Da sitter jeg her alene...

[Anonym bruker]

Mannen min dro for en halvtime siden og jeg er igjen med ungene. Trodde det skulle være greit, men jeg har bare lyst til å grine. Tenker på de gode, nydelige barna våre, som kanskje blir skilsmissebarn. Hadde det enda vært masse krangling, eller noen andre inne i bildet, så hadde det kanskje vært lettere å leve med, på et vis, men mannen min er rett og slett ikke sikker på om det er meg han vil ha lenger og det svir. Det er som om noen har røsket hjertet ut av brystet på meg og tråkket på det.

[Gjest]

Akkurat som om jeg skulle sagt det selv for noen månder siden (tenker sånn fortsatt dessverre)...

Følelsen min var å sitte igjen å føle meg verdiløs...hvorfor plutselig skulle jeg ikke være bra nok lenger!

 

Det er ikke noe kjekk situasjon i det hele tatt!

Føler virkelig med deg...

[Tommage♀♂]

Sånn er det her også, bare at det er jeg som går. Jeg elsker ham bare ikke mer. Kunne sagt så mye mer, men for å unngå uvennskap holder jeg meg til det.

 

Jeg ser at det er vondt for ham, og det gjør det klart vanskligere for meg å gå. Men om jeg blir vet jeg at jeg aldri blir lykkelig! Jeg vil at barna mine skal vokse opp med en mor som kan smile av ekte glede, ikke en som leker happy family.

 

Det er ikke gøy å være den som går heller, for her er det heller ikke krangling eller utroskap.

 

Klem til dere som opplever å bli forlatt!

[Anonym bruker]

Er dessverre i samme båt her, ikke utroskap eller krangling, bare mannen min som ikke lenger hadde annet enn vennskaplige følelser for meg. Nå har det gått et halvt år, og det skjærer fortsatt i hjertet mitt hver gang jeg ser ham, og det blir jo ganske ofte pga to forskjellige samværsordninger med barna (pga alder).. Men nå har jeg ihvertfall dager hvor jeg ser at jeg kan få et bra liv også uten ham, så det blir bedre, sakte men sikkert.

[Gjest]

Anonym 08:26

 

Kan jeg bare spørre hvordan du takler å se han ofte?

Bf her skal snart begynne å ha minsten, og da blir det 2 forskjellige samværsordninger her også. Og jeg gruer meg så ille til å måtte se han oftere.

Er et halvt år siden det virkelig ble slutt mellom bf og meg også (han vinglet frem og tilbake en god stund) og jeg blir gråtekvalt hver gang jeg ser han / tenker på han / unga prater om han.

[Anonym bruker]

Hei Verona,

Kan vel ikke si at jeg har taklet det, men du vet, vi kvinner gjør det vi må. tenker hele tiden på hva som er barnas beste, også prøver jeg å følge det. Men jeg merker at jeg ofte er veldig kald eller avvisende. Snakker minst mulig. Han veit veldig godt hvor han har meg, har ikke lagt skjul på at jeg ikke ville at han skulle gå, men nå når han er så fast bestemt på at han ikke vil leve sammen med meg, gir jeg ham minst mulig. De gangene vi "leker familie", tilbringer tid sammen med barna, blir jeg veldig trist etterpå, men holder maska mens vi er med barna.

 

Sånn praktisk, så var jeg her sammen med ham under samværene de første ukene. Nå trekker jeg meg mer og mer unna, finner ofte på noe de to/tre timene han er her, så får han vært alene med lillen uten innblanding fra meg, og jeg slipper å se ham (gjør det ikke akkurat bedre for kjærlighetssorgen å se ham med lillen).

[Jeg har nå 2 sjefer i huset.]

Jeg føler veldig med deg. Pappan til barna flyttet fra oss for ett år siden . Enda er det vanskleig. Men går lettere etter vi valgte å flytte fra huset vi hadde sammen. Vet virkelig hva du går igjennom.

[nickoline og supermann]

Jeg har bare vært sammen med kjæresten min 1 år, men har det på samme måte.

Ingen problemer, han sier jeg er verdens søteste, snilleste. Ja, jeg er jo helt topp???

 

3. gangen på 6 mnd nå.

Jeg gir enda ikke opp, men nå holder jeg meg langt unna. Ringer ikke, sender ikke sms, sender ikke mail og henter foreløpig ikke tingene mine.

 

De 2 andre gangene har han nemlig bedt meg om ikke å dra igjen.

Nå orker jeg ikke en runde til. Gir han litt tid,. Enten så kommer han tilbake ellers er min store kjærlighet borte for alltid...

 

Ja, det hadde vært bedre å få juling. Da hadde det som gjorde vondt vært lett å lokalisere...

 

Stooooor klem fra meg!

[nickoline og supermann]

http://www.kvinneguiden.no/artikler/derfor_forelsker_han_seg-/53961

 

Jeg har visst gjort mye feil:(

Jeg har dog ikke rota i tingene hans:)

[Anonym bruker]

... og min krampaktige "jeggreieraltselvnåsomduikkevilhamegfår duhellerikkemåkeellerskruilyspærer"-oppvisning funker heller ikke ...

 

Jeg har også sjekket telefonen hans (jeg gremmes) da jeg ikke trodde på at det ikke var en ny inne i bildet.

 

Jeg får sminke meg litt og farge håret ...

[nickoline og supermann]

Jeg klarer meg også fint selv:)

 

Det er da jaggu bra vi kan skru i ei lyspære... Eksen til "min" ringte for å få skiftet dekk og hjelp til snømåking. Det fikk han lov til. Jeg fiksa det sjøl jeg... , men ser jo at hvis det sånn det funker så burde jeg bedt om hjelp jeg også