blæh.....føler meg så mislykket.......klageklage....

[Anonym bruker]

Føler jeg ikke har kontroll på noe i livet mitt.... Er alene med to nydelige barn,ingen utdannelse,ingen mann,ingen bil,leier leilighet... Huset ser ikke ut.... Har ingen spesiell stil, alt er bare plassert i samme hus... Bilder henger litt hipp som haps, stuen er full av babyleker, lister mangler rundtom på gulvet osv... Det ser rett og slett slaurete og fattig ut... Rommet til den eldste er totalt ute av kontroll! Det flyter med leker og ark og klær over alt... Får aldri tid til å ta tak i det.... Når jeg en sjelden gang har fått orden på noe sklir det ut i løpet av en uke likevel..... For ikke å snakke om klesskapet mitt og alle sokkene som ligger parløs i skuffen. uff......

Tror jeg begynner vårrengjøringen med å kaste absolutt alt av rot!!

Blir såå stresset av rotet som er rundtom....

Og så skulle kjøkkenet vært vasket, gulvene skulle vært vasket, gangen skulle vært malt....

Jeg strekker ikke til i det hele tatt føler jeg.... Føler alle ser på meg som en stor vits.......

 

Dette ble altfor langt...... *sukk*

[Anonym bruker]

Men så ta deg sammen da menneske og gjør noe med det, med deg selv og med livet ditt

[Anonym bruker]

Ja men kjære deg, du gjør jo en viktig jobb!! du oppdrar to barn helt alene. Jeg var alenemor til min eldste i 3 år, helt til jeg møtte sambo, jeg skjønner hva du mener! Som alenemor strekker man ikke til, men så lenge barna er mette og trygge synes jeg du skal lappe deg selv på skuldra ;-)

 

 

[Anonym bruker]

Mislykket er du nok ikke! Du tar jo også vare på to barn, å klart det er jobb.

Men litt tiltaksløs høres du ut..

 

Er selv alenemor, men leiligheten får ikke lov til å se ut som du forklarer uansett. Her blir oppvasken tatt når vi er ferdig med å spise, å vi må begge to rydde opp etter oss.

 

Nå som du føler at du henger etter med så mye blir det klart en del jobb. Men når du først har fått det på stell så burde du jobbe litt med å holde det litt ryddig.

Å det er så deilig når man først har fått orden på rommene! Sett barna i sving )

[Anonym bruker]

20:38

"Sett barna i sving"? Hva vet du om hvor gamle barne hennes er? Jeg er selv alene med to små barn, den ene en baby, og jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver, HI. Men vet du hva? Her får husarbeid være husarbeid en stund, ingen dør av at det er rotete, jeg har bare ikke kjangs til å komme ovenpå igjen. Det hender seg en gang iblant at jeg får ånden over meg når barna sover, og da tar jeg et skippertak. Ikke stress! :-)

[Anonym bruker]

Siden du klarer å ta vare på de to barna dine så er du ikke mislykket!!

 

Når det gjelder rot og sånn, så kjenner jeg meg igjen.. Hos oss blir det ofte rotete (selvom jeg har en mann som hjelper til). Vi har ikke så god råd, og leiligheten er liten. Det jeg føler har hjulpet oss er å ha masse hyller og andre oppbevaringsmøbler så det meste av tingene har et "hjem". I tillegg har vi gått i gjennom leiligheten, rom for rom, og kastet en hel masse. Det er mye vi hadde som ikke vi brukte, og da er det bedre å selge/gi bort/kaste. Jeg føler hvertfall det har hjulpet oss mye med å holde det noenlunde ryddig her.

 

Uansett, så tar ikke barna noen skade av litt rot.

[Anonym bruker]

Nei jeg vet ikke hvor gamle barna er, men det gjør ikke du heller! =P Så da må det jo være lov å nevne det eller, siden HI ikke nevnte noe om alder i innlegget. Et av barna er sikkert uansett gamelt nok til å bli med å rydde litt.

 

Nå skrev vel HI dette innlegget fordi hun ikke var fornøyd med situasjonen. Da er det jo greit at andre kan gi henne et lite puff, eller hvertfall prøve ved å fortelle hvordan andre gjør det. Trodde det var meningen med å skrive her inne.

Så lenge man holder seg sakelig så klart )

[Anonym bruker]

Vet du hva, det går nok fint:)

 

Kan gi deg noen tips så du kan begynne i det små

 

Kjøp en rull med søppelsekker, og ta deg en runde med 1, start i ett rom og bare gå raskt over, hiv det du kan i sekken. Vær brutal, ikke tenk for mye. Om du vil tar du med deg en plastkurv eller noe sånt ved siden av, sånn at du omså kan hive oppi ting du finner som du vet du må ta vare på. Ta ett og ett rom, eller alle rommene på en gang, alt etter hva du orker:)

 

Ikke gjør så mye ut av det, men bare kast det du ser kan kastes. Det er sikkert en hel del. Ikke tenk så mye på gjenvinning og slikt i første runde. Ødelagte leker, klær ting og tang.

 

Så kan du ta deg en runde og se hva som ikke passer i de enkelte rommene. F.eks barnas leker på ditt soverom... badeting på badet, kjøkkenting og på kjøkkenet.

 

Når du ser på tv så sorterer du sokker, og kaster de med hull på Når du vasker klær legger du unna det som er for smått, så gir du det bort eller lagrer det hensiktsmessig om du ønsker det.

 

Så begynner dere å ta oppvasken etterhvert. Prøv å engasjere ungene i dette, la de være med på å rydde etter seg, om de er gamle nok:)

 

Jif-moppesystemet er en genial oppfinnelse. Ha den stående fremme sånn at det er lett å feie over gulvet ved behov:)

 

Lag deg ett godt system over hvor du vil ha ting, og tenk praktisk!

 

Det med uferdige ting i leiligheten, skriv deg en liste og lever huseier og be h-n ta en sjekk på det.

 

Stil er da ikke viktig! Det viktigste er at man gjør det beste ut av det man har:) Vi har også masse hummer og kanari, men det gjør da vel ingenting!

 

Du er da ingen "vits" som du kaller deg selv:) Du er en mamma som er litt sliten og føler at ting vinner over deg. Men du skal se at om du klarer å finne ett system som fungerer for deg, og du makter å holde orden, så skal du se du får det letter selv også!

 

Jeg har måttet virkelig ta tak, og har ryddet og kastet maks, både fra skuffer og skap. Og det hjelper masse.

 

Ellers er mitt siste tips å finne deg noe bedre å leie, og benytte flyttinga til å skaffe deg orden;)

 

Lykke til:)

[Anonym bruker]

Slenger med noen tips til til en allerde super liste her:

 

Rydd ting rett i bokser. Eks lekene i en lekeboks som skal til soverommet, klær til soverommet osv.

 

En dag så "angriper" stua, får orden på den, en annen dag så angriper du soverommet, så kjøkknet osvosv..

 

Gi ting en plass og vær disipliner på å sette det på plass.

 

Bildene kan ha lik ramme, så blir det mer orden med engang.

Et teppe og noen puter i lik stil gir inntrykk av organisert kaos.

 

Etterhvert når ting er under kontroll så tar du 15-30 effektive minutter hver morgen og hver kveld til rydding.

 

 

[Anonym bruker]

Kjøre, kjære HI. Jeg kjenner meg igjen i det du skriver.

Jeg er 23år, har 3årig utdannelse og en god jobb. Jeg eier leilighet, gjenomført fra ende til annen (er veldig interiør interessert dag) og eier relativit ny bil. Jeg og dog alene med en 2åring, og har ingen mann. Men jeg er lykkelig, og meget tilfreds med det livet vi lever. Kan jeg klare det, kan du klare det! - Det vet du!

 

Start med leiligheten, er du hjemme på dagtid når barna er i bhg? Eventuelt har "barnefri" en dag eller helg? Kveldstid? Sett av tid. Ta et og et rom, sett på musikk, kast, soter, kast og organiser. Der det er husrom, er det hjerterom- uavhengig i om alt matcher:)

 

Se gjenom økonmien din, er det noe du kan stramme inn på? Har du er budsjett, oversikt over alt som kommer inn og går ut? hvis ikke, start med dette. Utrolig for mye kapital man kan frigjøre, dersom man er bevist.

 

Utdanning, er det noe du vil? Har du jobb? Er det eventuelt muligheter for å ta kurser gjenom jobben? Dersom du ikke ønsker å begynne på utdanning, finnes det flere jobber som bare krever 3årig videregående.

 

Ta hver dag om gangen, det er utrolig hvor mye underverk det kan gjøre å legge seg tidligere, våkne uthvilt, spise frokost og tenke at dette skal bli en fantastisk dag. Hvor heldig man er som som har skjønne barn, selvom dagene noen ganger er tunge, og man har lyst til å kaste de ut vinduet (tro meg, jeg tenker det hver 3.dag). Men de små øyeblikkene, hvor alt er fryd og gammen og man kan gjøre noe kjekt sammen, kose på sofaen, gå en tur, male tegne eller hva det måtte være- de veier opp for alt sammen.

 

Og når det gjelder mann- vi klarer oss uten;)

 

Husk at du selv er ansvarlig for din egen lykke, det nytter å gjøre små forandringer, hvis man bare vil:)

[Anonym bruker]

Tusen takk for mange gode råd!

Jeg pleier i grunn ikke være så negativ,men i dag har alt gått skeis. Og brukte en time for å få minsten til å sove,det vil si at storesøster blir sen i seng også. Hjalp med en liten utblåsning.. Det som egentlig toppet det hele var å gå på besøk til min nyutdannete søster som nettopp har kjøpt leilighet sammen med typen som hun nettopp har giftet seg med..,Alt var så fint der. *sukk* Gjennomført stil og alt på stell.. Og så hadde de besøk av enda mer perfekte vennepar.. Da føler man seg litt ensom og mislykket. Men det er faktisk veldig sant-mann klarer jeg meg fint uten!

