Anonym bruker Skrevet 8. mars 2010 #1 Skrevet 8. mars 2010 Og har nok vært det i mangen år - jeg har en flott ektemann, barn og ellers en tilsynelatende velfungerende familie...... Også er det han andre da.....har vært betatt av han i årevis, men gjemt på en hemmelig spesiell plass i hjerte mitt. Når vi bare møtes random på nøytral grunn så kan jeg holde følelsene i sjakk - gjemme de i betatt kassen, og la de ligge der, Men har nettopp tilbragt masse tid med denne mannen, og vet at han er vakker, kjekk, søt, smart, snill, snill, koselig, og utrolig tiltrekkende. Kjenner jeg smelter i hele meg, og tanken på han blir vanskelig å skyve til side..... Men - et liv med han? Er ikke så sikkert på at det blir så perfekt som jeg innbiller meg? Han har en jobb med veldig merkelig døgnrytme......jeg har barn (flere) fra før, han og min mann kjenner hverandre, han har vært singel lenge lenge lenge...., og - det er jo ikke akkurat sånn at jeg misliker mannen min heller :-/ Mer som en undring og betraktning over hva som kunne vært dersom jeg hadde valgt "den andre veien" den gangen for lenge siden..... Hvorfor må kjærligheten være sånn at man må ta fornuftshensyn? Kaster jeg bort livet mitt? Min lykke? Er jeg ulykkelig? I grunn ikke,,,,,Hva er prisen å betale for å bli el bryte ut? Om jeg tror han liker meg? Tror det ja......vi trenger egentlig ikke snakke så mye, bare se på hverandre og vite.....ved klem el annen fysisk aktivitet så er den spenningen der - elektrisiteten som vi husker fra man var tenåringer..... Usj...... idag skulle jeg gjerne vært fjorten og bekymringsfri igjen.......
Anonym bruker Skrevet 8. mars 2010 #2 Skrevet 8. mars 2010 Så lenge du ikke er "slem" med din mann,så kan det hende det kun er sunt for forholdet deres,tror det er mange som har det sånn til tider,mangel på spenning i tilværelsen kanskje?
Anonym bruker Skrevet 8. mars 2010 #3 Skrevet 8. mars 2010 Herregud, HI, har du lest litt for mye husmorromaner i det siste?? Var voldsomt så svulmende beskrivelse gitt. Men, jeg skjønner deg. Er i samme situasjon. Er ikke sikker enda på hva jg skal gjøre med det selv, så jeg har desverre ingen gode råd å gi deg.
Anonym bruker Skrevet 8. mars 2010 #4 Skrevet 8. mars 2010 Husmorromaner faktisk...aldri lest ....men ser poenget ditt *glise*. Bare tungt og vanskelig, og når hverdagen butter litt imot så kan man lett falle i fella - "husmorroman" fella. Og han andre - han har vært i livet mitt de 15, 16, 17 årene, og ble valgt bort til fordel for ektemannen min på et tidspunkt.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå