inspirert av artikler om likestilling/morsrollen

[Gjest]

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=598303

http://www.aftenposten.no/kul_und/article3553956.ece

http://www.aftenposten.no/leve/article3546672.ece

 

Kunne jeg velge hadde jeg vært hjemmeværende. Med pensjonssparing og egne sparepenger på bok.

 

Å flytte til ett utkantstrøk og inn i en bolig som ikke er helt oppdatert for å få det til å gå økonomisk rundt- det er ikke aktuelt. Så hvor mye jeg hadde vært villig til å ofre for å være hjemmeværende er jeg ikke sikker på. Men økomnomisk trygghet om vi skulle oppleve å skilles e.t.c hadde ihvertfall ikke vært noe jeg ville gitt avkall på.

 

Har alltid trodd at jeg ville stått på barrikadene for å få jobbe. Nå er jeg bare sliten og overarbeidet. Ønsker mer tid med familien, ønsker å ha ett velstelt hjem og god tid til å lage middag. Hjernen min prioriterer ikke på samme måte som før rett og slett. Uten at jeg føler jeg har blitt presset inn i en morsrolle jeg ikke vil ha.

 

Hva tenker dere? Hvordan ville dere valgt hvis det ikke lå økonomiske hindringer i veien?

[Mrs. Bouquet]

Jeg har valgt å være hjemmeværende. Har hatt en drøm om det siden jeg var ganske ung selv. har selv hatt foreldre som jobbet fullt og det gikk egentlig ut over meg fordi jeg fikk for mye ansvar som barn. Jeg vet ikke hvor mye jeg hadde vært villig til å ofre økonomisk for å være hjemmeværende, vi klarer oss bra. Vi har tenkt på framtida og sansynligheten for at jeg vil slite økonomisk som skilt eller pensjonist er ikke større enn hvilken som helst mann/kvinne som gjør karriere hele sitt voksne liv.