Jeg rydder selvfølgelig etter oss, rydder faktisk hele dagen! Men det hjelper jo ikke.

Minstemann (1 år) har ikke eget rom så lekene hans er fordelt på stuen,mitt soverom og storesøster(6 år) sitt rom.

Hun er absolutt stor nok til å hjelpe til her hjemme, har prøvd det flere ganger. Hun synes det er gøy de første dagene så gidd hun ikke mer. Og da er det lettere å gjøre det selv enn å bruke tiden på å mase på henne.

Men nå må jeg ta det opp igjen med hun, skal jo liksom oppdra disse små til å bli selvstendige mennesker.

Minsten synes det er kjempegøy å hjelpe til.

Han dekker bordet med meg, kaster småting i bosset, hjelper meg å tømme oppvaskemaskinen og elsker å gå rundt med en klut å "vaske" ting.. Så lenge det varer..

Det som er problemet er å få tid til de litt større prosjekter, som dette rommet man ikke ser enden på, eller alt det andre man skulle gjort men ikke finner tiden til. Så går jeg rundt å irriterer meg over det helt til alt bare topper seg.. Banefaren har ikke samvær med de så har aldri "frihelg".

Alt i alt har jeg det heelt supert med mine to små.

Er begynt å ta lappen, men mangler penger akkurat nå så har et lite opphold. Og så tenker jeg å studere. Så jeg har en liten plan.

Minsten begynner mest sannsynlig i bhg i august. Vil kose meg mest mulig med han frem til det,siden jeg har muligheten. Tiden går så altfor fort!

Føler meg ikke såå mislykket som for noen timer siden,(var ganske deppa da) men vet fortsatt at noen ser på meg uten respekt fordi jeg er alenemor,på stønader fra nav og uten utdannelse. Men det er nå bare sånn det er blitt. Ingenting å gjøre med det nå!

Jeg er enda ung og kan gjøre masse med livet mitt. :)

*prøver å være positiv*

[Anonym bruker]

Når jeg leser dette lurer jeg på hvordan en del kan planlegge å bli alenemødre (snakker ikke om HI her), for å få en tilværelse som dette.

[Anonym bruker]

Hva mener du med "en tilværelse som dette"??

[Anonym bruker]

Tror nok ikke det er så mange som planlegger å bli alenemødre.

[Anonym bruker]

GI deg selv et spark i ræva..Se gjerne gårsdagens episode "På tur med Monsen"....DER var det noen som VIRKELIG ikke ga opp gitt

 

 

Etter det så skal du ha TV og Data-forbud i en måned..SÅ skal du se du får frigjort nok tid til studier, jobb, husarbeid og lek og moro med barna..Believe you me.....

 

Slutt og synes synd på deg selv og GJØR noe menneske..GJØR noe.... Rotet forsvinner ikke med ås itte og se på det og synes synd på seg selv for at man skal rydde opp..Rydding kan gjøres til en koselig aktivitet/lek sammen med barna..Faktisk....

 

DU starter liskom med "Ingen jobb, inge utdanning";- men ender opp med å fokusere på rotete hjem..Jeg tror du bruker det som unnskyldning for å slippe og tenke på utdanning og jobb.:Hvordan skal du, som har det så travelt at du ikke rekker å rydde hjemme, ha TID til utdannelse og jobb liksom..ALene er du også, med barna....Nei, stakkar deg..

 

Vet du hva..Mange alenemødre greier jobb, studier og husarbeid utmerket..Det er snakk om å prioritere døgnets timer....Jeg har selv tatt deltidsstudier, jobbet 100%, hatt to barn,- har mann da,- men i tilegg så var barna på en aktivitet hver sin kveld, jeg har som regel møter en kveld i uka, mannen jobber annenvher kveld,jeg trener minst 1 time hver dag, huset blir vasket over en gagn i uka. vi har som mål og dra på besøk til et vennepar eller famili eminst 2 ganger i uka....

 

Det er ikke noe problem så lenge vi slår av TV og data.....Det var vår start på et liv med bedre tid, mindre stress, i tillegg rakk vi over mye, mye mer...

 

 

 

[Anonym bruker]

Ja, vet du hva. Jeg kunne også lagt meg ned og begravet meg. Jeg var bare 20 da mitt barn ble født.Var alene hele veien. De første to årene av livet henns studerte jeg+ jobbet ettermiddager og helger. Da jeg var 22år hadde jeg kjøpt egen leilighet, inredet akkurat slik jeg ville ha den, med matching og kos. Kjøpt egen bil, relativit ny også. Og hadde fast jobb og stabil inntekt. I tillegg til alt, var jeg en oppegående mor, som likte å være sammen med barnet mitt, det var alltid ryddig og rent hjemme hos oss. Hadde ikke jeg villet noe i livet mitt, så hadde jeg også bare lagt meg ned. Men det nytter, om en bare vil