Dunder Skrevet 8. mars 2010 #1 Skrevet 8. mars 2010 http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=598303. Kjenner meg ikke igjen i dette, selv om jeg forstår hva de mener. Men nå lever jeg i et veldig likestilt forhold, mannen min tar vel egentlig mer ansvar enn meg for både husarbeid og datteren vår, så jeg opplever ikke noe tidsklemme og er aldri spesielt sliten. Men på generellt grunnlag er det kanskje noe i det. Kvinner taper mye mer på å få barn enn det menn gjør. Mange forskere har pekt på at menn får barn som en berikelse i livet, de fortsetter sitt "livsprosjekt" (altså karriere og hobbyer o.l.) og putter barna inn der det passer. De bruker kanskje barna mer som "rekreasjon" og "selvrealisering". Mens kvinner gjerne må legge om livet sitt, og sliter med å følge opp karriere og fritid. De må endre mye mer på hverdagen sin, både jobbmessig og på andre måter. Men om nå dette stemmer - hva er så løsningen? Hvordan komme ut av det slik at menn og kvinner "ofrer" like mye?
Anonym bruker Skrevet 8. mars 2010 #2 Skrevet 8. mars 2010 Dersom mannen din tar mer ansvar for hjemmet og barnet deres enn du gjør, er forholdet deres langt fra likestilt.
Dunder Skrevet 8. mars 2010 Forfatter #3 Skrevet 8. mars 2010 Nå glemte jeg å nevne at jeg er gravid for øyeblikket. Vanligvis er vi kanskje mer liksetilt. Uansett finnes det mange kvinner som anser seg som likestilt selv om de gjør mer enn mannen.
Anonym bruker Skrevet 8. mars 2010 #4 Skrevet 8. mars 2010 Sikkert noen rødstrømper som har lyst til å halshugge meg nå, men syns ikke kvinner og menn skal ofre like mye. Tror det er mer naturlig for en kvinne og ta vare på et barn enn menn. Nå har jeg en mann som kanskje stiller opp mer enn andre menn. Og han har lagt om livet sitt for å få plass til et barn i det. Men tror både jeg, min mann og min sønn forstår at det er jeg som er den mest omsorgsfulle som holder styr på familielivet.
Anonym bruker Skrevet 8. mars 2010 #5 Skrevet 8. mars 2010 He he nei det er sant. Hverken gifte seg eller få barn faktisk:-) Alternativet er jo ikke noe særlig da, så lenge menn ikke kan få disse etterkommerene våre:-) Selv skulle jeg hverken gifte meg eller få barn, men det varte helt til jeg traff mannen min. Nå ville jeg ikke valgt meg et annet liv om jeg kunne. Det var han som ville ha barn og overtalte meg, men at morsrollen gjør kvinner mindre lykkelige enn menn tviler jeg på. ( i hverfall etter egen erfaring) Jeg er usikker på om vi kan bli helt likestilt så lenge menn ikke kan føde og amme.
Anonym bruker Skrevet 8. mars 2010 #6 Skrevet 8. mars 2010 Mye sant i den artikkelen faktisk, men virkelig likestilling har vi jo ikke før vi kvinner kan få de barna vi ønsker, men likevel være likestilte både i yrkeslivet og på hjemmebane.
Anonym bruker Skrevet 8. mars 2010 #7 Skrevet 8. mars 2010 Og hva med gleden av å faktisk få barn, være hjemme og kose med den, knytte seg til den? Alt handler om karriere. Men for all del, vi burde ikke tape økonomisk på det. Det kan svi senere i livet, ved samlivsbrudd osv...
Anonym bruker Skrevet 8. mars 2010 #8 Skrevet 8. mars 2010 Staten må vel ta den støyten. Desverre. Menn gjør det ikke.
Anonym bruker Skrevet 8. mars 2010 #9 Skrevet 8. mars 2010 For en dustete uttalelse. Ve tikke hvem som var mest psykopat av hun dama der og Valla
Gjest Skrevet 8. mars 2010 #10 Skrevet 8. mars 2010 Jeg har maattet legge om livsstil og ta andre karrierevalg enn jeg ville gjort uten barn mens jeg ser at mennene jeg jobber sammen med ikke har maattet det selv om de faar barn. "Problemet" mitt er jo nettopp at jeg oensker aa tilbringe tid med barna, jeg vil vaere der for dem og 150 dager reising i aaret er ikke forenlig med familieliv for min del .... men for mange menn er det visst det. Det jeg synes er rart er at det er mange mammaer der ute som synes det er greit at pappaen reiser hit og dit en tredjedel av aaret mens barna er smaa. Er ikke pappa viktig liksom? Hadde mannen min holdt paa slik hadde jeg stilt spoersmaalstegn ved hans prioriteringer i livet.
