Sliter med foreldrene mine...Langt..

[Anonym bruker]

De er verdens snilleste, men de er ganske snevre til tider.. De hjelper oss å hente ungene i barnehagen noen dager i uka og sånt.

Jeg får hele tiden følelsen av at all hjelp kommer med baktanke, jeg må gi noe tilbake.. Den følelsen sitter jeg alltid med. De spør aldri om noe, men det hjelper lite på mine følelser.

De vil ikke være barnevakt for ungene våre. De mener at kjærestetid er noe som ikke finnes, det å pleie kjærligheten er noe nymotens fordi man skal pleie familien først. Og det er jeg helt enig i, vi er jo stort sett bare oss og ungene. Eller finner på ting med andre familier.

Men det hadde vært så deilig å gått ut å spise middag og gått på kino! Ikke for å pleie kjærligheten men for å rett og slett gjøre noe annet! Vi jobber begge to og har en hektisk hverdag.. Vi har absolutt ikke lyst å reise på helgetur eller bort på ferie, for det blir for lenge. Vi vil ha den verdifulle tiden med ungene våre. Men en kveld, ei natt hadde vært så deilig!

Hvordan kan jeg få de til å forstå uten å få ravnsvart samvittighet? Jeg har selvsagt prøvd å snakke med de.. Og får beskjed om at jeg er så utakkenemmelig og bare tenker på meg selv. Jeg må jo forstå at de også er slitne (min mor er kronisk syk).

Og ja, jeg forstår det. Derfor spør jeg heller ikke om noe! De kommer hele tiden med den at fritid er for ungene.. Og det forstår jeg.. Men litt avveksling hadde ikke gjort noe.. Jeg føler jeg trenger å puste, komme litt ut av hverdagen i noen skarve timer.

[Anonym bruker]

Det er jo verdens beste hjelp at noen henter i barnehage, og det er mer verdt enn barnevakt. Skaff dere en annen barnevakt! De trenger jo ikke engang å vite det. Dere to pleier forholdet et par ganger. Har dere venner med barn så bytt barnevakt. Du sitter hos dem en kveld, og en av de hos dere en annen kveld. Vi har ikke foreldre i nærheten og vil være sammen med de når vi får besøk, og vi allierer oss med andre i samme situasjon.

[Anonym bruker]

Vet du, ikke forvent at foreldrene dine skal passe barna deres. Flott at de henter barna i barnehagen noen dager i uke. Såklart når man hjelper noen forventer man gjerne noe tilbake, kanskje en dag de trenger hjelp til noe og dere må trø til.

 

Hva hvis det hadde vært dere som hadde hjulpet de ofte med enkelte ting, hadde ikke dere forventet noe tilbake? Jeg tenker ikke på penger eller slike ting, Men hvis man stiller opp for noen skulle det bare mangle at de skal stille opp tilbake en eller annen gang.

 

Hvis dere vil ha kjærestetid, så skaff dere en fast barnevakt.

 

Etter å ha lest her inne gruer jeg meg skikkelig til å bli bestemor, da skal man stille opp i tide og utide å sitte barnevakt. Nei når vi blir gamle skal vi bestemme selv hva vi vil.

[Anonym bruker]

Synes du er seriøst utakknemlig. De hjelper dere flere dager i uka og du er sur fordi de ikke vil sitte barnevakt i tillegg.

 

Det er dere som har fått barn og dere som må ta dere av dem, og selv ansette barnevakter når dere trenger det. Besteforeldregenerasjonen er ferdige med sin tid som foreldre og nå er det deres privilegium å kun gjøre de tingene de har lyst til i forhold til barnebarna.