Jeg har ikke lenger overskudd til mine barnløse venner

[Anonym bruker]

Vi finner på ting på ettermiddagene og kveldene sammen med barna og andre par med barn på samme alder. Når barna er i seng gjør vi litt husarbeid, ser på tv, leser, surfer osv. Før vi legger oss ca 22.30.Vi har altså ca 2,5 timer uten barn hver kveld. Jeg makter ikke å bruke disse på å ha besøk eller å dra på besøk. Greit en sjelden gang, men når det plutselig er noen på døra har jeg bare lyst å grine. Jeg skjønner jo at mine barnløse venner ikke har noen forutsetning for å fprstå dette, men vet ikke hva jeg skal gjøre. Vil ikke miste dem, men eg for tiden fornøyd med kontakt kanskje 1 gang i mnd med hver av dem (3 stk), og det syns jo de er lite.

 

Råd?

[Anonym bruker]

Du får si det til dem. Du vil sikkert etterhvert også miste dem. Og da må du ikke komme å klage (slik mange her inne gjør) om "buhu- jeg har ingen venner igjen"

[Anonym bruker]

Er du i et forhold, så hadde jeg latt mannen passe barna en kveld - og du stakk en tur for å dra på venninnebesøk i et par timer.

 

Det er trist at du prioriterer bort dem. Da kan det føre til at du sitter som viggo venneløs om en stund.

[Anonym bruker]

Jeg er mye med venniner, men helst dem med barn, for da kan jeg kombinere samvær med venner og barn. Det hender jeg stikker ut på besøk, men det firster lite. Vi har svært aktive ettermiddager. Prioriterer aktiviteter som barna liker.

[Anonym bruker]

Som barnløs merker je at vi mer og mer unngår par med små barn, vennekretsen vår består av andre barnløse eller folk med store barn

 

Vi interesserer oss lite for podens fremskritt med lesingen og hvor flink han er til sånt og sånt.

 

Det blir nesten kun prat om barna, som jo er søte, kjekke og greie, meeen da foretrekker vi andre i vår situasjon som enten ikke kan få eller ikke vil ha barn.

 

Så kanskje venninnene dine ikke synes det er et stort tap?

 

 

[Anonym bruker]

Jeg forstår godt hva du mener, men hold ut! Det kommer (sikkert:-)) en dag da du har overskudd til dine venner uten barn og da er det kjipt å ha mistet noen av dine kanskje beste venner. Og du er heldig1 Mine barnløse venner har sluttet å invitere meg (oss) på ting fordi vi alltid sa nei fordi vi ikke hadde overskudd.

[Anonym bruker]

Som barnløs hva gjør du inne på disse sidene anonym 14.19?

[Gjest eelis+kian]

Prøv å snakke med dem. Si at du er sliten, og at uanmeldt besøk ikke fungerer for deg. Det bør være greit. Husk at du selv velger vennene dine, og at det er greit å velge bort noen du ikke egentlig ønsker å tilbringe tid sammen med.

 

Jeg skjønner deg kjempegodt! Jeg er selv ganske ung, og følgelig har mange av mine venninner ikke fått barn enda. Jeg merker at vi har vokst fra hverandre gjennom svangerskap og babytid, og vi har ikke særlig mye til felles lenger. Jeg er alenemor, så jeg kommer meg ikke ut av huset, og det eneste jeg har å snakke om, er babyen, hehe. Da er det selvfølgelig sånn at jeg kommer bedre overens med de av venninnene mine som har barn selv.

 

Jeg prøver å holde kontakten med de barnløse venninnene mine, men jeg vil heller være sammen med de som har barn. Og det er greit, vennskap skal jo baseres på at man trives i hverandre sitt selskap og har mye til felles. Dessuten tror jeg det er litt sånn at de barnløse venninnene syns babysnakk opp og i mente er litt kjedelig, hehehe ;-)

[Anonym bruker]

Ja, jeg håper jo det:) Men nå skulle jeg øsnke at de bare lot meg ta det i mitt tempo, istedenfor å ringe og komme innom flere ganger i uka. Jeg er sliiiiten. Føler jeg hele tida bruker unnskyldninga "jeg er ikke helt i form, må legge meg tidlig". Og det er jo på en måte sant, jeg er ikke helt i form fordi jeg sover maks 6 timer i døgnet.

 

F.eks igår så hadde vi hatt et høyt tempo hele dagen, med familiemiddag og utelek med barna. Klokka åtte er barna i seng og jeg er så trøtt at jeg knapt klarer å holdet hodet oppreist. Så ringer telefonen. En kammerat som jeg vet vil spørre om vi skal finne på noe, eller om han kan komme innom. Jeg lar bare være å ta den, og går og legger meg. Situasjonen sett fra hans side er at han sannsynligvis sov til kl. 12.00, så litt på tv, gikk seg en skitur, hvilte litt middag, og så fant ut at det hadde vært hyggelig å besøke noen.

 

Ser dere poenget mitt?

[Anonym bruker]

Men når folk ringer og forlanger å få komme på besøk akkurat NÅ, da gjør de seg selv upopulære.

[Lemonia]

Si det til dem! Forklar dem at dagene er travle som småbarnsforeldre. Dere har liten tid på kvelder til å være sammen med barna og vil jo gjerne ha tid med dem også. Forklar at dere setter veldig pris på vennskapet, men at akkurat denne småbarnsperioden ville det være utrolig mye enklere om dere kunne sette tempoet litt.

[Anonym bruker]

Hvis du er så sliten, kanskje du TRENGER å komme deg ut? La mannen ta seg av husarbeidet en gang innimellom å gå å ha jentekveld på en kafe ellerno? Det er uttrolig deilig, bare prøv!

[Anonym bruker]

Nå skal vi omsider ha baby selv, men har lenge vært ett av få par igjen uten barn.. Vi synes det er veldig dumt at vi har sett enkelte av vennene våre lite etter at de fikk barn..

Vi har tilbudt oss ofte å være barnevakter (vi er jo veldig glad i barn og ønsker å hjelpe vennene våre) men kun ett par har takket ja til dette tilbudet en gang.

Vi foreslår ofte at vi kan treffe parene sammen med barna deres (altså på ettermiddagen) da vi forstår at de er trøtte på kvelden etter at ungene er lagt, men hører likevel sjeldent noe fra dem..

Ett vennepar har vært veldig flinke og inviterer oss på middag hos dem eller at vi har invitert dem hit. En helt vanlig ukedag med en helt vanlig middag, ikke noe ekstra stas eller kav, bare litt ekstra mat.. Dette er jo så koselig! For da får vi hilst på de små også!

Så moralen (og notat til meg selv når vi nå får en liten en) er å ikke stenge "barnløse" venner elelr vennepar ute, takke ja til hjelp og takke ja til den deilige avkoblingen det må være å hente i barnehage for så å dra rett til et vennepar hvor middagen venter! Men så spørs det jo da om vi får samme tilbudet, tviler litt i grunn..

Men uansett dere, de fleste "barnløse" venner ønsker å treffe dere, også sammen med barna deres!! Ikke steng de ute...

[Anonym bruker]

Jeg har ikke lest svarene du har fått. Jeg vill sagt fra om at tiden etter barna er lagt seg, trenger dere til å hvile alene, så dere ønsker ikke besøk da. Hvorfor må du gjøre forskjellige ting med de som ikke har barn enn de som har barn? Jeg ville gjort det samme med alle i fritiden min hvis jeg var deg. Hvis de som ikke har barn ol ikke ønsker å f.eks gå i parken, så er det deres valg. Men jeg ville inkludert alle vennene mine uansett hvordan min situasjon var.

[Anonym bruker]

Kanskje hun er en prøver? Står vel ingenting i reglene om at disse sidene er lukket for dem som ikke har barn?

[Anonym bruker]

Det er ganske mange av dere som ikke har ork, er sliten og trøtt til å kontkakt med barnløse venner. Er selv småbarnsmor og har vært gjennom den perioden, men å ikke ha kontakt med barnløse venner kunne aldri falle meg inn. Det må da være ganske sårende for motparten at du ikke vil ha kontakt. Har du et oppriktig ønske om å beholde venner så ofrer du en kveld på sofaen for veninnen din. Sofaen har du alikavell hver dag, men veninnen din har du ikke om du ikke orker kontakt. Noen ganger så blir venner borte når man får barn og disse ville kanske alikavell ha blitt borte. Noen ganger får man nye venner med eller uten barn. Alle vennene er gull verdt den dagen du trenger de, den dagen barna er blitt store. Du kan faktisk risikere å bli bestevenn med sofaen, om du ikke pleier kontakt med barnløse venner også. Livet består av mere enn "barnesnakk" det vil nok du også oppleve og da er det barnløse venner som får oss på riktig spor.

 

Mitt råd er at du bør pleie kontakten om du oppriktig ønsker å beholde vennskapet.

[3småtroll♥]

Vi har jo 3 barn på 7 år, 6 år og 22mnd.

Mannen min jobber em annenhver uke så den uken pleier jeg å holde meg hjemme...

 

Den andre uken som mannen min er hjemme så tar jeg meg en tur til en venninde av og til. Nå har jeg faktisk bare 1 venn igjen som ikke har barn, men hun kommer gjerne på besøk til meg også!

 

Jeg syns det er hyggeligå ha noen å dele sofa med jeg;) Vi snakker vel om gode venner her?! Er vel ikke noe problem å slenge seg nedpå sofaen og se på tv og prate om løst og fast en kveld?

 

Eneste min barnløse venn ikke helt skjønner er jo at jeg faktisk må opp tidlig selv om jeg ev. har fri dagen etter... Så når klokken er 23.30 eller senere må jeg gjerne si at jeg skal legge meg....

 

Men som sagt så er jo dette en god venn så det tåler hun jo å høre;)

[Anonym bruker]

Har ikke lest alle svarene dine.

 

Men hvorfor ikke innvolvere de barnløse vennene i aktivitetene. Feks på søndagene, om man er ute å aker eller lign. Be sammen venner, både med og ute barn. Det er da koselige det.

 

Selv har jeg aldri forstått hvorfor folk prioriterer vekk venner uten barn, man legger bare opp ting litt annerledes enn om de hadde hatt med seg barn...

 

Du kommer til å angre om du kutter de ut bare fordi du føler deg sliten.

I et vennskap må man gi og ta,snakk med de og legg litt godvilje til du og

[Anonym bruker]

Folk på denne siden har kravstore venner!

Mine venninner har jeg hatt i 15 år. Noen ganger går det månedsvis mellom hver gang vi snakkes. Vi treffes alle 10 kanskje en gang i året. Vi er voksne mennesker med karrierer, barn og forhold. Hvis det går lang tid mellom hver gang så blir da ingen sure for det.Vi er der for hverandre om det trengs, ikke fordi vi må, men fordi vi bryr oss om hverandre og har lyst. Tid spiller ikke inn. Heller ikke avstand.

 

Vennskap som preges av plikt blir jo bare slitsomme!

 

HI, kan du ikke snakke med dem og si at du er fryktelig sliten for tiden, men at du kommer sterkere tilbake senere?