ER VIKTIGERE ENN ALT ANNET! (dette sliter jeg med... for vi er uenige der.. )

 

 

Dessuten handler det også og trygghet, Jeg er ikke intressert i å låne penger av mamma hvis jeg får dårlig råd, for å sette det på spissen.

 

Han vil ikke at jeg skal låne bilen hans!!

 

Og dessuten slengte han til meg at det uansett ble dyrere hvis jeg bor alene! Han er ikke praktisk anlagt, kan ikke male en vegg! Men han kan betale for nytt, også vil han at jeg også skal betale like mye!

 

Jeg blir frustrert! Nytter ikke å snakke sammen med han om det heller!!

 

Så jeg vurderer å avslutte hele forholdet:( Dette plager meg for mye!

 

HI

 

[Gjest]

Om ikke avslutte, saa vil jeg paastaa at det i hvert fall ikke er dags for aa flytte sammen ... det hoeres jo nesten ut som om han er ute etter noen aa dele regninger med, ikke livet sitt.

 

 

[Anonym bruker]

Da jeg traff min kjære hadde han ikke stort, mens jeg hadde både leil, bil og var selvstendig nær.drivende.

Den perioden var det jeg som betalte mest. Så kjøpte vi leil. sammen og ble samboere på ordentlig. Og da ble mine penger dine og dine penger mine.

Jeg synes det er rart at når man satser på et liv sammen, så skal man vel dele alt annet også.

Får vel legge til da, at min mann nå tjener 8 ganger så mye som meg. Siden jeg er på arbeidsavklaringspenger og han har en godt betalt jobb.

Så nå forsørger han meg, slik som jeg gjorde en periode med han.

Vi er gift, har to barn sammen, gjeld på huset, you name it. Så da er alt felles.

Vi lurer faktisk på å få felles brukskonto, siden jeg tjener så dårlig nå og må sette over penger fra hans konto støtt og stadig.

 

I deres tilfelle, hvor han tydeligvis ikke er redd for å dele seng med deg, men å dele penger med deg er kjempeskummelt;-)

Så synes jeg dere må bli enige om å sette penger inn på en felles konto, men ikke lik sum. Det må bli %-vis av hva dere tjener.

Slik at dere sitter igjen med lik sum til forbruk. Kan ikke bo sammen og så kan han spise biff til middag hver dag, og du og ditt barn må spise first price fiskepinner....

 

Som du sikkert forstår har jeg ikke mye til overs for slike gjerrigknarker, det virker jo som om han vil være room-mate med deg og ikke samboere som involverer kjærlighet.

[Anonym bruker]

han er 30 år og har aldri hatt noen samboer! Han vet ikke hva det vil si å være to og hjelpe hverandre når det trengs. Han er selvstendig og har vanskeig for å bryte ut av det mønsteret. Han spanderer gjerne middag på oss når vi er ute, og vi har det fint sammen i senga og når vi koser oss. Men det er fremtidsplaner som er skummelt. I tidligere forhold har jeg både vært "forsørger" da eksen min ble arbeidsledig i en periode, og blitt "forsørget" da eksen min syntes tid til datteren var viktig så jeg fikk være hjemme med ho til ho var 2 år (var heller dagmamma hjemme).

 

Jeg er villig til å jobbe, men samtidig ser jeg verdi i andre ting en bare penger. Jeg er redd for at enda ett nytt forhold skal gå i vasken, så jeg vet ikke hvor langt jeg bør gå. Jeg er inderlig glad i han, men samtidig har jeg sterke meninger. Jeg vil hvertfall ikke sitte på bar bakke en gang til:(

 

Jeg har gjort det klart for han at dersom vi ikke flytter sammen kjøper jeg meg egen bolig (jeg har leid i flere år og vil komme ett skritt videre)

 

Alt er litt usikkert nå...

 

Men takk for gode svar fra dere alle! =) HI

 

[Anonym bruker]

Jeg synes kjæresten din høres veldig vanskelig ut. Faren når to med ulik inntekt skal bo sammen men ha atskilt økonomi er jo at den som tjener mest legger opp livet etter sin standard, det gjelder leilighet, bil, dyre ferier, dyrere mat... osv...

Problemet er at halve regningen må betales av den som tjener minst, og det kan bli et problem.

 

Jeg ble samboer i høst, og har et barn fra før som bor hos oss full tid. Han har ingen barn. Fra den dagen vi flyttet sammen har vi hatt felles kontoer, felles økonomi, alt vi tok med oss inn i forholdet er også felles. Alt fra bilene (hans nye og min gamle), vaskemaskin osv osv... Det fungerer veldig fint, vi er et team på alle måter, og planlegger livet og økonomien vår i fellesskap.

[Anonym bruker]

Du skriver ofte at penger ikke er viktig, men du vil ha hans penger?

 

Jeg syns ikke det er naturlig at han skal betale for deg og datteren din med en gang dere blir samboere.

Hvorfor skal han plutselig miste en stor del av sin inntekt og du få en stor del av hans?

 

Det er du og din ex som skal betale for datteren deres og ikke han.

 

 

 

Her hadde vi separat økonom til vi giftet oss og fikk bar selv om vi var samboere før dette.

En kan heller ikke bare bestemme at den vil jobbe redusert og la den andre ta regningen.

 

 

Siden du vil ha en samboer som forsørger deg bør du nok ikke satse på denne men heller finne en annen.

[Anonym bruker]

Hehe, jeg blir ikke sammen med en mann som kun har 500 tusen i årslønn hvis det var penger jeg var ute etter!! Selv tjener jeg 350, og jeg mener vi bør klare oss med det!! Men jeg ønsker ikke et forhold med selvopptatthet. Det er ikke pengene det kommer ann på, men den viljen til å stille opp for hverandre, kose seg sammen, dra på ferie sammen og nyte livet. Jobb betyr mye, men ikke alt..

 

Ser her på dette forumet at folk har ulike meninger. Det er greit så lenge man bor sammen med en som har noen lunde lik mening, hvis ikke skjærer det seg fort.

 

Hvis han mener alt skal være likt. Så kan jeg gå for det:) Men da tar jeg videreutdaning så står vi likt karierremessig og! Men da gjør jeg det alene, jeg kan ikke prioritere tid til kjæreste hvis jeg skal prioritere utdanning.

 

Kunne ønske jeg kunne jobba 100%, studert 100%, vært mor og kjæreste 100%... men det blir nok litt i overkant for meg :-P

 

HI

[Anonym bruker]

Da bør du nok satse på videreudanning først og så heller se om du finner en med like verdier som deg.

[Anonym bruker]

jeg og min samboer tjener veldig forskjellig, men vi har d bedre økonomisk nå enn som single.

 

vi har en sum hver som er lommepenger for en mnd, jeg har 4000 ekstra da jeg handler all maten. Resten av lønningene setter vi inn på regningskonto, når mnd har gått og neste lønning kommer setter vi "reste pengene" fra regningskontoen over på en sparekonto. Disse pengene bruker vi på ferie, uventede utgifter og annet vi har lyst på

 

dette funker for oss

[Anonym bruker]

ja foresten jeg over igjen... jeg er student med helge jobb, han har fast jobb med 450000 i året

[Joikaboll@]

Vi har felles lønnskonto som alle inntekter kommer inn på hver mnd. med hvert vårt visakort. Og felles sparekonto. Herfra går alt som skal ut, om det er mitt, hans eller vårt som skal betales. Jeg har også 2 barn fra tidligere forhold, sammen har vi 3 barn.

Jeg ville, i din situasjon, enten avklart hvordan dere skal gjøre dette eller kastet han på sjøen.