Granny Weatherwax Skrevet 8. mars 2010 #11 Skrevet 8. mars 2010 Er også enig i mye av det som står i artikkelen. Ser det på meg selv, jeg var alltid veldig opptatt av å få meg god utdannelse, god karriere og alt det der, så fikk jeg barn, og nå sitter jeg her i en offentlig deltidsstilling, venter nummer 3 og skal ha to års permisjon. Gleder meg til å være hjemme og alt det der, er lykkelig, men ser jo at jeg sakker veldig akterut karrieremessig i forhold til mannen min feks.
Anonym bruker Skrevet 8. mars 2010 #12 Skrevet 8. mars 2010 Mitt spørsmål er da: HVEM BØR DA FÅ BARN? Lite gjennomtenkt utsang av en politiker.
LillaGorilla♥♥ Skrevet 8. mars 2010 #13 Skrevet 8. mars 2010 Jeg er enig i mye i den artikkelen, og jeg ser poenget med den, men synes jo det er fryktelig satt på spissen og generaliserende. Det ER fakta at kvinner taper på å få barn, og at det er forventet at den eneste sanne lykken for ALLE kvinner skal være å få barn. Det er et press på kvinner om å være flinkest, best, og mest mulig moderlig. Samtidig får de det til å høres ut som om det å gifte seg å få barn er en skjebne verre enn døden, og at ALLE kvinner taper på dette og lever i ulykkelige forhold med menn som ikke gjør et kvekk og overlater alt ansvar for barna til dem. Og det er ikke tilfelle. Jeg lever i et veldig likestilt forhold selv, vi tjener noenlunde likt, deler likt på ansvaret for ungen vår (pappaen tar 5 mnd ulønnet perm i tillegg til fedrekvoten feks, så her er det han som 'taper' økonomisk), deler utgifter og i det hele tatt. Så jeg har ingenting å klage på. Vi har ikke blitt noe mindre likestilt etter at vi fikk barn, og jeg tviler på at det magisk endrer seg hvis vi gifter oss også. Jeg vil også si at jeg er MER lykkelig nå som jeg har barn, og jeg ØNSKER å bruke tid på barnet mitt. Min lykke ligger ikke i karriere. Så jeg synes de generaliserer noe voldsomt. Forøvrig synes jeg også mange skylder for mye på 'samfunnet' i forhold til dette- jeg mener man må gjøre noe aktivt selv for å bli mer likestilt. Man kan liksom ikke komme og klage over manglende likestilling i et forhold om man selv totalt mangler ryggrad og ikke tør sifra til mannen om at man ikke finner seg i at han overlater alt familieansvar til kona. På et eller annet tidspunkt må man da sette foten ned og ta ansvar for sin egen lykke. En annen ting er at dette presset om vellykkethet på alle arenaer er noe stort sett kvinner legger på seg selv- eller andre kvinner. Det er ikke alltid det kommer fra menn! Til sist- jeg synes likeVERD, dvs lik rett til å bestemme over seg selv, ta egne avgjørelser, lik lønn for likt arbeid og verdsettelse av de ulike rollene man har innen familien eller i arbeidslivet (enten det nå er typiske kvinneroller eller mannsroller), er mye viktigere enn å skulle være så LIKE og gjøre de samme tingene.
Dunder Skrevet 8. mars 2010 Forfatter #14 Skrevet 8. mars 2010 Nå tror jeg neppe Yssen mener at man ikke skal få barn, men hun setter fokus på at vi i 2010 fremdeles ikke er likestilt på hjemmebane, og at fornuften tilsier at kvinner ikke burde ønske seg barn. At kvinner likevel velger å få barn er jo selvfølgelig bra (og det synes sikkert Yssen også), man ser f.eks. i Italia at kvinner velger det bort, og det medfører store konsekvenser for det italienske samfunnet. Jeg er veldig enig med Kakla og Lilleva at kvinner bør være litt flinkere til selv å ta ansvar for å være likestilt i forholdet. Alt for mange "glemmer" å ta den diskusjonen med mannen på forhånd. Mange kvinner ser det som et ensidig gode at de får ta hele permisjonen, altså, at mannen ikke ønsker mer enn fedrekvota, i stedet for å se at dette kan være et symptom på at mannen kanskje ikke ser på familieliv som sin høyeste prioritet. Og mange "godtar" at mannen har en krevende jobb som gjør at han ikke kan bidra hjemme. Mens mange kvinner ser seg nødt til å skifte jobb når de får barn, så forventer de ikke det samme av mannen. Det er f.eks. vedlig utbredt at flyvertinner skifter jobb når de får små barn, for de vil naturlig nok ikke være borte fra barna lange perioder av gangen. Men hvor mange (mannlige) piloter gjør det samme? Sannsynligvis ingen, vil jeg påstå. Tror ikke det er så mange kvinner som ønsker å jobbe seg i hjel mens barna er små. Mange "anti-feminister" misforstår her. De tror feminister hater å være sammen med unga sine, og helst bare vil jobbe. Men det er ikke slik: Det mange peker på er at menn burde gjøre det samme, altså, at BEGGE foreldrene burde prioritere familieliv foran karriere.
Anonym bruker Skrevet 8. mars 2010 #15 Skrevet 8. mars 2010 Kvinner føder barn mens menn ikke gjør det, det er noe ingen av oss kan endre på. Så slike utspill blir bare fordummende. Hva vil de - at Norge skal dø ut mens andre folkeslag tar over? Ja, det er vel den ultimate likestilling.
Dunder Skrevet 8. mars 2010 Forfatter #16 Skrevet 8. mars 2010 Nå leser ikke du heller ordentlig, anonym. De sier ikke at kvinner ikke bør få barn, de sier at fornuften tilsier at kvinner ikke burde ØNSKE seg barn. De setter det bare på spissen. De mener at det er rart kvinner ikke krever mer likestilling i hjemmet.
Anonym bruker Skrevet 8. mars 2010 #17 Skrevet 8. mars 2010 Jeg leser ikke ordentlig? Så fortell meg... "kvinner med barn kommer dårligere ut på alle statistikker som måler penger, fritid, karriere og lykke mens det er omvendt for menn." Hva har penger, fritid, karriere og lykke med likestilling i hjemmet å gjøre? Det er du som vrir det dithen.
Anonym bruker Skrevet 8. mars 2010 #18 Skrevet 8. mars 2010 Hvorfor KREVE noe som helst? Jeg er en selvsikker, meget oppegående kvinne og for meg er det hverken et tap eller et nederlag å være "husmor" noen år mens barna er små. Jeg TAPER ingenting på det i mine øyne, jeg er en VINNER etter min skala for masse kvalitetstid og samvær med mine barn er det vikitgste for meg!! Jeg er lykkelig HVER ENESTE dag jeg slå opp øynene og kan leve det livet JEG alltid har sett for meg og drømt om. Å miste noen pensjonspoeng og tapt arbeidsinntekt noen år, er ikke et TAP for meg. Det er et VALG jeg har gjort og jeg føler meg OVERHODET ikke mindre likestilt eller mindre verdt enn noen mann eller kvinne i denne verden!!
Anonym bruker Skrevet 8. mars 2010 #20 Skrevet 8. mars 2010 Det er jeg helt enig i. Jeg synes at menn heller burde få barn.
Lemonia Skrevet 8. mars 2010 #21 Skrevet 8. mars 2010 Noe som vil hjelpe veldig på vei i forhold til likestilling er bedre fordeling av foreldrepermisjonen. En større del bør være øremerket far. Det vil kanskje bli litt rabalder nå fra de familiene hvor mor vil ha alt/det meste, men på sikt vil det være veldig positivt for samfunnet. Dessuten, det er ikke så veldig mange år siden det var helt utenkelig at menn skulle ha permisjon i det hele tatt, nå ser de fleste menn og kvinner det som en selvfølge at mannen tar sin del. Så folks meninger vil snu, noen ganger trenger enkelte bare en dytt i riktig retning.
Dunder Skrevet 8. mars 2010 Forfatter #22 Skrevet 8. mars 2010 Enig med lemonia. Folk var forøvrig også i mot røykeloven og at det skulle bli forbudt å slå barn. Argumentet var også her at folk må få tenke selv, og ikke bli styrt av myndighetene, nmen i dag er det vel ingen som mener vi bør fjerne disse ovene.
Dunder Skrevet 8. mars 2010 Forfatter #23 Skrevet 8. mars 2010 Fritid og lykke har da veldig mye med likestilling i hjemmet å gjøre. Statistikken viser at kvinner med barn har mindre fritid enn menn med barn. Dette er fordi arbeidsoppgavene i hjemmet ikke er jevnt fordelt. Og husarbeid har vel aldri gjort noen lykkelig.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå